Arild Vøllestad

13

Overoptimistisk ­narkoliberalisering

Det overordnede mål må være at færre ­rekrutteres inn i narkotikaens verden.

Publisert: 17. jul 2018

Det går en bølge av ønsker om på ulik vis å liberalisere norsk ­narkotikapolitikk, ikke minst i flere politiske ungdomspartier. En fellesnevner synes å være at mange tror at hovedproblemet med ­narkotiske stoffer er at de er forbudt. Men etter å ha arbeidet som prest i fengselsvesen og rusomsorg i en mannsalder (i dag ­pensjonist), må jeg minne om at hovedproblemet med narkotiske stoffer er at de er svært avhengighetsskapende, ofte med alvorlige konsekvenser for misbrukernes fysiske og psykiske helse, og alvorlige ­belastninger på deres pårørende. Og som en følge av det er de i mange land forbudt.

I klisteret. 

Nå finnes det en god del mennesker som har en begrenset bruk av for eksempel cannabis, eller kokain slik at de fungerer i arbeids- og familieliv. Men det opphever ikke lidelsen for alle dem som virkelig sitter i klisteret.

Liberaliseringstilhengerne pleier å vektlegge at vi må komme bort fra straff og over til behandling. Ja, behandlingstilbudet må bli bedre. Straff i seg selv ­løser sjelden livsproblemer. Tvert imot er fengsel for mange en høyskole i ­kriminell identitet. Men tilbud om behandling for narkotikaavhengige har vi hatt i Norge i mange tiår.

Det er historisk sett store svingninger i hva fagfeltet regner som god rusbehandling. Ved rusreformen i 2004 gikk rusmiddelavhengige over fra å bli klienter til pasienter, med pasientrettigheter. Og rusmiddelavhengighet ble igjen definert som sykdom, blant annet for å dempe den moralske stigmatiseringen. Problemet er bare at mange i denne pasientgruppen ofte er i grunnleggende tvil om de ønsker å bli kvitt sin sykdom. Rett og slett fordi de mener at sykdommen gir dem mange gevinster på det sosiale og opplevelsesmessige plan.

Lett tilgang. 

Vel er det lange ventelister noen steder, men det er ikke slik at alle rusmisbrukere står i kø for behandling. Svært mange av dem er mer interessert i lett tilgang på rusmidler, enten disse er lovlige eller ei.

Vår tids narkotikaproblem har en ­irrasjonell karakter som gjør at ingen samfunn i den vestlige verden egentlig har klart å få bukt med det. Verken de land som tidvis har hatt en liberal ­tilnærming, for eksempel Nederland og Danmark, eller de som har hatt en ­restriktiv tilnærming, for eksempel Norge og Sverige.

Uansvarlig regulering. 

Det over­ordnede mål må være at færre ­rekrutteres inn i narkotikaens verden. ­Alminnelig fornuft tilsier at liberalisering vil ­bidra til ufarliggjøring. Men jeg tror jeg har til gode å se ­liberaliseringstilhengere ­komme med konkrete forslag for å motvirke denne ufarliggjøringen. Og ­forbedrede tilbud om behandling kan aldri ­demme opp for en uansvarlig regulering av ­tilgjengeligheten.

Isolert sett skjønner jeg tanke­gangen til liberaliseringstilhengerne: Hvis de eller de stoffene blir legalisert ­eller ­«depenalisert», vil omsetningen, ­optimistisk vurdert, kunne ­kontrolleres og bli mindre skummel. Men dagens ­narkotikasituasjon handler om mye mer enn juss og markedsmekanismer.

Undervurderer ikke. 

Jeg undervurderer ikke fattigdom ­eller trøblete sosiale og psykologiske forhold som bakenforliggende årsak til rus­avhengighet. Men i dag er det ikke bare folk fra vanskelige oppvekstvilkår som rammes, det gjelder også såkalt ­ressurssterke. Så i det lange løp unngår vi neppe å rette ­fokus på etiske og eksistensielle verdier – eller mangel på slike. Det er et tanke­vekkende faktum at i vår del av verden har de ­aller fleste bedre økonomi og større tilbud om utdanning, ­opplevelser og spennende erfaringer enn noen gang. Og mulighet for frie, informerte valg på svært mange livsområder. Hvordan kan det da ha seg at så mange likevel gir ­avkall på friheten ved å skli inn i ­kjemisk ­avhengighet?

Trykket i Vårt Land 16. juli 2018.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asgeir Remø

11 innlegg  329 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Vøllestad "minne[r] om at hovedproblemet med narkotiske stoffer er at de er svært avhengighetsskapende, ofte med alvorlige konsekvenser for misbrukernes fysiske og psykiske helse, og alvorlige ­belastninger på deres pårørende". I lys av dette som er hovedproblemet, bør vel spørsmålet være om forbruket øker eller minker ved en eventuell liberalisering.

E24.no meldte 19. juli at en kanadisk "Cannabis-produsent går på børs i New York". Cannabis-produsenten, Tilray, var allerede børsnotert i Toronto. Selskapet skriver i prospektet at "28 land har legalisert cannabis for medisinsk bruk, mens hele industrien, inkludert de svarte markedene, er verdt totalt 150 milliarder dollar i året, tilsvarende 1.221 milliarder kroner".

Her skilles det ikke mellom legalisert narkotikaproduksjon og illegal. Det er ingen fornuftig grunn for å tro at denne virksomheten kommer under kontroll med en form for legalisering. Dersom (deler av) produksjonen legaliseres vil selvsagt produksjon og tilbud øke. Prisene faller vanligvis med økt tilbud. Markedet vil sørge for økt omsetning og dermed økt forbruk med de skadevirkningene det har for de svakeste mellom oss og deres pårørende.. 

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere