Rolf Kenneth Myhre

13

Doreds tre historiske romaner

En kort presentasjon gis av Elisabeth Doreds tre historiske romaner. Har hun blitt undervurdert i norsk litteraturhistorie? Hvordan står hennes historiske tolkninger idag?

Publisert: 18. jul 2018

Dored, Elisabeth (1908-1972)

Elisabeth Dored ble født og vokste opp ved Idd utenfor Halden; det var også der hun bodde de siste 23 årene av sitt liv. I årene 1926-1935 utdannet hun seg til kunstmaler og journalist og studerte i Oslo og Paris. Hun giftet seg i 1935 med journalisten og fotografen John Dored (1881-1954), og var med ham på mange reiser. Hennes tre historiske romaner utgjør en sammenhengende trilogi som spenner over ca. 60 år: 20 f.Kr. - 40 e.Kr. Dored har valgt romanens form, men hennes ambisjon er nok å formidle sin historiske tolkning av hoved­personene. Bøkene er preget av imponerende kunnskaper om romertiden, en sterk psyko­logisk innlevelses­evne, og en sikker penn. Bøkene har blitt oversatt til engelsk, tysk, polsk, nederlandsk, finsk, dansk og svensk.

 

"Jeg elsket Tiberius" (1959) [nytt opplag: Aschehoug, 2008]
Bokens jeg-person er den historiske Julia den eldre (39 f.Kr.-14 e.Kr.). Hun var eneste biologiske barn av keiser Augustus, og hennes tredje ekteskap var med Tiberius (før han ble keiser). Augustus skilte seg fra Julias mor samme måned som Julia ble født, for å gifte seg med Livia Drusilla (58 f.Kr.-29 e.Kr) som allerede hadde sønnen Tiberius. Livia kom således til å bli både stemor og svigermor for Julia. Livia kom også til å bli verdens mektigste kvinne som Romas keiserinne i 54 år: Først som keiser Augustus’ hustru i 40 år, og så de siste 14 årene av sitt liv som mor til keiser Tiberius. I år 14 e.Kr. døde Augustus og Julia den eldre, og Tiberius ble bekreftet av senatet som Romerrikets nye keiser. I Doreds etterord til boken går det frem at hun ønsket å degradere Augustus fra den storheten som konvensjonell historie tillegger ham, og samtidig oppgradere Tiberius og Julia den eldre.

Ett av bokens hovedtemaer (for Julia) er hvordan hun ble giftet bort tre ganger mot sin vilje, bare fordi dette gagnet Augustus’ egen posisjon. Et annet hovedtema er hvordan Livia ikke nøyde seg med å være verdens mektigste kvinne, men også sto bak en serie barnedrap slik at det ble hennes gener og ætt som ble ført videre i keiserembetet, ikke genene og ætten til Augustus! Gjennom Doreds bok får vi se dette høydepunktet i Romerriket fra et interessant kvinneperspektiv.

 

"Den fønikiske trappen" (1963)
Boken begynner med at Pontius Pilatus har blitt utnevnt av keiser Tiberius til å være stattholder (guvernør) i den romerske provinsen Judea, og i forbindelse med denne utnevnelsen har Tiberius innkalt Pilatus til et møte på øya Capri der han har sin faste residens. Dette innebærer at året er ca. 26 e.Kr. Tiberius er da 68 år gammel, og har vært keiser i 12 år. Tiberius er bokens jeg-person. I kap. 2 får vi Livias tilståelse, at hele livet hennes som hustru til keiser Augustus faktisk hadde vært en iskald gjennomført hevn over Augustus pga. det hun opplevde som en ytterst ydmykende voldtekt fra hans side før de ble gift, i et fornemt selskap der Romas aristokrati samt hennes daværende ektemann Claudius var tilstede som vitner. Livia dør 29 e.Kr. Som roman er dette kanskje Doreds minst tilfredsstillende bok; det er historikeren i henne som dominerer.

 

"Pilatus og nasareeren" (1967)
Pontius Pilatus har vært stattholder (guvernør) i den romerske provinsen Judea i 4-7 år, hvilket bringer oss frem til 30-33 e.Kr. Provinsen Judea er kunstig på den måten at den omfatter to etnisk-religiøse grupper som er fiendlig innstilt til hverandre: judéerne i den sørlige Judea-regionen og samaritanerne i den nordlige Samaria-regionen. Pilatus og hans hustru Procula har sin faste residens i den toppmoderne havne­byen Caesarea Maritima i Samaria-regionen, ikke i judéernes hellige by Jerusalem i Judea-regionen. 

Den årlige feiringen av den jødiske påsken Pesach (‘å gå forbi’) står for tur, til minne om da israelittene under Moses’ ledelse rømte fra Egypt og frigjorde seg fra slaveriet. Tidlig på beredelsesdagen (dagen før sabbaten) møter Det høye råd, ledet av yppersteprest Kaifas, opp hos Pilatus for å få ham til å godkjenne en dødsdom over en religiøs oppvigler som har kommet ridende på et esel inn i Jerusalem og blitt hyllet av folket, og Procula har hatt en drøm om at denne oppvigleren er uskyldig. Utover dette er det intet som har forberedt Pilatus på at han i de kommende 50 timer vil være en av hovedpersonene i det som i de kommende 2000 årene vil bli regnet som det største religiøse drama i Vestens historie. 

Pilatus’ embete som stattholder ble avsluttet i år 36 e.Kr. Keiser Tiberius døde den 16. mars 37 e.Kr., trolig drept av sin etterfølger Caligula. Skjebnen til Pilatus er uviss, men ifølge den greske historikeren av kristendom Eusebius av Cæsarea (ca. 260-340 e.Kr.) tok Pilatus sitt eget liv på ordre fra Caligula ca. 39 e.Kr.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 2879 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
27 dager siden / 2042 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
9 dager siden / 1093 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
23 dager siden / 608 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
8 dager siden / 562 visninger
Sommerstille i stormen
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
30 dager siden / 404 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere