Per Søetorp

101    2022

Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv

Hvem takker deg egentlig for at du har satset på noe som andre har forventet av deg, eller som ble fremstilt som et kristent ideal - uten at dette nødvendigvis hadde verken livets rett eller rot i virkeligheten slik du idag erfarer den? Eller for å være enda mer presis: Takker du deg selv for det?

Publisert: 19. jul 2018 / 2889 visninger.

Jeg er fullt klar over at Sofie Brauts siste innlegg i VL/VD henviste til Øystein Magelsens innlegg «Velbegrunnet Pride», med referanse til DNKs og KFUMs liberale stilling til homospørsmålet.  Min kommentar til deler av førstnevntes innlegg er derfor ikke ment som en avsporing, men heller som utgangspunkt for en videreføring av denne debatten. 

Også for meg som heterofil reiser den nemlig en aktuell eksistensiell problemstilling i mer utvidet forstand:  Selvrealisering og kristent liv.  Hva betyr det egentlig å «vera seg sjølv», i forhold til å «gje seg sjølv opp for Guds rike»?  Ja, er det i det hele tatt forenlig?

Sofie Braut argumenterer i sitt innlegg for den klassiske omvendelsestanken i kristen forkynnelse.  Videre at denne står i et motsetningsforhold til behovet for å realisere seg selv og den man virkelig er som menneske.  Hun sier følgende:  

«Kristent liv er på mange måtar det motsette av omgrepet sjølvrealisering. Det er noko så uhøyrt som å gje seg sjølv opp for Guds rike… Her og no kan det verka som om vi får lite att for det. Men Jesus framstiller det som vi har alt å vinna likevel, difor ber han oss satsa alt på han. Kva gjer vi med sentrale omgrep som overgiving og omvending i ei tid som pressar oss hardt på at «en får værra som’n er om en itte vart som’n sku»? For mange vert løysinga å tona ned den radikale omvendingstanken og heller satsa på noko meir allmennetisk. Spørsmålet er berre kva ein til slutt står att med.

….individualismens forståing av at ingen eigentleg har rett til å blanda seg i mine val og mine saker. For ein kristen er dette framandt. Vi ber i staden om at Herren må ransaka oss og kjenna oss fullt ut. Målet er å bli leia av han. Det kan innebera å gje slepp på ting og det kan innebera å ta fatt på anna. Det inneber å seia frå meg retten til å vera herre over det eg reknar som mitt eige.»  Sitat slutt.

Først vil jeg si at jeg er helt enig med Braut i at dette er velkjente, bibelske tanker i tråd med det de fleste av oss gjenkjenner som det klassiske kristne budskap.   Skje ikke min vilje, men din.  Jesus er krystallklar i sin radikale forkynnelse om at det skal være bedre å «miste seg selv», enn å «elske sitt liv» og dermed «miste det».  Han er som kjent ganske så krass i sitt ordvalg om at den som ikke daglig vil ta opp sitt kors og følge ham, kan ikke være hans disippel.  Gulroten er imidlertid at man «..har alt å vinna likevel, difor ber han oss satsa alt på han», som Braut uttrykker det. 

Braut fortsetter: «Spørsmålet er berre kva ein til slutt står att med».  Ja, hva står man egentlig igjen med når man har satset «alt på han» hele livet, uten å få leve ut den man dypest sett og innerst inne virkelig er?  Og om man skal være helt ærlig: Hvem takker deg egentlig for at du har satset på noe som andre har forventet av deg, eller som ble fremstilt som et kristent ideal -  uten at dette nødvendigvis hadde verken livets rett eller rot i virkeligheten slik du erfarer den?  Eller for å være enda mer presis:  Takker du deg selv for det?

Etter å ha «ofret mitt liv på Guds alter» i ung alder, valgt bort "min egen vei" og levd hele mitt voksne liv i «tjeneste», ser jeg ikke lenger noen grunn til å anbefale andre å gå den veien jeg selv har gått.  Faktisk vil jeg advare mot ukritisk å «satse alt på Jesus» uten å tenke nøye igjennom hva man selv virkelig har lyst til, og hva som er fornuftige valg med hensyn til egen utdanning, økonomi, parforhold og fremtidsplanlegging.

Jeg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort mange av sine beste år på naive valg i tro på «Guds ledelse», hvoretter det har vist seg at problemene bare har tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet.  Noen har det naturligvis gått bra for, som følge av egne sterke ressurser og grep underveis.  Andre har opplevd «åndskampen» i kristenlivet som en mer eller mindre konstant strøm av psykiske påkjenninger og relasjonelle konflikter, der troen og det kristne felleskapet nærmest fremstår som et tilleggsproblem i seg selv framfor en hjelp.  Etter en tid går det sakte opp for en at livet slettes ikke var så enkelt som den kristne «forkynnelses-reklamen» ville ha det til.  Tilbake sitter mange med svarte-Per og en subtil anger som kan være vanskelig å vedkjenne seg. 

I tillegg kommer identitetskrisen lett sigende:  Hvem er jeg egentlig?  Er jeg en «ny skapning», som dypest sett blir litt utrygg på seg sjøl og min egen identitet i møte med det massive bibelske materialet?  Er det ikke OK å bare være «meg» ?

Det ville være interessant å høre om andre har gjort seg tilsvarende tanker og erfaringer.  Fortsatt varm og god sommer!

15 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Store ord

Publisert 29 dager siden

I går «kom det til meg» en sang. Ikke «i ånden», men fra internettet. Den minnet meg om hvor «åndelig ambisiøs» jeg en gang var, som følge av en forkynnelse som sa:

«Jesus vil ha alt, eller ingenting.»

«Hvis du ikke er brennende, er du lunken eller kald. Da kan du like gjerne være kald. For Jesus spytter den lunkne ut av sin munn.».

«Disse tegn skal følge den som tror... tale i tunger, drive ut demoner, legge hendene på de syke og de blir friske...»

«Vi skal innta landet, Norge skal bli frelst».

«Dersom du ikke forteller andre om Jesus, skammer du deg over ham? Da skammer han seg over deg».

«Vi har de fortaptes blod på våre hender, hvis vi ikke går ut og forkynner».

«Dersom du ikke er med oss, er du mot oss».

«Jesus tar ikke til takke med mindre enn 100%».

Og sånn kunne jeg fortsatt...

I ettertid har jeg møtt på folk, som allerede da var godt voksen, som ikke forstår hvorfor vi ble utbrente, slitne, bikket under for dårlig samvittighet og utilstrekkelighet og noen til slutt «falt fra».

Hvorfor?

Fordi vi var»helhjertet», «satt i brann for Jesus», hadde fått vårt liv «forvandlet», og ble «utstyrt» med ambisjoner om at vi kunne «forvandle» Norge, mens disse voksne satt hjemme i sofaen og leste bibelen etter jobb. 

Og jeg tenker ofte, om jeg bare visste da, det jeg vet nå. Om jeg bare ikke hadde blitt så grundig lurt...

I går fikk jeg høre at det pågår fortsatt. Ambisjonene, drømmene, «Norge skal bli frelst», vi skal få se mer tegn, under og mirakler, det kommer vekkelse «og du kan være en del av det».

Same procedure as every year...

Jorden kaller!!!

Og sangen (som ga meg utslett)::

Herren søker et folk. Han ser over jorden.

For å finne dem, som med sine hjerter hengir seg til Ham.

Som ikke vandrer sin egen vei, men følger Herren.

Som vet at de er kalt for denne tid, og ikke ser seg tilbake.

Vi gir våre liv, vi gir oss til deg og vender ikke tilbake.

Vi gir våre liv, på stridsmarkens høyder vil vi gi våre liv,

Vi vil leve for deg.

(Etter jobb og viktigere ting for noen da...)

 

 

7 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Takk

Publisert 29 dager siden

Foreløpig bare en takk for et ærlig og leseverdig innlegg, Per.  Kanskje jeg kommenterer mer senere.

8 liker  
Svar
Kommentar #3

Levi Fragell

90 innlegg  1140 kommentarer

Skjebne

Publisert 29 dager siden

Det alvorlige er at denne retningsgivende overgivelse i betydelig grad skjer i ung og umoden alder, noe rektutteringsmannskapene vet er den rette tid for tilslutning og oppslutning. Selv kom jeg ut og videre tidlig i tyveårene, men mye skjebne var allerede ufravikelig. Når jeg møter ungdomsvenner - nå gamle venner - som ikke har noe valg, blir jeg av og til grepet av øm og dyp medfølelse. For andre er dette en ikke erkjent eller ukjent prosess.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

8 innlegg  1582 kommentarer

Følge ledere, eller lyde Ånden.

Publisert 29 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
eg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort mange av sine beste år på naive valg i tro på «Guds ledelse», hvoretter det har vist seg at problemene bare har tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet. 

Veldig interessante tanker her.  

Jeg lar «omvendelse og selvrealisering» ligge.

Det du beskriver som å gå inn i kall og gi ditt liv i mange år for siden å oppdage at det ikke ble som du trodde, det kjenner jeg igjen.

Jeg er en personlighetstype som sier i fra og protesterer om jeg er uenig med lederskapet.  Derfor har jeg trukket meg ut ganske raskt når det har skjedd.  Samtidig har jeg holdt meg på god fot med alle parter om andre har vært i en konflikt.

Etter 55 år som kristen anser jeg at normal lederstruktur i menigheter ikke er helt god og ofte er uegnet til å samle alle som deltar på en harmonisk måte.  

Trossamfunn og store menigheter med tungrodd struktur, masse aktiviteter og pengemas er ikke lenger mitt valg.  

Hvorfor må kristne ha ledere?  Er ikke Jesus Hode for hver enkelt som samles i en bygd eller i et boligfelt eller nabolag?

Hjemmet og kristne som bor nær hverandre er en nøkkel for å møtes, dele mat og Ordet og oppmuntre hverandre og hjelpe trengende etter behov.

Sitat: « Er jeg en «ny skapning», som dypest sett blir litt utrygg på seg sjøl og min egen identitet i møte med det massive bibelske materialet? Er det ikke OK å bare være «meg» ?  sitat slutt.

Per, jeg tror du kan ha begge deler, elske det bibelske materialet og være i harmoni med «deg selv» samtidig.

 

 

7 liker  
Svar
Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6387 kommentarer

Om å tolke tekst

Publisert 29 dager siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Etter 55 år som kristen anser jeg at normal lederstruktur i menigheter ikke er helt god og ofte er uegnet til å samle alle som deltar på en harmonisk måte.  

Å møte veggen på grunn av urealistiske krav utenfra trenger ikke ha med religion å gjøre.

Men jeg leser ikke dette innlegget som et møte med ukloke ledere. Jeg ser det som et møte med dine egne ambisjoner og drømmer. Du satser alt på ett kort, og etter hvert som tiden går, oppdager du gradvis at fruktene ikke ble som du trodde [sic] - vel og merke om du tillater deg selv å oppdage det - og om du våger å si det høyt.


5 liker  
Svar
Kommentar #6

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Takk for tilbakemelding Daniel!

Din siste setning er jeg mer usikker på...


3 liker  
Svar
Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Klok erkjennelse

Publisert 28 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Etter å ha «ofret mitt liv på Guds alter» i ung alder, valgt bort "min egen vei" og levd hele mitt voksne liv i «tjeneste», ser jeg ikke lenger noen grunn til å anbefale andre å gå den veien jeg selv har gått.  Faktisk vil jeg advare mot ukritisk å «satse alt på Jesus» uten å tenke nøye igjennom hva man selv virkelig har lyst til, og hva som er fornuftige valg med hensyn til egen utdanning, økonomi, parforhold og fremtidsplanlegging.

Jeg "ofret" ikke "mitt liv på Guds alter" så lenge som du gjorde, men gjorde det gjennom hele ungdomstida og tidlig voksenalder.  Faren er selvsagt da stor for at man glir inn i en form for "totalitært" system, der alle forhold i livet underordnes en "høyere plan".  Det man trodde (eller hadde lært) var frihet, viste seg å bli et trelldomsåk der man mistet seg selv.

I tillegg sliter man gjerne med skyldfølelse (og med selvbildet!) når man møter veggen - og dette kan det sannelig være vanskelig å bli kvitt!  Det kan ta mange, mange år.  Parallelt med dette er man også gjerne tynget av en følelse av å ha nått et eksistensielt nullpunkt:  Hva nå?

4 liker  
Svar
Kommentar #8

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Satser alt på Jesus

Publisert 28 dager siden

For min del satser jeg på Jesus, fanatiske predikanter og mirakelforkynnere har jeg sluttet å tro på.  Jeg har f eks konkludert med at jeg ikke trenger ringe til predikanter som tror de er helbredere, jeg kan jo gå direkte til Jesus. 

6 liker  
Svar
Kommentar #9

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Mitt anliggende i denne tråden var ikke forholdet til mirakelpredikanter og andre Herrens tjenere, men heller hva man sitter tilbake med etter å ha "gitt sitt alt til Jesus"...

7 liker  
Svar
Kommentar #10

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
med selvbildet!) når man møter veggen - og dette kan det sannelig være vanskelig å bli kvitt!  Det kan ta mange, mange år. 

Selv møtte jeg veggen i 1997. Jeg sov nesten ikke på 1 år og det tok meg nok 10 år å komme meg, dersom jeg er kommet meg. I tillegg fikk jeg noen somatiske sykdommer i 2003 og 2007 som nesten tok knekken på meg. Jeg er likevel glad for disse prøvelsene fordi de har gitt meg erfaring, innsikt og dybde. Sånn sett opplevde jeg at det egentlig ikke finnes noe quick fix, og jeg ringte aldri mirakelpredikantene. Men Jesus har vært med hele tiden, men jeg har også brukt mye tid på egentrening og på den måten fått balanse. 

7 liker  
Svar
Kommentar #11

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
"gitt sitt alt til Jesus

Jeg forstår det, mitt poeng er at forkynnelse er så mangt, men når alt kommer til alt, så har jeg bare Jesus. Uten at jeg skal skryte på meg at jeg har klart å gi ham "alt" Det er en alt for stor bekjennelse for meg

4 liker  
Svar
Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Selv møtte jeg veggen i 1997. Jeg sov nesten ikke på 1 år og det tok meg nok 10 år å komme meg, dersom jeg er kommet meg. I tillegg fikk jeg noen somatiske sykdommer i 2003 og 2007 som nesten tok knekken på meg. Jeg er likevel glad for disse prøvelsene fordi de har gitt meg erfaring, innsikt og dybde. Sånn sett opplevde jeg at det egentlig ikke finnes noe quick fix, og jeg ringte aldri mirakelpredikantene. Men Jesus har vært med hele tiden, men jeg har også brukt mye tid på egentrening og på den måten fått balanse. 

Jeg har følelsen av at Pers anliggende er et litt annet, noe han vel også antyder i kommentar #9.  Å "møte veggen" kan man jo gjøre av mange grunner - og det er selvsagt uansett årsak svært utfordrende.  Jeg tolker din bruk av begrepet "prøvelse" her som et uttrykk for at det å få en alvorlig knekk i livet, på lengre sikt kan være positivt, siden det kan gi "erfaring, innsikt og dybde".  At det dermed kan være "en mening med det", liksom. Men det er selvsagt mulig at jeg misforstår deg?

3 liker  
Svar
Kommentar #13

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 28 dager siden

De som sier de gir og vi må gi «alt til Jesus», og har sluppet unna med «nei til homofili», «nei til abort», «leve rent» og andre kristelige holdninger,  har vel egentlig sluppet ganske «billig» unna.

3 liker  
Svar
Kommentar #14

Johan Rosberg

18 innlegg  363 kommentarer

Vrakgods

Publisert 28 dager siden

 Det var den beste overskriften eller ingressen jeg kom på etter dette treffende innlegg. Jeg kjenner det lodder dypt i meg selv, så jeg sier som Oddbjørn: Takk for å rette lyset mot noe littt vanskelig og uangripelig - så får jeg eventuelt komme tilbake med utfyllende tanker eller spørsmål etterhvert. Men jeg må innrømme jeg kjenner på litt harme nå.

5 liker  
Svar
Kommentar #15

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Muligens har jeg ikke forstått innlegget, men jeg oppfatter en linje om kristen forkynnelsesreklame og levd liv som et poeng, dersom jeg ikke har fattet poenget beklager jeg. Men jeg prøver å si at jeg ikke anser det for et tap å satse på Jesus. Forkynnere derimot, dem vurderer jeg, er de sunne, vet de hva livet er, er de grunne og ikke verd å lytte til? , Vel, da forlater jeg møter og går hjem. Jeg er blitt gammel nok til å kunne vurdere hvem jeg gidder lytte til. 

3 liker  
Svar
Kommentar #16

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

"I surrender all"

Publisert 28 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
hva man sitter tilbake med etter å ha "gitt sitt alt til Jesus"...

Eller som det heter i refrenget i den norske versjonen:  "Jeg vil gi deg alt!".  Denne teksten, bokstavelig forstått, illustrerer vel noe av problematikken:  Oppgi deg selv, gi alt til Jesus.  I hvert fall ble den brukt slik i miljøer jeg kjente i yngre dager - gjerne sunget med lukkede øyne og løftede hender.

Der og da var det sant - og usigelig vakkert...

I surrende all

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Tro bare tro,var parolen.

Publisert 28 dager siden

Jeg tror at noe så enkelt som Jakobs brev ville ha hjulpet mot det som "var en halvmeter over bakken". 

Hvordan da,kan du kanskje spørre ,fordi du har glemt hva star I Jakobs brev. Så les det og forstå hva jeg mener.

Det brevet kan stoppe munnen noen hver som forkynner ta det er troen som gjelder.At det fokuseres så mye på troen I apostelbrevene er jo fordi det var en misjonærtid,og det gjaldt å få mennesker til å høre og komme til tro på Jesus.

Men til hverdagsliet har apostlene alle sammen en jordnær oppfostring.

2 liker  
Svar
Kommentar #18

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden

En vakker sang, og sånn sett, et ideal. Men makte det....? 

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Farlig

Publisert 28 dager siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
En vakker sang, og sånn sett, et ideal. Men makte det....? 

Ja, det er en vakker sang - men ideal?  Uansett om man tror aldri så mye, bør man innse at å stille slike umulige krav til seg selv er farlig. Fallhøyden er formidabel.

2 liker  
Svar
Kommentar #20

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, det er en vakker sang - men ideal?  

En har tatt det enda lenger:

«Vi har ikke vårt liv så kjært,

at vi ikke vil gå i døden»

(Litt «over the top» for en 17 åring, og hvem som helst)

 

3 liker  
Svar
Kommentar #21

Gjermund Frøland

10 innlegg  6387 kommentarer

Når du oppdager at du sitter igjen med null og nix

Publisert 28 dager siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
En vakker sang, og sånn sett, et ideal. Men makte det....? 

Den kommentaren jeg siterer fra deg, får meg til å tro at du fortsatt ikke fatter poenget.

Mange makter å "surrender all", men hva skjer når ekstasen er borte og forventningenes makt falmer? Hva sitter du igjen med etter at du har gitt alt til Jesus?

 

3 liker  
Svar
Kommentar #22

Johan Rosberg

18 innlegg  363 kommentarer

Kapitulasjon og fromme jævler...

Publisert 28 dager siden

Med ytterst få og forhåpentligvis velvalgte ord rettes baker for smed: 

Som med Jeppe ble det aldri stilt spørsmål om hvorfor, annet enn om man ikke hadde fått med seg at man skulle være fullt av ånden, og ikke vin. Så da når man trengte ånden, brorskapet og håndtaket som mest, ble man da ikke møtt med fravær og åndelig kapitulasjon(?). Kanskje jeg ikke fortjente en håndsrekking når børene brøt på det verste? Godt mulig. 

Det leder meg over i teologien. Hvor meget ekte kjærlighet kan overdøves av fromhet? Hvor meget handler kristenlivet om å please Gud på bekostning av mennesker? Hva har egentlig Gud sagt?

Det er her jeg tror det butter. De som lesker (og ikke elsker) seg i Bibelen uten utfordring, sannhet, ganglag eller evne til refleksjon, bringer hele boken i vannry. Så da koster det lite å be enkelte om å stikke bibelversene opp en viss plass - de gjør liten forskjell enten de fremføres fra talerstol eller andre steder. Gjør en forskjell mot og med et menneske, og teologien er enkel: Du høster det du sår.

 

 

3 liker  
Svar
Kommentar #23

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
a, det er en vakker sang - men ideal?  Uansett om man tror aldri så mye, bør man innse at å stille slike umulige krav til seg selv er farlig. Fallhøyden er formidabel.

Jeg oppfatter det ikke som et "krav", heller noe å strekke seg etter, og at Jesus er idealet. Ingen kan makte dette, men det er lov å elske Jesus og kjenne at det gir innhold og mening. Jeg tenker f eks om bergpreken at den som lever opp til dette  ikke er av "Denne verden. 

2 liker  
Svar
Kommentar #24

Rune Tveit

40 innlegg  4121 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hva sitter du igjen med etter at du har gitt alt til Jesus?

Tja, for den troende håpet om et evig liv i herlighet sammen med Jesus. 

Svar
Kommentar #25

Gjermund Frøland

10 innlegg  6387 kommentarer

Som jeg sier i #21:

Publisert 28 dager siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Tja, for den troende håpet om et evig liv i herlighet sammen med Jesus.

Hva skjer når ekstasen er borte og forventningenes makt falmer? 


Svar
Kommentar #26

Johan Rosberg

18 innlegg  363 kommentarer

QED or not?

Publisert 28 dager siden

Oppmuntringsprisen gikk akkurat nå ikke til Gjermund Frøland. Jeg jekker en øl til, og ignorerer alt jeg har lest ;) Men hvis du trenger hjelp til noe, Gjermund: Hyl ut! Hvis du føler du er til hjelp - hvem skal belønne?

2 liker  
Svar
Kommentar #27

Tore Olsen

19 innlegg  4727 kommentarer

Det kreves absolutt tillit

Publisert 28 dager siden

Nå er det lett gjort å oppfatte meg som besserwisser - igjen. Jeg er det ikke av meg selv, men av Gud - for alt dette vet Gud alt om. Så å få et innblikk i Guds synsvinkel hva gjelder å miste sitt liv, for å finne det, glemme seg selv i tjeneste, etc, er nødvendig for å bli orientert ut av enn språklig felle å falle i.

1. Miste sitt liv for å finne det, fører ikke til traumer, men ut av traumer og hver eneste svakhet vi er belemret med, og til seier over enhver hindring som står i veien for å sette seg med Sønnen på Hans trone, likesom Sønnen og seiret og satt seg med sin Fader på Hans trone.

Vi finner altså vårt evige liv, ved å miste vårt kjødelige liv.

Det er to elementer i den menneskelige sjel som står i konflikt her, og som alltid vil føre til indre splid - til en delthet, om man ikke seirer over den delen som skal mistes. Den skal mistes, fordi den delen følger ikke med inn i himmelens rike. Er den delen så rotfestet i mennesket at den ikke beseires, så følger ingen deler inn i himmelens rike! Den sjel holdes utenfor.

Den delen som må mistes er den delen av av vår sjel som kalles for det kjødelige sinn. Der sitter det menneskelige "jeget" - "egoet", som i seg selv ikke er synd, men gjør synd - ved å være adskilt fra Guds nærhet. Denne dele må tape, dvs. beseires.

Hva er det da som vinner over denne delen? Den delen som seirer, hva er nå det? Like enkelt beskrevet er den delen kalt det åndelige sinn. Det åndelige sinn, som ikke styres av "egoet" ER i Guds nærhet - til enhver tid. Vi er sinnsmessig todelt. Uten denne dualisme hadde vi ikke hatt fri vilje. Nå er vi todelt, og har derfor fri vilje - til å velge.

Det kjødelige sinnet krymper og degenerer vår sjel, er absolutt kjemisk renset for intelligens, og fjerner seg fra Gud til enhver tid. Fordi det aldri er tilstede, men befinner seg i enten fortid eller fremtid, så det eksisterer ikke - det ER ikke, er ikke i presens, men Gud ER presens. Bare der presenterer Gud seg. Er vikke vi der også, så ser vi det ikke.

Når mennesket seirer over "egoet", forsvinner ethvert behov for å dyrke seg selv, og man dyrker Gud i full visshet om at Gud ER en høyere intelligens enn ens egen og at å motta denne intelligens - all sannhet, all kraft, og all makt - i all evighet. Er det klokeste valget man kan ta. Klokere går det ikke an å bli. Mer fullstendig og helhetlig opplevd som livsvesen går det heller ikke an å være.

2. Egoet beseires ikke ved å viske seg selv ut, tror man det så har man falt i den språklige fellen hvor ordet "selv" egentlig skulle vært byttet ut med "jeg" - i bibelen. Det går ikke an å miste "selvet" for selvet er selve livsvesenet/energien som Gud har skapt. Selve livskilden i kontakt med Gud, gitt lys og liv. Der sitter den egentlige intelligens - som kjenner igjen all sannhet. Dette er det åndelige sinn.

Så å miste sitt liv, betyr ikke bokstavelig å slutte å leve som et unikt og verdifullt livsvesen, men å avlegge det kjødelig sinn. Ta sitt kors opp betyr å la seg konfrontere med sitt kjødelige sinn gjennom omvendelse og hele tiden se hen til Kristus for ledelse, ved mer og mer tilførsel av lys - som er ren intelligens. Lys tiltrekker lys, og i den sfæren, i Guds nærhet så strømmer dette lyset til den seirende sjel slik at alt som er godt tilføres, inntil det kjødelige sinn, "egoet", er beseiret helt og fullt. Det er dette som ER evig liv - dvs. evig forøkelse av livet.

Dette innebærer en utvidet bevissthet hvor evig kunnskap tilføres inntil fylde for fylde er oppfylt, og man  er fri for det "jordiske". Denne seieren kan bare tilkomme i vår jordisk tilstand, hvor "motstanden" er reell, som en slags egosentrisk tyngdekraft som trekker oss ned, i motsetning til Guds mirakuløse kraft som trekker oss opp.

Det som kreves av oss for å makte dennekampen, og seire - er absolutt tillit. Det finnes ikke noe mer frigjørende enn å seire over egoet, forsøker man å seire over selvet, har man falt i en felle - en traumatiserende og knugende felle som tyner livslyst og livsglede ut av en. En for meg erfart tilstand, som trengtes ledelse av Den hellige ånd for å komme ut av.

1 liker  
Svar
Kommentar #28

Johan Rosberg

18 innlegg  363 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det kreves absolutt tillit Publisert 2 minutter siden

Nå er det lett gjort å oppfatte meg som besserwisser - igjen. Jeg er det ikke av meg selv, men av Gud - for alt dette vet Gud alt om. Så å få et innblikk i Guds synsvinkel hva gjelder å miste sitt liv, for å finne det, glemme seg selv i tjeneste, etc, er nødvendig for å bli orientert ut av enn språklig felle å falle i.

Føler du deg adekvat? Sjelden har det fristet mer å sparke nedenfra opp så hardt man kan. Har det slått deg at å holde kjeft også er en dyd? Bring meg din Gud, og så får vi se om din tatsaturrabulering står syndefloden av. Kast et hvilket som helst bibelvers mot meg. Be hvor mange bønner du vil. Påkall Gud så mye som du vil. 

Hva er det du prøver å hjelpe meg med? At jeg skal ta meg sammen? Miste meg selv? 

Tore: Jeg mistet meg selv for 10 år siden. Shut up!

7 liker  
Svar
Kommentar #29

Christian Jebsen

2 innlegg  399 kommentarer

Understatement

Publisert 27 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Nå er det lett gjort å oppfatte meg som besserwisser - igjen. Jeg er det ikke av meg selv, men av Gud

Of the year, so far. Nå ser jeg selvsagt ikke bort fra at det kommer flere perler fra hr. Olsen, men dette må være en av årets høydare! 

4 liker  
Svar
Kommentar #30

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Respekt

Publisert 27 dager siden

Takk Rune for at du deler fra ditt levde liv. Av dine kommentarer kan jeg merke at du er en mann som har vært igjennom mye selv, men like fullt har en ydmyk og respektfull holdning til andre. 

Respekt!

7 liker  
Svar
Kommentar #31

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Ja

Publisert 27 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Takk Rune for at du deler fra ditt levde liv. Av dine kommentarer kan jeg merke at du er en mann som har vært igjennom mye selv, men like fullt har en ydmyk og respektfull holdning til andre. 

Respekt!

Støttes!

4 liker  
Svar
Kommentar #32

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Hjelp til rette spørsmål er riktig hjelp til rette svar

Publisert 27 dager siden

Jeg kjenner meg igjen her i Johan Rosbergs reaksjoner. Det mest grunnleggende prinsipp i all veiledning, sjelesorg og terapi er ikke å servere velformulerte leksjoner og ferdigtygde svar. Det fører ikke sjelden bare til økt frustrasjon og motstand, dersom ikke disse "svarene" samsvarer med ens egen erkjennelse eller erfaringer.

Derimot er den beste terapi på en respektfull måte å hjelpe den det gjelder å stille de rette spørsmålene. Faktum er nemlig at kun hvert enkelt menneske selv besitter evnen til å besvare de spørsmålene man selv sitter med av personlig og eksistensiell karakter.

Min egen erfaring fra begge sider av terapibordet er at det mest verdifulle er evnen til sammen å kunne undres - og tålmodig kunne bruke den tiden det tar å reflektere - uten å stresse seg fram en konklusjon på livets dypeste spørsmål. Disse er nemlig ofte altfor komplekse og individuelt sammensatt til å kunne besvares med lettvinte bibelvers eller velmente formaninger. Hvert menneske må få rom til selv å komme fram til sine egne slutninger. Bare slik tror jeg vi kan ha et godt felles utgangspunkt for en fruktbar debatt med gjensidig respekt og forståelse.

5 liker  
Svar
Kommentar #33

Tore Olsen

19 innlegg  4727 kommentarer

Feil valg

Publisert 27 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.

Hva er det du prøver å hjelpe meg med? At jeg skal ta meg sammen? Miste meg selv? 

Tore: Jeg mistet meg selv for 10 år siden. Shut up!

Hadde en venn som også gjorde det "mistet seg selv". Sjelden sett en så aggressiv person. Heldigvis skjønte jeg hva han prøvde på og fikk ham fra det. Nå fungerer han i harmoni med Gud og sitt selv.

Du ber meg å holde kjeft - dette er det mest sentrale tema i evangeliet, også det mest misforståtte. Det er bare ett ord som drar en ut i uføret "selv", miste selvet er umulig, lar seg ikke gjøre og fører en rett i en forferdelig frustrasjon. Det vet jeg, for jeg var der. Inntil det endelig kom fram et annet ord som lot seg behandle med gevinst, og det er ego. Da jeg sa takk og farvel til egoet så løsnet det og jeg kunne trekke pusten i frihet. 

Hva er nå dette "egoet", intet annet enn minner om fortiden - som man identifiserer seg med. Droppe fortiden, slippe taket i den, la det fare og begynne helt på nytt, er ingen heksekunst - men en særdeles enkel øvelse i å bli kvitt ethvert minne, som hindrer en i å tilgi seg selv, og andre. Noen tror man mister sin personlighet, men å "av-identifisere" seg med fortiden renser en for gammelt grums - man blir fri.

Om dette egoet sier noen eksperter:

"Egoet er den verste svindler man noensinne kan forestille seg. Man ser det simpelthen ikke."
Dr. Yoav Dattilo, Ph.D.
Psycotherapist, President of the Italian
Sociaty Psychosynthesis Psycotherapy

Og egoets største enkelt-svindelnummer, som det bedrar oss med, er: "Jeg er deg"

Dr. Steven C. Hayes Ph.D.
Clinical Psychologist,
Foundetion Professor at UNR
President & Founder of Acceptance & Commitment Therapy (ACT)

"Problemet er at egoet gjemmer seg det siste stedet man ville lete. I seg selv."
Dr. Peter Fonagy. Ph.D., FBA
Freud memorial Professor Psychoanalysis at UCI

"Det forkler sine tanker som dine tanker, du tror det er dine følelser. Du tror det er deg."
Leonard Jacobsen
Founder of the Consious Living Foundation
Auther of "Journey Into Now"

"Folks trang til å beskytte sitt ego er enormt. De vil lyve, stjele, drepe og gjøre hva som helst for å beskytte egoets grenser."

Andrew Samuels, PH.D.
Professor of Analytical Psychology, University of Essex

 

At leve i nuet er livets teknik –
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik,
og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
engang for altid er dette.


Piet Hein

Og til dere andre besserwissere, i det minste vet jeg hvordan den kommentaren virker - på andre, gjør dere det om egne kommentarer? Som kan kritisere og og levere verdens visdom med bravur- er dere klar over egen status? Hvorfor tviler jeg på det til tider, når kampen om å eie det største og det beste egoet utspiller seg? Flåkjeften sitter løst når egoet skal beskyttes på VerdiDebatt!

3 liker  
Svar
Kommentar #34

Gjermund Frøland

10 innlegg  6387 kommentarer

Debatt

Publisert 27 dager siden

Jeg må innrømme at jeg ikke skriver i denne tråden for å få hjelp, belønning - eller øl.


3 liker  
Svar
Kommentar #35

Christian Jebsen

2 innlegg  399 kommentarer

Har du i det tatt vurdert

Publisert 27 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Og til dere andre besserwissere, i det minste vet jeg hvordan den kommentaren virker - på andre, gjør dere det om egne kommentarer?

muligheten for at det ikke ditt liv og dine erfaringer som skal settes som mal for hva som er riktig og formålstjenlig i møte med andre menneskers vansker og problemer? Du spør vesentlig mindre enn du forteller og formaner. 

4 liker  
Svar
Kommentar #36

Tore Olsen

19 innlegg  4727 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
muligheten for at det ikke ditt liv og dine erfaringer som skal settes som mal for hva som er riktig og formålstjenlig i møte med andre menneskers vansker og problemer? Du spør vesentlig mindre enn du forteller og formaner. 

Var det var din formaning?

Ingen behøver å ta mitt bidrag som bidrag, eller formaning - bare avvis det. Jeg gjentar, temaet på tråden er et evangelisk dilemma. Bare min egen erfaring om dette er hva jeg kan formidle, men hvis du vil jeg skal fremme din erfaring - hvordan er den, om jeg må spørre?

2 liker  
Svar
Kommentar #37

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Vi finner altså vårt evige liv, ved å miste vårt kjødelige liv.

Det er  korrekt det Tore skriver her.  Så hvorfor kritiseres det av andre kristne?

Spørsmålet er jo evig liv.  Skriften forteller oss,  Jesus forteller oss at det er en gjerning vi må gjøre - det er å tro på Han som Gud har sendt.  Joh 6, 28-29.

Trengs da en ytterligere overgivelse?

Det kan ikke jeg svare på, men jeg ble gitt et valg. Så jeg forteller min erfaring.

Om hva tro er forteller Hebr 11, 1.

Det er sikkert en rekke forskjellige erfaringer på måten Gud handler da vi mister vårt kjødelige liv, da vi overgir oss til Jesus.  Jeg kan fortelle om min og Tore forteller om sin erfaring. 

Vi mister vårt kjødelige liv da vi i tro overgir våre liv til Jesus og blir et lem på Hans rettferdige legeme.  Forsøker å forklare hva det betød for meg nedenfor.

Det er forskjellige erfaringer, og det ser vi i Bibelens enorme mangfold.  

Røveren på korset overga sitt liv da han ba Jesus om å få bli med til Jesu rike.  Han overga sitt liv til frelseren i trygghet, i tro ved bønn.

Disiplene overga sitt liv til Jesus da de ble bedt om å følge Han og de fulgte Ham.

Paulus måtte overgi sitt liv da han fikk et dramatisk møte med Jesus på veien til Damaskus.  Han måtte si Ja til Jesus for å bli seende.

Selv holdt jeg på å dø da jeg overga mitt liv og sa Ja til Jesus som min Herre.  Jeg fikk klar beskjed om at jeg for å komme lenger inn i Guds rike, da måtte jeg legge mitt liv i Hans hender.

Jeg kan forsikre at valget var mitt, jeg måtte velge ut fra min fri vilje og valget var ikke lett.  Jeg måtte stole på Gud og at å overgi livet mitt til Han - at det var til det gode.  

Så jeg sa JA til å overgi mitt liv i Hans gode hender og favn.

Og fikk bli med på en helt utrolig reise - jeg som da det skjedde hadde vært ateist i over 30 år.

2 liker  
Svar
Kommentar #38

Tore Olsen

19 innlegg  4727 kommentarer

Generelle vanskeligheter

Publisert 27 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Jeg kjenner meg igjen her i Johan Rosbergs reaksjoner. Det mest grunnleggende prinsipp i all veiledning, sjelesorg og terapi er ikke å servere velformulerte leksjoner og ferdigtygde svar. Det fører ikke sjelden bare til økt frustrasjon og motstand, dersom ikke disse "svarene" samsvarer med ens egen erkjennelse eller erfaringer.

Derimot er den beste terapi på en respektfull måte å hjelpe den det gjelder å stille de rette spørsmålene. Faktum er nemlig at kun hvert enkelt menneske selv besitter evnen til å besvare de spørsmålene man selv sitter med av personlig og eksistensiell karakter.

Min egen erfaring fra begge sider av terapibordet er at det mest verdifulle er evnen til sammen å kunne undres - og tålmodig kunne bruke den tiden det tar å reflektere - uten å stresse seg fram en konklusjon på livets dypeste spørsmål. Disse er nemlig ofte altfor komplekse og individuelt sammensatt til å kunne besvares med lettvinte bibelvers eller velmente formaninger. Hvert menneske må få rom til selv å komme fram til sine egne slutninger. Bare slik tror jeg vi kan ha et godt felles utgangspunkt for en fruktbar debatt med gjensidig respekt og forståelse.

Nå leste jeg ikke alle kommentarene før jeg kommenterte ditt innlegg, som jeg anser som det mest sentrale i evangeliet, og det mest misforståtte. 

Men skal jeg beklage min beskrivelse av egen inngangen og utgang av dilemmaet - miste sitt liv for å finne det i Herrens tjeneste? Jeg trodde faktisk ikke at det var en tråd om terapi, men skjønte det etterhvert og lot ekspertene tale. 

Så da er det egentlig ikke å miste sitt liv som kristen, som behandles, men generelle vanskeligheter livet byr på? Og denne tråden er en terapeutisk behandling og ikke debatt om hvor vanskelig, og farlig, det er å miste seg selv i livet, for å finne det?

Så hvor går veien videre? 

3 liker  
Svar
Kommentar #39

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Vi mister vårt kjødelige liv da vi i tro overgir våre liv til Jesus og blir et lem på Hans rettferdige legeme.  Forsøker å forklare hva det betød for meg nedenfor.

Vi overgir etter min forståelse også våre liv i Hans hender da vi døpes i Faderen, Sønnen og DHÅs navn.  Da inngår vi en pakt med Gud.

Og hva betyr det?  Det betyr etter min forståelse at selv om ikke vi greier å holde vår del av pakten ved for eksempel å miste troen, så holder Gud sin del av pakten.

Jesus holder sin del av pakten

Jer 3, 22

 Vend tilbake, bortkomne sønner,
så skal jeg helbrede deres frafall
.

Det betyr at det er mulig å miste troen. For det andre at det går an å komme tilbake. Å gjenopprette Gudsforholdet, slik vi ser det i den hjemvendte sønnen.

Vi ser det i ÅP 2, 7

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis. 

I Jer 3, 12 sier Gud gjennom profeten Jeremia: Vend tilbake Israel, du frafalne.

 Jeg er ikke lenger sint på dere,
for jeg er trofast,
sier Herren.
Jeg er ikke vred til evig tid.

Gud er ikke lenger sint og sier i Jer 3, 12 at Han vil helbrede vårt frafall. Så er det ikke opp til oss å helbrede frafallet, for Gud sier Jeg vil gjenopprette frafallet – altså Gud. Og der ser vi i sammenhengen med ÅP, 7. Den og de som vinner seierskransen.

2 liker  
Svar
Kommentar #40

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Jeg mente absolutt ikke å si at dette er en tråd om terapi, ei heller hentyde til deg om å beklage noe som helst. Likevel tror jeg det er uunngåelig at ulike temaer berører hverandre i en slik debatt, uten at man behøver å avgrense den til å gjelde eksplisitt teologi eller psykologi. Videre tror jeg også det ee uunngåelig at personlige følelser og erfarinsmateriale trigges av ulike kommentarer.  

Personlig opplever jeg mange av dine kommentarer som innsiktsfulle og berikende.

4 liker  
Svar
Kommentar #41

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13424 kommentarer

Identitetskrise om ordet...

Publisert 27 dager siden

Tiden for å satse alt og selge alt en eier er nok ikke inne enda. Jesus sa:

 Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!

Jeg tror det er mange som har prøvd dette og ikke funnet noe som helst? Jeg tror det har noe med tidsskjemaet til Forkynneren? Alt har sin tid.

Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Kjøp og salg

Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! - Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Bli heller til en kamel, det er lettere for den å komme inn i riket.... For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har... Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt...

Matt.19.1, Joh.13.33, Mark.10.21-22, Luk.18.25, Matt.13.12f.

Svar
Kommentar #42

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Kjell K.Kristensen.

Publisert 27 dager siden

Ordene ble jo sagt til den rike mann der og da,ikke som et hint til kristenlæren.

1 liker  
Svar
Kommentar #43

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 27 dager siden

«Å gi sitt liv til Jesus», kan bety så mangt.

Folk flest lever normale liv og har troen på Gud «integrert» i hverdagslivet.  Man kan godt si at det å ha bibelske standpunkt, holdninger, meninger er å «gi alt», og «overgi sitt liv til Jesus», men det er et stykke derfra, til det å svare på et «kall», og gå «all in».

Man burde egentlig få forkynnelsen i menighetene ned på et nivå, der man kan leve normale kristen)liv, uten ambisjoner og drømmer om å «innta landet», «vekkelse og reformasjon» og «hele Norge skal bli frelst».

Jeg er ingen profet, men det kommer ikke til å skje.


2 liker  
Svar
Kommentar #44

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Glemte ord av Paulus,som lever i folkereligiøsiteten.

Publisert 27 dager siden

Romerbrevet 2,14.16.For når hedninger som ikke har loven,av naturen gjøre det den sier,er de sin egen lov enda de ikke har loven.De viser med dette at lovens krav er skrevet I deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet,når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg I menneskene,slik jeg har forkynt I mitt evangelium.

Svar
Kommentar #45

Oddbjørn Johannessen

169 innlegg  13316 kommentarer

Trådens tema

Publisert 27 dager siden

Jeg oppfatter det slik at kjernen i innlegget (hovedbudskapet) er å finne i disse avsnittene:

Etter å ha «ofret mitt liv på Guds alter» i ung alder, valgt bort "min egen vei" og levd hele mitt voksne liv i «tjeneste», ser jeg ikke lenger noen grunn til å anbefale andre å gå den veien jeg selv har gått.  Faktisk vil jeg advare mot ukritisk å «satse alt på Jesus» uten å tenke nøye igjennom hva man selv virkelig har lyst til, og hva som er fornuftige valg med hensyn til egen utdanning, økonomi, parforhold og fremtidsplanlegging.

Jeg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort mange av sine beste år på naive valg i tro på «Guds ledelse», hvoretter det har vist seg at problemene bare har tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet.

(Understrekningen er min.) 

3 liker  
Svar
Kommentar #46

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1383 kommentarer

Jeg trodde at

Publisert 27 dager siden

det var Jesus som ga sitt liv til meg....av bare nåde, uten krav til gjerninger hos meg, bare ved min tro.  

Vi kan heller ikke helliggjøre oss selv, bare Gud er hellig, og bare han kan helliggjøre oss. Uten det blir det bare krav igjen. Paulus sier vi ER helliggjort. Dette får jeg hvile i og får fred med Gud, kun ved tro. Det er Guds nåde som oppdrar oss, ikke vi selv. Vi er ikke i stand til det, eller tror noen det?

Svar
Kommentar #47

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Man kan godt si at det å ha bibelske standpunkt, holdninger, meninger er å «gi alt», og «overgi sitt liv til Jesus», men det er et stykke derfra, til det å svare på et «kall», og gå «all in».

Man burde egentlig få forkynnelsen i menighetene ned på et nivå, der man kan leve normale kristen)liv, uten ambisjoner og drømmer om å «innta landet», «vekkelse og reformasjon» og «hele Norge skal bli frelst».

Jeg er ingen profet, men det kommer ikke til å skje.

Å overgi sitt liv betyr etter min forståelse å tro, og å leve et kristent liv etter evne.

Det viktige er å beholde troen.  Da lever en et liv i og med Kristus.


Svar
Kommentar #48

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Angående trådens tema,

Publisert 27 dager siden

så har mitt bidrag vært-at min er faring er at det leses for lite fra apostelbrevene.Derfor viste jeg til Jakobs brev og spesielt på ordet I 2.20:"Vet du ikke,du uforstandige menneske,at tro er til ingen nytte uten gjerningene." Det var både symptombehandling og årsaksbehandling I ett.

Det ideelle er skriftlesing,så en sang eller salme,så ordet får så seg,I stedet for å bli prekt bort ,kanskje av uintelligente refleksjoner.

2 liker  
Svar
Kommentar #49

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Ja

Publisert 27 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Å overgi sitt liv betyr etter min forståelse å tro, og å leve et kristent liv etter evne.

Det viktige er å beholde troen.  Da lever en et liv i og med Kristus.

Da er du blant de heldige som har kommet «billig» unna.

Svar
Kommentar #50

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1383 kommentarer

Trelldommens åk, igjen?

Publisert 27 dager siden

Jakobs brev er skrevet til de tolv stammer. 

Tro uten gjerninger er Loven. Kap. 2, 10: "For den som holder hele loven, men snubler i ett av dem, har brutt HELE loven." Da er de lovbrytere! (v,9). 

Vers 7: "Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften (altså Moseloven): "Du skal elske din neste som deg selv! Da gjør dere vel." 

Om dette budet sa Jesus: "På dette budet hviler HELE loven". 

Men vi er da ikke under loven! Det sier jo Paulus helt tydelig!

Hvem av oss kan oppfylle loven? Var det ikke Jesus som måtte oppfylle den?

Eller skal også vi legges under loven, slik jødene var? Paulus sa jo de var løst fra lovens trelldom.

Svar

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1381 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 826 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1381 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 826 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hjemme i kulturen
31 minutter siden / 567 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 961 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 961 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14300 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 961 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 9945 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Skråplaneffekten dokumentert
rundt 2 timer siden / 2246 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Tunge tings tale
rundt 2 timer siden / 1381 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hjemme i kulturen
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 3 timer siden / 961 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 3 timer siden / 1890 visninger
Les flere