Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
12

Ramadan

Jeg kjenner ikke mange muslimer. Men jeg kjenner noen. Og jeg kjenner dem godt nok til å diskutere både politikk og religion med dem.

Publisert: 20. jul 2018 / 798 visninger.

Det var under ramadan vi ­hadde den første varmebølgen. Da ølkranene­ sto på vidt gap til langt på natt. Men ikke for muslimene. For de fastet fra soloppgang til solnedgang. Da verken spiste de eller drakk de. Jeg tenkte: Det går ikke an. Det går ikke an å greie seg uten vann i varmen.

Da jeg litt forsiktig forhørte meg, var jeg forberedt på å høre klagesanger om hvor tåpelig denne fasten egentlig er, og overveielser omkring religiøs plikter som ikke tar hensyn til de mest innlysende ­menneskelige behov. Og så trodde jeg at de nå ikke tok fasten sin så alvorlig som det kunne høres ut, men lempet litt her og der – sånn etter eget forgodtbefinnende.­ Jeg så for meg at de hadde et nokså ­avslappet forhold til sine religiøse plikter.

Men det var ikke slik. 

De muslimene jeg snakket med, de overholdt fasten, og de var stolte av det. De fortalte om overgangsvansker i starten, men like mye om tilvenning. Men de var aller mest opptatt av hvor sunt det var å faste. Fettet omkring leveren ble redusert, kroppsvekta gikk ned, og sinnet ble mer årvåkent enn ellers. De fortalte det med et smil om munnen.

På lag med livet. 

De overbeviste meg ikke om ramadans fortreffelighet. Men de fikk meg til å stusse over den positive omgangen med strenge religiøse krav. For her sto ikke religionen i vegen og stengte. Tvert imot var religionen på lag med livet­. Det ble opplevd som livsfremmende å ­pålegge seg selv restriksjoner.

Jeg ble forbløffet fordi jeg har blitt så fortrolig med en religionskritikk som bare leter etter alt det gale ved religionen. Som nesten litt sykelig jakter på all den elendighet som religionen har forårsaket opp gjennom tidene. Arnulf Øverlands spott har satt seg i veggene våre. Sammen med mange andre har han fått oss til å tenke at religionen er like fordummende som den er livshemmende.

Møtet med islam viste meg noe annet. Midt oppi all den radikaliserte islam vi daglig støter på, og som framstår som både frastøtende og menneskefiendtlig, traff jeg på en religiøs praksis som oppfattet seg selv som livsfremmende, for de som praktiserte den.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, det er at det er umulig å holde seg med religion dersom en ikke trenger den.

Jeg fortsetter ikke å gå til gudstjeneste hvis jeg ikke får noe ut av det. Jeg lar ikke mine barn døpe dersom jeg ikke tenker det er livsfremmende for dem å ha et fast forankringspunkt i livet. Jeg pålegger meg ikke restriksjoner hvis jeg ikke tror det er godt for noe.

Frigjørende avkall.

Kanskje er det her tampen brenner aller mest. Omkring de selvvalgte begrensningene. Jeg kunne like gjerne sagt: Omkring den selvdefinerte friheten. For vi har vennet oss til å tenke at frihet, det er å bryte grenser, bryte tabuer­, følge egen lyst i ett og alt.

Men frihet, det kan jo like gjerne bestå i å gi avkall på.

Gi avkall på? Ja, for eksempel teste ut hva som ville skjedd med meg den varme sommerkvelden da alle drakk øl – bortsett fra meg.

Jeg tror ikke jeg ville bli glad sånn uten videre. Men jeg vil ikke se bort fra at det i etterkant kunne gitt en slags tilfredstillelse å kunne si: Jeg valgte det faktisk selv.

Trykket i Vårt Land 20. juli 2018

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.
Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Det forteller man da i solide kristne miljøer hele tiden.

4 liker  
Kommentar #2

Per Steinar Runde

208 innlegg  2476 kommentarer

Ingen grunn for kristne til å prise islam

Publisert 5 måneder siden

Det er ikkje dei kristne, men sekulære kulturradikalarar som har gått i bresjen for fleire av dei hedonistiske innslaga i dagens vestlege kultur. Sjølv om Paulus forkynte fridom, skreiv han også at den som syndar, er slave under synda. Og i første brevet til Timoteus seier han at gudlegdom er gagnleg til alt, og har lovnad både for livet som er no og det som skal kome. 

Verken Jesus eller kyrkja avskaffa fasta. Ho er framleis ein del av kyrkjeåret og kan gjennomførast både i milde og strenge variantar. På dei fleste område i livet er det likevel best å halde seg til den gyldne mellomveg. 

Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

10 liker  
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  932 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Å halde fram lovreligionen islam som ideal når vi kan forkynne Kristus, er ikkje eingong å gå over bekken etter vatn, men å indirekte seie det er bra å ta på seg sjølv, og pålegge andre, lovtrelldommens forbanning.

Eg veit ikkje om dette var mynta direkte på innlegget, men mitt inntrykk er at i alle høve Vårt Land  sine journalistar og mange  kristne lenge har idyllisert og idolisert Ramadan som noko kristne bør ha den djupaste respekt for som eit uttrykk for kor alvorleg  muslimar tek si gudstru og dermed kan stå som eit førebilete for kristne og. Den muslimske fasten vert nok praktisert ulikt av muslimane og, men som "massebevegelse" er det eit effektivt regelverk som  og vert utnytta både religiøst og politisk til å halde kontroll over ummaens medlemmer og til å markere og demonstrere makt og markere  avstand og fremje krav overfor majoritetssamfunna i Vesten. Faste kan vel være sunt, men ikkje når det ligg religiøs tvang bak. Ramadan er så langt frå kristen friheit ein kan kome, og slavebind og trellbind menneske til å underleggje seg religiøsitet og religiøse lover og krav som kristendommen etter mitt syn  er kjemisk fri for. At kristne vil promotere og snakke fint om Ramadanfasten er antikristendom og fremjer ei slavebindande gudstru der ein v.h.a. ytre middel skal tilfredstille og blidgjere  ein autoritær gud som aldri heilt kan bli nøgd med deg.  

Dei som bør kritiserast er ikkje den enkelte muslim som berre gjer det ein er pålagd, nokre med glede andre av tvang eller tradisjon. Dei er det ikke opp til oss å fordømme, men dei religiøse leiarane, imamane ,og den religiøse og politiske ideologien dei forfektar og administrerer ,må tole den kritikk einkvar religion og isme i eit vestleg samfunn må vere underlagt. Berøringsangst og naiivsme frå både sekulære liberale og kristne gjev ingen reformasjon på dette feltet.

 

1 liker  
Kommentar #4

Asgeir Remø

10 innlegg  329 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

Fast forankringspunkt. 

Jeg forteller om islam fordi jeg opplever at slike fortellinger har forstummet blant oss kristne. Jeg hører sjelden eller aldri noen som forteller at det faktisk er nødvendig å sørge for beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse. At det noen ganger er best å holde igjen. At det kan være godt for alle at en ikke mister kontrollen. Har vi sluttet å tenke slik fordi vi har sluttet å oppfatte vår religion som livsvern?

Eg veit ikkje kva sosiologisk gruppering Hellemo faktisk høyrer til, men i denne 'preika' kan det sjå ut som den tidlegare praktikumsrektoren vi'er seg med ei type "oss kristne" som held betryggande avstand til Kyrkja og er usikker på om den trengs. Håpet er kanskje at muslimane sin "beskyttende rammer omkring sin livsutfoldelse" kan vekke ei slumrande interesse for kristen praksis hos dei. Men, - kan kristen tru vekkast med islams lovtreldom?

Når Hellemo skriv at dei muslimane han snakka med, heldt fasta, og at dei var stolte av det, tenkjer eg han gjerne kunne trekt inn desse Jesus-orda i preika:
"... når du fastar, skal du salva hovudet og vaska andletet, så ingen ser at du fastar, utan Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, han skal løna deg." 

Kristen faste har Gud som sentrum. Stolthet over å faste setter den fastende i sentrum.

2 liker  
Kommentar #5

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Muslimer flest er trofaste mot sin lære.

Det kan ikke sies om alle som kaller seg kristne.

Men om muslimsk lære er gal og binder sine tilhengere til ganske mange håpløse regler, hva hjelper da deres fromhet?  

Allah og Gud er vesensforskjellige i Koran og i Bibelen, henholdsvis.  Jesus og Muhammed har heller ikke mye felles som mennesker.

Så har muslimer mange gode tradisjoner.  F.eks at mødre er hjemme og tar hånd om barna.  Hadde norske kvinner fortsatt gjort det samme ville alle skolebarn lært å lese, skrive og regne, og vi hadde hatt mindre sosiale problemer.  

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 5 timer siden / 274 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 114 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 256 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 110 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 76 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 114 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 9 timer siden / 253 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 18 timer siden / 65 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77461 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43495 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34861 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27829 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22453 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22156 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20062 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19069 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 256 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 110 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 76 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 114 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 176 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 389 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 143 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 125 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 217 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 5 timer siden / 274 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 114 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 256 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 111 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 76 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 114 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 9 timer siden / 253 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 18 timer siden / 65 visninger
Les flere