Per Søetorp

101    2022

Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv

Hvem takker deg egentlig for at du har satset på noe som andre har forventet av deg, eller som ble fremstilt som et kristent ideal - uten at dette nødvendigvis hadde verken livets rett eller rot i virkeligheten slik du idag erfarer den? Eller for å være enda mer presis: Takker du deg selv for det?

Publisert: 19. jul 2018 / 2889 visninger.

Jeg er fullt klar over at Sofie Brauts siste innlegg i VL/VD henviste til Øystein Magelsens innlegg «Velbegrunnet Pride», med referanse til DNKs og KFUMs liberale stilling til homospørsmålet.  Min kommentar til deler av førstnevntes innlegg er derfor ikke ment som en avsporing, men heller som utgangspunkt for en videreføring av denne debatten. 

Også for meg som heterofil reiser den nemlig en aktuell eksistensiell problemstilling i mer utvidet forstand:  Selvrealisering og kristent liv.  Hva betyr det egentlig å «vera seg sjølv», i forhold til å «gje seg sjølv opp for Guds rike»?  Ja, er det i det hele tatt forenlig?

Sofie Braut argumenterer i sitt innlegg for den klassiske omvendelsestanken i kristen forkynnelse.  Videre at denne står i et motsetningsforhold til behovet for å realisere seg selv og den man virkelig er som menneske.  Hun sier følgende:  

«Kristent liv er på mange måtar det motsette av omgrepet sjølvrealisering. Det er noko så uhøyrt som å gje seg sjølv opp for Guds rike… Her og no kan det verka som om vi får lite att for det. Men Jesus framstiller det som vi har alt å vinna likevel, difor ber han oss satsa alt på han. Kva gjer vi med sentrale omgrep som overgiving og omvending i ei tid som pressar oss hardt på at «en får værra som’n er om en itte vart som’n sku»? For mange vert løysinga å tona ned den radikale omvendingstanken og heller satsa på noko meir allmennetisk. Spørsmålet er berre kva ein til slutt står att med.

….individualismens forståing av at ingen eigentleg har rett til å blanda seg i mine val og mine saker. For ein kristen er dette framandt. Vi ber i staden om at Herren må ransaka oss og kjenna oss fullt ut. Målet er å bli leia av han. Det kan innebera å gje slepp på ting og det kan innebera å ta fatt på anna. Det inneber å seia frå meg retten til å vera herre over det eg reknar som mitt eige.»  Sitat slutt.

Først vil jeg si at jeg er helt enig med Braut i at dette er velkjente, bibelske tanker i tråd med det de fleste av oss gjenkjenner som det klassiske kristne budskap.   Skje ikke min vilje, men din.  Jesus er krystallklar i sin radikale forkynnelse om at det skal være bedre å «miste seg selv», enn å «elske sitt liv» og dermed «miste det».  Han er som kjent ganske så krass i sitt ordvalg om at den som ikke daglig vil ta opp sitt kors og følge ham, kan ikke være hans disippel.  Gulroten er imidlertid at man «..har alt å vinna likevel, difor ber han oss satsa alt på han», som Braut uttrykker det. 

Braut fortsetter: «Spørsmålet er berre kva ein til slutt står att med».  Ja, hva står man egentlig igjen med når man har satset «alt på han» hele livet, uten å få leve ut den man dypest sett og innerst inne virkelig er?  Og om man skal være helt ærlig: Hvem takker deg egentlig for at du har satset på noe som andre har forventet av deg, eller som ble fremstilt som et kristent ideal -  uten at dette nødvendigvis hadde verken livets rett eller rot i virkeligheten slik du erfarer den?  Eller for å være enda mer presis:  Takker du deg selv for det?

Etter å ha «ofret mitt liv på Guds alter» i ung alder, valgt bort "min egen vei" og levd hele mitt voksne liv i «tjeneste», ser jeg ikke lenger noen grunn til å anbefale andre å gå den veien jeg selv har gått.  Faktisk vil jeg advare mot ukritisk å «satse alt på Jesus» uten å tenke nøye igjennom hva man selv virkelig har lyst til, og hva som er fornuftige valg med hensyn til egen utdanning, økonomi, parforhold og fremtidsplanlegging.

Jeg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort mange av sine beste år på naive valg i tro på «Guds ledelse», hvoretter det har vist seg at problemene bare har tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet.  Noen har det naturligvis gått bra for, som følge av egne sterke ressurser og grep underveis.  Andre har opplevd «åndskampen» i kristenlivet som en mer eller mindre konstant strøm av psykiske påkjenninger og relasjonelle konflikter, der troen og det kristne felleskapet nærmest fremstår som et tilleggsproblem i seg selv framfor en hjelp.  Etter en tid går det sakte opp for en at livet slettes ikke var så enkelt som den kristne «forkynnelses-reklamen» ville ha det til.  Tilbake sitter mange med svarte-Per og en subtil anger som kan være vanskelig å vedkjenne seg. 

I tillegg kommer identitetskrisen lett sigende:  Hvem er jeg egentlig?  Er jeg en «ny skapning», som dypest sett blir litt utrygg på seg sjøl og min egen identitet i møte med det massive bibelske materialet?  Er det ikke OK å bare være «meg» ?

Det ville være interessant å høre om andre har gjort seg tilsvarende tanker og erfaringer.  Fortsatt varm og god sommer!

15 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Vi er ikke i stand til det, eller tror noen det?

Jeg prøver bare å si at noen tar det mye lenger enn «hverdagsliv» og «Jesus i hjertet».

Det behøver ikke være skadelig, noen lever helt fint med det. Kanskje i frykt for alternativet? 

Vet ikke :)

Svar
Kommentar #52

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet er jo evig liv.  Skriften forteller oss,  Jesus forteller oss at det er en gjerning vi må gjøre - det er å tro på Han som Gud har sendt.  Joh 6, 28-29.

Trengs da en ytterligere overgivelse?

Det er mulig at svaret på det spørsmålet finner en i 1. Mos 3, 21

 21 Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem.

Det gjør Gud etter Adam og Eva hadde spist av treet.  De hadde fått kunnskap og nå fryktet de Gud.  Hvordan kan de nå skjule synd og skam?  De har dekket seg til med fikenblader - og det er det eneste å skjule seg bak.  

Adam og Eva vet ikke hva de nå skal gjøre.

Gud forstår problemet og gir dem skinn til å kle seg.  Skinnet skjuler de nakne kroppene.

Forteller det oss noe?  Det forteller at helt fra begynnelsen av møter Gud menneskene med å gi dem skinn å dekke seg med.  Men, for å kunne gjøre det må Gud slakte et dyr.  Blod må utøses.

En uskyldig stedfortreders blod ser vi her ligger til grunn for Guds handlinger mot de første syndere.  Gud er den som ga oss teologien om blodet - blodet som tilgir syndene.

Vi ser sannheten om blodet også i 1. Mos 4, 3-5,8

Kain bærer fram et ublodig offer nemlig markens grøde han har dyrket fram.  Det gjør han i lydighet mot Far.  Offeret er egentlig ikke et offer, men viser lovlydigheten og egne gjerninger.

Han hadde jo gjort som han hadde fått beskjed om.  Resultatet var et resultat av Kains egne anstrengelser.   Slik ville han behage Gud.

Abel imidlertid bar fram et lam av sine sauers førstefødte.  Han kom med et blodig offer.  Så kan vi lure på hvorfor Abels blod offer behaget Gud og ikke Kains?

Svaret finnes muligens i Hebr 11, 4.  Abels offer var bedre fordi han trodde.

Da må en lure på hva det var som fikk Abel til å tro og ikke Kain.  DHÅ må ha gitt han svaret eller en åndelig opplevelse - at synd fører til død.  Han var også klar over eller hadde forstått at blod og et slaktoffer var nødvendig for frelse og evig liv.

Abel døde sammen med offeret.  Det førstefødte lammet i den første flokken.

Det viser at heller ikke Jesus døde alene da Han døde på korset.

Kanskje vi da kan se Sannheten i Rom 6, 1-7

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.  5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.  6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.  7 For den som er død, er befridd fra synden.


Svar
Kommentar #53

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Åge Kvangarsnes.

Publisert 28 dager siden

Unnskyld at jeg ikke svarer deg,men jeg velger å la siterte ord få stå for seg selv.

Men,tenk hvor mye annerledes forkynnelsen har vært om vi hadde inkludert det jeg siterte fra Romerbrevet om at"loven er skrevet på hjertets kjødtavler",som det poetisk sto I eldre oversettelse.Det antydes at mennesket kan bli frelst ved å følge samvittigheten.Videre ord som "Han som er over alle,gjennom alle og I alle".  Dette med at Guds rike er inne I alle mennesker. Vi merker jo at det er slik I vår kontakt med andre,så mye preget er mennesket  av å ha Guds rike inne I styringen av dem . Det er det normale.                                                                                                                                  


2 liker  
Svar
Kommentar #54

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Uungåelig å ikke "treffe noen hjemme" i en tråd som dette

Publisert 28 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Jeg mente absolutt ikke å si at dette er en tråd om terapi, ei heller hentyde til deg om å beklage noe som helst. Likevel tror jeg det er uunngåelig at ulike temaer berører hverandre i en slik debatt, uten at man behøver å avgrense den til å gjelde eksplisitt teologi eller psykologi. Videre tror jeg også det ee uunngåelig at personlige følelser og erfarinsmateriale trigges av ulike kommentarer.  

Personlig opplever jeg mange av dine kommentarer som innsiktsfulle og berikende.

Samme her, og tråden du startet ER det sentrale i evangeliet. Bjørn Erik har fortalt som sin overgivelse - som krever absolutt tillit. Det samme med meg, pussig nok etter å ha vær ateist i 30 år - lik Bjørn Erik, hvilket betydde at jeg ikke hadde en evangelieversjon eller et trosformular å forsvare. Jeg gikk rett inn i det med åpne øyne, og det var ingen dulling med selvfølelsen, men rene ord for penga. Når Han sier: Den jeg elsker den tukter jeg! Så mener Han det virkelig og for meg måtte fortiden forlates.

Her er noen avsnitt fra boken jeg skriver om på temaet på tråden:

"Grensene våre er ikke satt der for å hindre oss. De er satt der for at vi skal sprenge dem. Våre begrensninger er veivisere i livets labyrint. Det  er forbi dem vi skal gå - og så videre, fra skanse til skanse, legger vi bak oss bindingene til de komfortable livsløgnene og de illusjoner vårt ego har filmatisert som bilder i våre sinn.
Jeg har beveget meg møysommelig fra et bundet ego til opplevelsen av å være en fri ånd. Befridd fra gårsdagens gravitasjon og fremtidens usikre dragning av formastelige forventninger, har jeg opplevd å sprenge meg frem til vissheten i nuet, og der sett - virkelig sett - hva livet formes av.
Med denne vissheten har det blitt overlatt til meg å forme min utgave av selvet til noe mer enn hva det var i utgangspunktet - til vekst, og til å utvide nuet, tilbake gjennom fortiden for å hente ut det beste av den, og å forkaste det verste av den. Slik at jeg kan bevege meg fremover i det evige nuets endringskraft, uten frykt, men i tillit til at det skapende univers, og meg selv, er samordnet i det grunnleggende, at vi skal forenes i dette uopphørlige nuet med endringsmakten intakt, inntil mitt optimale oppnås. Til freden fyller sjelen i hver dens avkrok, til lyset fyller sinnet og det legges til ro, til all frykt er overvunnet slik at selvet balanserer i full harmoni med sin eksistensielle hensikt.

Jeg har sett det! Sett det mine fysiske øyne aldri har skuet. Sett hvordan energiene i alle ting formaterer fysikken, materien, som vi er bygget opp av. Å si at jeg har "sett" det er ikke en presis beskrivelse av fysikken, det er mer som en innsikt - hvor jeg har kunnet betrakte via en gitt forståelse jeg ikke hadde tidligere, om hvordan vi som vesener er formet. Dette har jeg sett, eller er blitt vist, for at energiene, som er arkitekturen bak det gode liv, det åndsfunksjonelle byggverket som virkeligheten egentlig består av, skal reises på sikker grunn i min andel av universet. Slik vet jeg hva jeg bygger på. Jeg har sett virkeligheten slik den egentlig er - sannheten om oss som livsvesener og min personlige utgave av denne. Dermed kan jeg vokte med innsikt dette byggverket av bevisst forståelse om altet, som er til. for meg - for deg - for oss. Jeg forstår ikke alle detaljer, men jeg forstår altet og dets hensikt - og min andel av det. Denne forståelse skaper høytid i mitt sinn og hjelper meg å skyfle smålighet og egoisme ut av sinnets avkroker, til fordel for en mer høyverdig framferd i livets labyrint."

1 liker  
Svar
Kommentar #55

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

"Gi sitt liv for Jesus".

Publisert 28 dager siden

Er helt enig med deg i alt du skriver, kommentaren  til deg var kanskje bare en tankevekker, ikke noe kritikk.

Jeg mener, hvis vi ikke kan oppdra oss selv (det er det jo Guds nåde som gjør), hvordan kan vi da stille krav og oppdra andre? Har vi fått guddommelige egenskaper? (Ikke ment til deg personlig!).

"GI SITT LIV TIL JESUS": Paulus sier vi er både korsfestet, døde, begravet og tilintetgjort, og vi skal derfor regne oss som døde. Dette skjer i det vi kommer til troen. Men hvis vi er både korsfestet, døde, begravet og tilintetgjort ved korset, da har vi vel gitt vårt liv for Jesus? Har vi ikke det? Bare ved troen?

Eller skal vi måtte fysisk gi vårt liv også? Det må da etter mitt syn være helt misforstått! Hvis jeg dør en naturlig død da? Har jeg ikke gitt mitt liv for Jesus da? Eller må vi alle henge fysisk på korset, slik røveren gjorde? Eller lide martyr døden? Da blir det vel få som blir frelst.

"Gi sitt liv til Kristus" er etter mitt syn et total misforstått uttrykk som ikke skaper annet enn problemer og frykt for en kristen, og ja, enig, noen tar dette VELDIG FOR LANGT, kanskje nettopp av frykt....som du skriver. Å frykte er ikke godt! 

 

Svar
Kommentar #56

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Da er du blant de heldige som har kommet «billig» unna.

Anne, prisen han betalte var alt han hadde. Det er ikke "billig". Jeg har hørt folk si at frelsen er gratis - det er ikke slik i mitt univers.

Svar
Kommentar #57

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jakobs brev er skrevet til de tolv stammer. 

Tro uten gjerninger er Loven. Kap. 2, 10: "For den som holder hele loven, men snubler i ett av dem, har brutt HELE loven." Da er de lovbrytere! (v,9). 

Vers 7: "Men dersom dere oppfyller den kongelige lov etter Skriften (altså Moseloven): "Du skal elske din neste som deg selv! Da gjør dere vel." 

Om dette budet sa Jesus: "På dette budet hviler HELE loven". 

Men vi er da ikke under loven! Det sier jo Paulus helt tydelig!

Hvem av oss kan oppfylle loven? Var det ikke Jesus som måtte oppfylle den?

Eller skal også vi legges under loven, slik jødene var? Paulus sa jo de var løst fra lovens trelldom.

Åge - alt kan skje i Kristus - husk Corbain og Løvland:)

Svar
Kommentar #58

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Ja, alt kan skje i Kristus, Tore!  Han var ikke verre enn at han oppfylte loven for oss for snart to tusen år siden, og tror Corbain og Løvland det, så får vi kanskje synge med dem en gang, men da kan vi ikke synge "He raise me up", men "He raised me up", for da er vi sannslyligvis i himmelen. Jo, alt et mulig, Tore, i Kristus.

1 liker  
Svar
Kommentar #59

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13424 kommentarer

Akkurat hva jeg mener å få frem?

Publisert 28 dager siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.
Ordene ble jo sagt til den rike mann der og da,ikke som et hint til kristenlæren

Hva med alle de andre ordene, hvem blir disse sagt til mener du?

Luk.1.14-20: Han skal bli til glede  og fryd for deg, og mange skal glede seg  over at han er født, for han skal være stor  i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin  og sterk drikk, og helt fra mors liv  skal han være fylt  av Den hellige ånd.

Han skal få mange i Israel  til å vende om  til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft  som Elia, for å  vende fedrenes hjerter  til barna og gi ulydige det sinn  som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren  et vel forberedt folk.

Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene. Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet:

Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.

Når ble disse ordene oppfylt, og for hvem?

Svar
Kommentar #60

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Vi forstår Guds ord forskjellig. Rom. 2, 14-16 også. Vil ikke debattere det i denne tråden. Men bare, "loven er skrevet på hjertets kjødtavler" sier du sto i gamle bibler i Romerbrevet, det var interessant. Hvor i romerbrevet sto det? For meg er det i tilfelle en viktig opplysning som jeg vil prøve å finne ut av, i så fall, takk for opplysningen. Hvor i romerbrevet?

Svar
Kommentar #61

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

"ansvarsløshet"

Publisert 28 dager siden

Jeg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort  mange av sine beste år på naive valg i troen på "Guds ledelse" , hvoretter det har vist seg at problemene bare tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet.

Kan ikke se at du på noen måte mener troen på Gud er problemet, men "Guds ledelse". Det er jeg helt enig med deg i. Men at dette kommer av egen ansvarsløshet, er jeg ikke helt enig i. Vi er alle påvirkelige, spesielt i ung alder, av det miljø vi er i. Derfor mener jeg at det egentlige ansvaret ligger i ledelse og forkynnere i dette miljøet. 

Dypest sett tror jeg problemet ligger i sementerte bibelsyn, og/eller misforståtte bibelsyn. Disse kan etter mitt syn være et hinder for å forstå Guds ord rett. Jeg har mer tro på en mer åpen innstilling til Guds ord og heller få se Guds frelsesplan gjennom Bibelen, enn å få se et bibelsyn. For Gud har vel en frelsesplan? Jeg tror at å få se den vil måtte få betydning for hvordan vi forstår NT, og ikke bare om vi har et bibelsyn som velger å tolke åndelig, eller bokstavelig. Vet ikke om slike tanker har streifet deg med den erfaring du har (hatt?).

2 liker  
Svar
Kommentar #62

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Ja, alt kan skje i Kristus, Tore!  Han var ikke verre enn at han oppfylte loven for oss for snart to tusen år siden, og tror Corbain og Løvland det, så får vi kanskje synge med dem en gang, men da kan vi ikke synge "He raise me up", men "He raised me up", for da er vi sannslyligvis i himmelen. Jo, alt et mulig, Tore, i Kristus.

Akkurat, kanskje vi der også ville ha stemmetalenter utenom det vanlige.

Svar
Kommentar #63

Dan Lyngmyr

169 innlegg  1037 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Jeg er fullt klar over at Sofie Brauts siste innlegg i VL/VD henviste til Øystein Magelsens innlegg «Velbegrunnet Pride», med referanse til DNKs og KFUMs liberale stilling til homospørsmålet.  Min kommentar til deler av førstnevntes innlegg er derfor ikke ment som en avsporing, men heller som utgangspunkt for en videreføring av denne debatten. 

Også for meg som heterofil reiser den nemlig en aktuell eksistensiell problemstilling i mer utvidet forstand:  Selvrealisering og kristent liv.  Hva betyr det egentlig å «vera seg sjølv», i forhold til å «gje seg sjølv opp for Guds rike»?  Ja, er det i det hele tatt forenlig?

Sofie Braut argumenterer i sitt innlegg for den klassiske omvendelsestanken i kristen forkynnelse.  Videre at denne står i et motsetningsforhold til behovet for å realisere seg selv og den man virkelig er som menneske.  Hun sier følgende:  

Den moderne svøpen er jo nettopp mangel på tid (eller vilje) til grundig refleksjon og ettertenksomhet over våre livsvalg, og ekstra smertefullt er det jo når disse, i alle fall tilsynelatende, står der som et symbol på egne feilvurderinger.

Selvfordømmelse er ei tung bør, og har antagelig tvunget mangt et potensielt godt liv i kne. Og jeg tror det er forbausende mange som sliter med selvfordømmelsen over egne valg(dårlige), og som kan være tunge å bære, selv om livet ytre sett bærer preg av "normalitet". 

Derfor tror jeg også at skriftens ord om å elske sin neste som seg selv, og " å  le  med de  leende,  og  gråte  med  de  gråtende",  stadig er aktuelt som et godt råd i møte med våre medmennesker. Og , om ikke grunnmuren for menneskelig fellesskap er nettopp det, at vi er mennesker - så forvitrer egentlig alt.

Da har det også slått meg, at tilgivelse først og fremst er et spørsmål om vilje, og ikke om følelser.(Disse er jo ikke på noen måte alltid like lett å håndtere) Og,at  det derfor også er nødvendig i tilgi seg selv, i det minste av og til, og at dette kan være nyttig å bli minnet på. 

Fortsatt god sommer !

 

2 liker  
Svar
Kommentar #64

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Åge Kvangarsnes.

Publisert 28 dager siden

Det siterte "Loven er skrevet på hjertets kjødtavler",er gammel oversettelse av det siterte fra,Romerbrevet kap.2,vers 14-16. Jeg kan ikke tidfeste i hvilken  oversettelse det står. Jeg er født før krigen,så det kan være flere aktuelle utgivelser.Kom det ikke en ny oversettelse straks,noen år etter krigen?

Svar
Kommentar #65

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Er det ikke et litt for enkelt spørsmål du kommer med? Det du siterer er jo opplagt profetisk om Jesus.


Svar
Kommentar #66

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13424 kommentarer

For enkelt ja?

Publisert 28 dager siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke et litt for enkelt spørsmål du kommer med? Det du siterer er jo opplagt profetisk om Jesus.

Om det var så enkelt vet jeg ikke, jeg fikk ikke noe svar om profetien var oppfylt? Tross alt hevder jo tråden om å satse alt på Jesus? Men hvis Paulus har rett i 1.Kor.15.19,26, 43-44 og Lukas i 1.15-20 så skulle jo svaret for de kristne bli enda enklere?

Svar
Kommentar #67

Anne Jensen

36 innlegg  4939 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
prisen han betalte var alt han hadde. Det er ikke "billig". Jeg har hørt folk si at frelsen er gratis - det er ikke slik i mitt univers.

Skjønner.

Men igjen, for noen er «gi alt til Jesus», mer enn leve kristenliv «på si», etter jobb, når man har tid. Det er mer enn en gudstjeneste en gang i uken og en bønnenatt, sånn for å sette inn det ekstra «giret».

Jeg har problemer med å se at kristne holdninger, «stå opp mot homofili», «holde Guds Ord høyt», ha «kristne» meninger og ellers ha sin tro og sitt bønneliv på «privaten», er å «betale prisen» og «gi Jesus alt».

Men jeg tror ikke dette er et «problem» i DNK og bedehus etc. Der er «normalen» at Gud er med og «integrert» i hverdagen, der vi «får verra som vi e, når vi itte vart som vi sku».

Men da koster det heller ikke så mye... er min mening.

(Beklager om jeg er med å spore av tråden her).

2 liker  
Svar
Kommentar #68

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

Publisert 28 dager siden

He, he...med fare for å bli beskyldt for at vi har det litt morsomt her på tråden, Tore...får håpe vi da i alle fall har en "ren" stemme...og ikke synger "falskt"!

Svar
Kommentar #69

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Vi mister vårt kjødelige liv da vi i tro overgir våre liv til Jesus og blir et lem på Hans rettferdige legeme.

Jeg vil prøve å utdype litt det siterte ovenfor.  Jesus selv sier i Joh 3, 1-18  bla. i vers 3 at vi må bli født på ny.

Vi må overgi vårt liv for så å bli født på ny.  Det er det Jesus forteller rådsherren Nikodemus.

Tegnene, Joh 3, 2,  Jesus hadde gjort i Jerusalem overbeviste Nikodemus at Jesus i det minste hadde kommet fra Gud.  Han ville lære mer om Guds rike og derfor oppsøkte han Jesus.

Hvorfor var det viktig for Jesus at de som tror blir gjenfødt?  Matt 10, 39

39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

Da Jesus mener at de som vil følge Han, de som tror på Han - de må bli gjenfødt.  

Da sier Jesus at Hans forkynnelse nødvendigvis må være Sannheten. Samt at det er Han selv som er gitt denne evnen eller har denne evnen til å gjenføde mennesker.  Det er Hans oppgave.

Han sier samtidig at Hans ord er Sannhet og den Sannheten er det som hans disipler må og skal forkynne - om de vil at mennesker må og skal forkaste sitt liv - for å finne det.

Joh 3, 7

Dere må bli født på ny.

Det gjelder altså alle som vil komme inn i Guds rike.

Å bli født på ny - må bli født av vann og Ånd - Jesu offer på korset må forkynnes.

Jesu offer på korset må forkynnes,  da ser vi at synden er spørsmålet.  

At synden og tilgivelse av syndene er det som må til for at noen skal bli født på ny,  Da må en bli født av DHÅ.

Joh 3, 6

  6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

Skal en forsøke seg på  forståelsen av Joh 3, 6.   Ingen av dere kan få evig liv med mindre jeg gir livet mitt for dere på korset, sier Jesus.  Og videre forteller han oss at vi må ta imot Han som er steget ned fra himmelen for å dø for oss.

Spørsmålet er hvorfor gjør Han det?  Hvorfor dør Han for oss?

Jesus forteller at Han er den gode hyrde.  Joh 4, 10, 11-18.  

Er det fordi Han utrettelig søker etter de sauene som er kommet bort. Nei.

Er det fordi Han elsker sauene.  Nei.

Er det fordi han fører dem på grønne gressganger og gir dem overflod av mat. Nei.

Er det fordi han bevarer dem mot den onde.  Nei.

Jesus selv sier det kun er en grunn og det gjør Han i Joh 4, 11

 11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Han kom for å frelse oss fra vår synd.  Det var absolutt vårt største behov.

Det var årsaken til at Kristus ble menneske for å utfri oss fra dødens kraft, fra dødsfrykt og trelldom i all vår tid.  Hebr 2, 14

 14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,  15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #70

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Skjønner.

Men igjen, for noen er «gi alt til Jesus», mer enn leve kristenliv «på si», etter jobb, når man har tid. Det er mer enn en gudstjeneste en gang i uken og en bønnenatt, sånn for å sette inn det ekstra «giret».

Jeg har problemer med å se at kristne holdninger, «stå opp mot homofili», «holde Guds Ord høyt», ha «kristne» meninger og ellers ha sin tro og sitt bønneliv på «privaten», er å «betale prisen» og «gi Jesus alt».

Men jeg tror ikke dette er et «problem» i DNK og bedehus etc. Der er «normalen» at Gud er med og «integrert» i hverdagen, der vi «får verra som vi e, når vi itte vart som vi sku».

Men da koster det heller ikke så mye... er min mening.

(Beklager om jeg er med å spore av tråden her).

Du gjør ikke det, men jeg har jo antydet at å "gi sitt liv for Kristus" er mye misforstått. Det var slik for meg, inntil jeg skjønte hva det egentlig gikk ut på. Må ikke tro jeg kritiserer deg. For å sitere en annen på tråden er du adekvat.

Inn i dette "dilemmaet" kommer vi fra alle menneskelige retninger - det er plass nok til alle. 

Svar
Kommentar #71

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
He, he...med fare for å bli beskyldt for at vi har det litt morsomt her på tråden, Tore...får håpe vi da i alle fall har en "ren" stemme...og ikke synger "falskt"!

Jeg trener - men som oftest alene, til andres glede;)

Svar
Kommentar #72

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Selvrealisering og kristent liv.  Hva betyr det egentlig å «vera seg sjølv», i forhold til å «gje seg sjølv opp for Guds rike»?  Ja, er det i det hele tatt forenlig?

Realisering av selvet og gi seg selv for Kristus, står ikke i et motsetningsforhold. Derimot, ego-dyrking står i motsetning til begge begrepene.

Dette våger jeg å påstå - til Dovre faller

Svar
Kommentar #73

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1385 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Takk for svar. 

Har en revidert omsetting fra 1938, der står det ikke noe om kjødhjerte. Men "skrevet i hjertene deres". Det samme i 1988-utgaven min.

Men ett POENG: Det står ikke at det er "loven" som er skrevet i hjertene, men "den GJERNING loven krever." Altså har vi en samvittighet, selv om vi ikke har loven..."For når hedninger som IKKE har loven..." 

Og etter mitt syn må "loven" her være de 10 bud, for den seremonielle loven kan da ikke gi oss samvittighet. Altså har ikke hedninger loven, men samvittighet. Slik forstår jeg det.

Svar
Kommentar #74

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Svar til Kjell G.Kristensen,kom.66.

Publisert 28 dager siden

Du vil gjerne vite om jeg tror at profetien er oppfyllt med Jesus.

Jeg tror at Jesus er Guds sønn;sendt til jorden som åndelig veileder og frelser.

Derfor markerte Den Høyeste Jesus med undergjerninger,for at det skulle være klart at han var noe mere,enn et vanlig menneske.

Svar
Kommentar #75

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
 14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,  15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 

Den frihet det gir - mitt gamle liv, og dette - for en kontrast!

Svar
Kommentar #76

Per Søetorp

101 innlegg  2022 kommentarer

Avrunding

Publisert 28 dager siden

Da svært mange av de siste 20-30 kommentarene etter mitt syn beveger seg såvidt utenfor trådems tema, velger jeg å runde av her for min del.  Takk til alle som har bidratt med intetessante refleksjoner.

2 liker  
Svar
Kommentar #77

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Selvfordømmelse er ei tung bør, og har antagelig tvunget mangt et potensielt godt liv i kne. Og jeg tror det er forbausende mange som sliter med selvfordømmelsen over egne valg(dårlige), og som kan være tunge å bære, selv om livet ytre sett bærer preg av "normalitet". 

Derfor tror jeg også at skriftens ord om å elske sin neste som seg selv, og " å  le  med de  leende,  og  gråte  med  de  gråtende",  stadig er aktuelt som et godt råd i møte med våre medmennesker. Og , om ikke grunnmuren for menneskelig fellesskap er nettopp det, at vi er mennesker - så forvitrer egentlig alt.

Enig i at det er en tung bør som vi i god tro kan lempe over på Gud.  Livet byr på mange byrder og en av byrdene er å unnlate å gjøre seg ferdig med det som har skjedd som en ikke får gjort noe med.

Da er det hjelp å få i 1. Pet 5, 7

7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Det virker.  Og jeg gjør det slik i bønn: 

Kjære Gud, himmelske gode Far.  I min Herre Jesu Kristi navn ber jeg om at alle mine bekymringer kastes på deg kjære Gud.  Og jeg ber om det skjer nå i vår Herre Jesu Kristi navn.  La din gode vilje skje på din underfulle måte.  Amen

Svar
Kommentar #78

Christian Jebsen

2 innlegg  399 kommentarer

Det er ingen formaning,

Publisert 28 dager siden

kun en observasjon. 

1 liker  
Svar
Kommentar #79

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Da har det også slått meg, at tilgivelse først og fremst er et spørsmål om vilje, og ikke om følelser.(Disse er jo ikke på noen måte alltid like lett å håndtere) Og,at  det derfor også er nødvendig i tilgi seg selv, i det minste av og til, og at dette kan være nyttig å bli minnet på. 

Tilgivelse er et spørsmål om kjærlighet. Tilgivelse er en kjærlighetskraft til glede for deg selv og din neste.

Matt 6, 14-15 som kommer etter Herrens bønn:

14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort. 

1 liker  
Svar
Kommentar #80

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Åge Kvangarsnes.

Publisert 28 dager siden

Jeg har det fra min ungdoms pinsemenighet uten å kune oppgi kilde.Jeg var ikke så opptatt av Bibellesning;mest opptatt av hva forstanderen sa.

Er oversettelsen du refererer til fra Det norske bibelselskap?

Jeg har et kall å betjene og er ikke så opptatt av teorier og det interlektuelle,men det var en glede å komme innom dere denne ettermiddagsstunden.

Forøvrig er jeg både pinsevenn og Den norske kirkevenn,akkurat som Ånden er det.

Svar
Kommentar #81

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Derfor tror jeg også at skriftens ord om å elske sin neste som seg selv, og " å  le  med de  leende,  og  gråte  med  de  gråtende",  stadig er aktuelt som et godt råd i møte med våre medmennesker. Og , om ikke grunnmuren for menneskelig fellesskap er nettopp det, at vi er mennesker - så forvitrer egentlig alt.

Grunnlaget for den nye pakt - dåpspakten.

Svar
Kommentar #82

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13424 kommentarer

Paulus bestrider det rent åndeliges tidsaspektert

Publisert 28 dager siden
Kjellrun Marie Sonefeldt. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror at Jesus er Guds sønn;sendt til jorden som åndelig veileder og frelser.

Derfor markerte Den Høyeste Jesus med undergjerninger,for at det skulle være klart at han var noe mere,enn et vanlig menneske.

Paulus bestride at det åndelige er det første menneske i 1.Kor.15.44-48:

Det første  mennesket, Adam,  ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.

Den første oppstandelse overhode i 1.Kor.15.26, 52 og i Åp.10.5-7.

Rom 8,23 bekrefter det og høsten er forklart i Matt 13,39 

Jeg vet ikke hvorfor ikke kristne klarer å finne en sammenheng mellom Rom 8,10 og 2 Pet 3,13 

Jesus bekrefter i Joh 11,25 og i Joh 6,44, Joh 12,31-33.

Lysets komme: Joh 3,19 viser til Joh 1,5-9ff 

NT er full av mer stoff å tro på, enn bare et navnet man skal tro på, men det volder selvfølgelig mer hodebry. Man behøver i alle fall ikke reklamere for at det står inne med hele sannheten?


Svar
Kommentar #83

Dan Lyngmyr

169 innlegg  1037 kommentarer

#72

Publisert 28 dager siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Realisering av selvet og gi seg selv for Kristus, står ikke i et motsetningsforhold. Derimot, ego-dyrking står i motsetning til begge begrepene.

Dette våger jeg å påstå - til Dovre faller

For ordens skyld ( i sommervarmen) - sitatet ditt som referer til meg er ikke mitt sitat.

Svar
Kommentar #84

Kjellrun Marie Sonefeldt

195 innlegg  1472 kommentarer

Kjell G.Kristensen.

Publisert 28 dager siden

Du stiler en henvendelse til meg.Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke svarer,men jeg orker ikke gå inn på tolkninger,hva jeg tror osv.

Jeg er så enkel som at jeg er frelst og jeg har et kall .Det er livet for meg.

Svar
Kommentar #85

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13424 kommentarer

Paulus har de fleste svar på alle eventualiteter

Publisert 28 dager siden

Det er selvfølgelig helt ok. Det er jo ikke alle som setter seg inn i hva man tror på, og da blir det jo mer som et håp?

Rom 8,24: For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?

Svar
Kommentar #86

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen formaning, Publisert rundt 2 timer siden Svar til Tore Olsen. Gå til kommentaren.

kun en observasjon.

Jeg var klar over risikoen på forhånd. Det spørs bare hvor langt man skal våge å dra det. Hvor grensen går vet man ikke før man når den.

Svar
Kommentar #87

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
For ordens skyld ( i sommervarmen) - sitatet ditt som referer til meg er ikke mitt sitat.

Så det, men påstanden min er jo like dristig for det.

Svar
Kommentar #88

Are Karlsen

9 innlegg  4112 kommentarer

Publisert 26 dager siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Jeg synes det er tragisk å se hvor mange som har kastet bort mange av sine beste år på naive valg i tro på «Guds ledelse», hvoretter det har vist seg at problemene bare har tårnet seg opp som resultat av egen ansvarsløshet.  Noen har det naturligvis gått bra for, som følge av egne sterke ressurser og grep underveis.  Andre har opplevd «åndskampen» i kristenlivet som en mer eller mindre konstant strøm av psykiske påkjenninger og relasjonelle konflikter, der troen og det kristne felleskapet nærmest fremstår som et tilleggsproblem i seg selv framfor en hjelp.  Etter en tid går det sakte opp for en at livet slettes ikke var så enkelt som den kristne «forkynnelses-reklamen» ville ha det til.  Tilbake sitter mange med svarte-Per og en subtil anger som kan være vanskelig å vedkjenne seg. 

I tillegg kommer identitetskrisen lett sigende:  Hvem er jeg egentlig?  Er jeg en «ny skapning», som dypest sett blir litt utrygg på seg sjøl og min egen identitet i møte med det massive bibelske materialet?  Er det ikke OK å bare være «meg» ?

Det ville være interessant å høre om andre har gjort seg tilsvarende tanker og erfaringer.  Fortsatt varm og god sommer!

"Noen har det naturligvis gått bra for ...".

Det er vel dette det dreier seg om, suksess eller fiasko?

Spørsmålet blir: Hvilke forventninger hadde man i utgangspunktet som ikke ble innfridd?

Og: Lever man fortsatt i det opprinnelige "paradigmet", det vil si ser på det opprinnelige som det egentlige livet, men dog uoppnåelige?

I så fall: Vil man da noen gang kunne føle at man er på plass i livet? Eller på sporet, i alle fall?

Jeg er også en avhopper, men jeg kjøpte egentlig ikke pakka. Jeg holdt meg med mine "egne" verdier og idealer. 

De systemverdiene jeg hadde problemer med, var nettopp premissene for å gjøre karriere.

Derfor: En vakker dag tok jeg Jesus med meg og hoppet av.

Med andre ord, det var ingen problemer for meg å skille mellom Jesus og systemet. Fordi min opplevelse er at mine alternative verdier og idealer er gitt av Jesus. Mitt brudd med systemet, var dermed et ledd i det å følge Jesus.

Min tid i systemet oppleves likevel ikke som bortkastet, men var en del av min vandring med Herren.

Dessuten: Mitt virkelighetsbilde er ikke sort/hvitt: Systemet ga meg masse verdifullt, - ikke minst Kristus. Som altså til slutt resulterte i at jeg forlot det.

I am a happy man.

3 liker  
Svar
Kommentar #89

Hans Eskil Vigdel

13 innlegg  40 kommentarer

God individualisme

Publisert 24 dager siden

Interessante og viktige refleksjoner. Takk for at du deler dine tanker med oss, Per. Her kommer noen kjappe tanker fra FerieHans. Ikke så gjennomtenkt som vanlig, men et lite uttrykk. Jeg deler din bekymring. I boken "Ingen introverte i himmelen" ser jeg selv i bakspeilet og ser mye uansvarlighet i Guds navn. Jeg introduserer begrepet "den gode individualismen". Jeg synes det er underlig at vi ikke skal være oss selv og ta plass i oss selv og våre omgivelser. Det forekommer for meg som sløs av skaperens ressurser. Hvorfor et eget fingeravtrykk og hvorfor en egen individuell personlighet hvis det ikke skal gis fokus og rom. Jeg avfeier på ingen måte fellesskapet, omvendelsen og synden etc. Men skapelse må alltid være en viktig forutsetning, uten den er det ikke liv i det hele tatt. 

Svar
Kommentar #90

Johan Rosberg

18 innlegg  363 kommentarer

Her runder ingen av og ingen sjekker ut før tiden er inne:

Publisert 23 dager siden

Jeg kan selvsagt be Tore om unnskyldning for min krasshet. Og det gjør jeg. Det var ikke meningen å være så krass. Jeg logget av og ut med min egen krasshet. 

Jeg registrer dog at debatten tok en nokså teologisk form etterhvert. Jeg registrer at jeg faktisk skrev "fromme jævler". Er jeg fortapt og på avveie siden jeg banner og det som værre er? 

Et sentralt spørsmål må etter min mening bli: "Hvem eier teologien?" Mitt svar er at enhever sunn teologi vil "backfire" - eller slå tilbake på godt norsk. 

"Led meg ikke inn i fristelse, men frels meg fra det onde" - alle kristnes standardbønn opp gjennom tidene. Skulle det ikke slå hull i det meste?

Så kommer utfordringen til alle kristne som lever med øyne, ører og øvrige sanser åpne: Bobler det ikke over med faenskap og lidelse? Hvor jævlig er det ikke å få beskrevet branninfernoet fra Hellas på nyhetene? 

Sorry; Men å drukne skjebnene i "teologi" klinger ikke riktig. Hvis jeg skal være ærlig; så står Jesu spørsmål i Matt. 25,45 svært åpent: Hvem gjorde ikke hva? Når skal vi lære av Ninive? (Jon. 3, 5-6). 

Parafrasert: Hvornår svikter "teologien"? Det bør ringe bjeller når folk rundt en går til grunne, havarerer, visner hen eller hengir seg til destruktivitet. Evner vi ikke mer enn løftede pekefingre, så Gud være oss nådig!

3 liker  
Svar
Kommentar #91

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Unnskyldt på forhånd

Publisert 23 dager siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan selvsagt be Tore om unnskyldning for min krasshet. Og det gjør jeg. Det var ikke meningen å være så krass. Jeg logget av og ut med min egen krasshet. 

Jeg registrer dog at debatten tok en nokså teologisk form etterhvert. Jeg registrer at jeg faktisk skrev "fromme jævler". Er jeg fortapt og på avveie siden jeg banner og det som værre er? 

Et sentralt spørsmål må etter min mening bli: "Hvem eier teologien?" Mitt svar er at enhever sunn teologi vil "backfire" - eller slå tilbake på godt norsk. 

"Led meg ikke inn i fristelse, men frels meg fra det onde" - alle kristnes standardbønn opp gjennom tidene. Skulle det ikke slå hull i det meste?

Så kommer utfordringen til alle kristne som lever med øyne, ører og øvrige sanser åpne: Bobler det ikke over med faenskap og lidelse? Hvor jævlig er det ikke å få beskrevet branninfernoet fra Hellas på nyhetene? 

Sorry; Men å drukne skjebnene i "teologi" klinger ikke riktig. Hvis jeg skal være ærlig; så står Jesu spørsmål i Matt. 25,45 svært åpent: Hvem gjorde ikke hva? Når skal vi lære av Ninive? (Jon. 3, 5-6). 

Parafrasert: Hvornår svikter "teologien"? Det bør ringe bjeller når folk rundt en går til grunne, havarerer, visner hen eller hengir seg til destruktivitet. Evner vi ikke mer enn løftede pekefingre, så Gud være oss nådig!

Johan, du var unnskyldt før du skrev krast!

Jeg har selv vært på bunnen i et bunnløst hull - den mentale og emosjonelle svartedauen! Den psykiske pesten som kalles angst og depresjoner - i flere tiår! Kan trygt si jeg mistet alt, men ikke Guds kjærlighet.

Denne kommentaren har også provoserende elementer, sannheten er brutal og hensynsløs når dens argusøyne skanner sjelen. Min kommentar, som provoserte deg, var den metoden jeg ble vist - fulgte og maktet å komme meg ut av det med, og blir der, om jeg tar meg i vare og ikke faller tilbake på selvmedlidenhet eller selvbebreidelser over det som ikke lenger kan gjøres noe med. Begrepet selv-tilgivelse skulle vært dybdebeskrevet, som en befriende teologisk øvelse. 

Da jeg skjønte at selvmedlidenhet var en blindvei, skjønte jeg også at veien ut var brutal og nådeløs mot mitt forkvaklede ego. Så jeg måtte skaffe meg et nytt og brukbart "jeg" å leve med. Nå er ikke mitt ego så viktig for meg lenger - jeg greier meg uten i lange perioder, fordi selve livskjernen,  hva jeg kaller selvet, kontinuerlig måles opp mot Guds visdom. Har jeg ikke et ego å forsvare, har jeg heller ingen ting å tape, ved å følge en høyere intelligens enn min egen, bare alt å vinne.

Da skjer det at man kan bli en torn i øyet på andre. Man betraktes som prektigheten selv. Gode doser med nestekjærlighet loser en inn i harmoni med omgivelsene. Løsningen er som alltid tilgivelsens mirakel.

Når du går videre med teologien som sviktende og mangelfull, ja - så er den det! Av flere årsaker, at den ikke er i harmoni med originalen, eller om vi virkelig har originalen, at vi selv svikter mot den. Den første årsaken krever korrigering av teologien, den andre årsaken krever korrigering av de som bruker den.

Min oppfatning er enkel, Guds visdom trumfer alt, ikke bare andres, men også ens egen. Er teologien bygget på menneskers visdom, blir den brukelig for de mange, men ikke for Gud, ergo - svikt igjen. Det er jo dette vi debattere her på VD, tråd opp og tråd ned.

PS: Sender deg en privat melding. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
11 minutter siden / 1450 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
16 minutter siden / 1450 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
19 minutter siden / 1450 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
29 minutter siden / 1450 visninger
Cecilie Pettersen kommenterte på
Tunge tings tale
31 minutter siden / 2713 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
31 minutter siden / 1450 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Åpent brev til Den norske Kirke og KFUK-KFUM
rundt 1 time siden / 1450 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Tunge tings tale
rundt 1 time siden / 2713 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Godt og tjenlig vær
rundt 1 time siden / 200 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den kristna sionismen, ..... vägen som Jesus inte är med på.
rundt 1 time siden / 3930 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
I islam, vin og løgner, som er mer stygg?!
rundt 1 time siden / 472 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14366 visninger
Les flere