Leder

En felles verden

Kritikk av teknologi kan fort bli like automatisert som den teknologien man kritiserer.

I gårsdagens avis snakket Aksel Tjora om begrepet fellesskap. Sosiologen uttrykte bekymring for at vi gikk inn i en tid hvor de viktige fellesskapene ble færre, mens de uviktige ble flere.

Mange vil nok nikke gjenkjennende til Tjoras analyse. Den eksplosjonsartede utviklingen med kommunikasjonsmidler og sosiale medier gjør det enklere enn noen gang å etablere fellesskap som før var utilgjengelige. Vi er hele tiden pålogget, alltid tilgjengelige. Nye fellesskap popper opp som kviser på en tenåringspanne.

For mange kan disse fellesskapene være frigjørende. Man kan finne forståelse og kameratskap man ikke finner i sitt eget lokalsamfunn, og dyrke interesser det ellers er lite rom for. Det er et gode. Samtidig er det grunn til å rope varsko hvis de mer flyktige, digitale fellesskapene går på bekostning av det fellesskapet vi som mennesker kan etablere ansikt til ansikt.

I et av Tjoras mest kjente forskningsprosjekter, fikk han 14 ungdommer i 20-årene til å logge av internett i tre uker: «Da så vi at det egentlig ikke betydde så mye for dem å miste muligheten til å være på Facebook. Mange gjenoppdaget det å snakke med noen ansikt til ansikt, og fant ut at de ikke hadde gjort det på mange år», fortalte Tjora.

Kritikk av teknologi kan fort bli like automatisert som den teknologien man kritiserer. Det er ikke slik at alt som er nytt er ondt, og ingen kan underspille alle fordelene den samme utviklingen har ført med seg. Men når barn og unge – og voksne – bruker mer tid foran skjermene, er det grunn til å slå alarm. Mye av forskningen peker på at skjermbruk svekker sosiale og empatiske evner – med andre ord noe av det vi holder høyest ved å være mennesker, og burde lagt alle våre krefter inn for å foredle: Samvær og omtanke.

I et innlegg i The Guardian i vinter skrev den amerikanske psykologen Jean M. Twenge at vi fram til nå har vært mest opptatt av å beskytte barn og unge for innholdet på nettet, særlig pornografi og vold. «Men innholdet er bare en del av problemet», skriver hun: «Det store problemet er at tenåringer tilbringer nesten all sin fritid på telefonene sine.» Slik bygges ikke de mest robuste fellesskapene. Vi må gjenfinne evnen til å se hverandre i øynene igjen.

Trykket i Vårt Land 17. juli 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder