Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

Hvem er jeg på grunn av deg?

Det er få som kjenner seg selv så dårlig som den som akkurat har mistet et nært familiemedlem.

Publisert: 19. jul 2018 / 1514 visninger.

Jeg står og stryker heklede løpere og duker av hardangersøm. Dukene er arv etter min mor, som igjen har bevart­ mye av håndverket etter sine formødre. Jeg tror at den eldste duken av kniplinger faktisk er etter min tipp-
oldemor. Etter at mamma døde er jeg matriarken­, nå er det jeg som skal forvalte arven. Men vil min datter stå og stryke hjemmelagede duker når jeg ikke finnes mer? Neppe. Vi hadde en diskusjon om sølvtøy som sa noe om det manglende interessen for tidligere generasjoners verdier og tradisjoner. I dag er sølvbestikk upraktisk, gammeldags med tidkrevende vedlikehold og gir ingen sosial status. For noen hundre år siden var det en luksus som fattige bønder bare kunne drømme om. Jeg har tatt vare på det hele fordi jeg ikke makter å være den som bryter kjeden. Av respekt for de døde. Av frykt for å ikke ha noe i skuffen som har levd før meg.

Formende prøvelser. 

Men mens jeg står her og stryker slår det meg at jeg har fått en mye større arv som vi ikke har snakket om før. Flink pike-syndromet som innebærer overdreven lydighet og lojalitet har gitt meg gode skussmål i arbeidslivet, men som har vært en hemsko i det private livet, det oppsto ikke av seg selv. I generasjon etter generasjon har kvinnene stått ovenfor prøvelser som har formet deres liv i så stor grad at deres barn, ufrivillig og noen ganger intetanende, har blitt en del av den samme historien. Dette er den ekte arven, som har ligget som et usynlig slør over hele livet. Den dannet rammene for livet selv. Utgangspunktet, holdningene­ og de relasjonene som skulle komme til å inngås.

Vår moderne verden er så sterkt rettet mot individualisme, frihet og enkeltmenneskers valg. Men vi skal ikke gå langt tilbake i tid før vi finner spor av det motsatte. Som morløs tenåring tar du ansvar for dine søsken, gården og går til skolen fordi du må. Ingen spurte hva du ville. Som farløs leter du etter kjærlighet der du kan finne det. Også blant menn som ikke vil deg vel. Som skamfull skilt velger man ikke på øverste hylle, men inngår kompromisser for å gjøre det beste ut av mangelen på muligheter. Når det er krig gjør du det du må gjøre. Overleve. Når en forsørger drikker seg fra alt man eier, så lærer man å klare seg selv. Vi er ikke enkeltindivid som har ramlet ned fra månen, vi er barn av våre stamfedre. Vi er vår slekt. I arv og miljø. Vi bærer deres liv og minner i oss; i kroppene våre, i språket, i tradisjonene, i verdiene. Vi blir til i vår arv.

Miste noen. 

Vi har alle en historie. En fortid. Vi kommer fra et sted. Det betyr ikke at den skal være skrevet i stein. Men det vil være fornuftig å respektere hva denne historien har gjort for og med oss, fra start til slutt. Og hva vi ønsker å gi videre­ til de neste generasjonene. For det er mye pynt i gammelt håndarbeid, men mest av alt er det gripende å vite at de hendene som nøstet sammen dukene også var damene som satt standarden da jeg ankom verden. Det var de kvinnene som berettet, serverte og ivaretok det de ønsket skulle leve videre. Og det var disse kvinnene som tiet om det som var utilgivelig, som klarte det utroligste da oddsen var imot dem, som overlevde kriger, hunger og sykdommer vi i dag ikke har lenger. De var heltene av sin tid.

Det er vel få som kjenner seg selv så dårlig som den som akkurat har mistet et nært familiemedlem. For hvem er jeg nå, uten deg? Våre forfedre og –mødre ga oss et avtrykk mens de var her, etter deres utgang blir det vår oppgave å velge hva vi vil arve og ta med oss videre. Det meste har formet oss til den grad at det ikke er mulig å fjerne lenger. Men ved å ta kartleggingsarbeidet kan vi unne oss luksusen med å sortere.

Arvingens privilegium. 

Jeg stryker alle dukene, og mens jeg holder på vet jeg at jeg bare kommer til å bruke én eller to av dem. Mens resten kommer til å fylle opp en allerede godt fylt skuff. Og hvem bruker forresten duk i 2018? Det skal være minimalistisk nå. Rent, hvitt og historieløst. Men jeg legger hardangersømsløperen på toppen av glasskapet og kjenner at rommet får litt mamma i seg. Og at det er fint. Og at jeg lover meg selv å være litt mindre flink pike i tiden som kommer. For det er arvingens privilegium å velge hva man ønsker å ta med seg og hvordan man selv vil leve. Nå blir det mitt ansvar å plante gode frø i de neste leddene. Med eller uten håndarbeid.

Trykket i Vårt Land 19. juli 2018 i spalten Tendens. 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 19 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 472 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22374 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 19 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 256 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 196 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 19 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 472 visninger
Les flere