Ane Stø, leder i Kvinnegruppa Ottar, provoserte da hun i Vårt Land (9. juli) kritiserte at samarbeidet mellom den organiserte skeive bevegelsen og Sexarbeidernes interesseorganisasjon (PION) er blitt tettere. Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold (FRI) vedtok i 2015 at organisasjonen var mot sexkjøpsloven. Denne politikken har vedvart og FRI kritiserer også hallikbestemmelsen slik den står i dag.
Til Vårt Land forklarte Stø samarbeidet med at «Det er flere i det mannlige homomiljøet som har et liberalt syn på prostitusjon, og som synes det er en fin måte å rekruttere unge menn inn i homomiljøet. Fri prøver på et vis å innlemme prostitusjon som en seksuell orientering og dermed legitimere det». Dette skapte kraftige reaksjoner og Minerva fulgte opp saken på nett (13. juli). Stø hevder seg nå feilsitert: «Det jeg mente å si, var at mange homofile menn har et liberalt syn på prostitusjon, og mener at det er forskjell på menn og kvinner når det gjelder hvorvidt man tar skade av det. De mener det er helt naturlig for unge gutter å utforske seksualiteten sin på den måten og i tillegg få penger for det, i stedet for å se makt- perspektivene og undertrykkelsen som ligger i bunnen».
Må dokumentere påstanden.
FRI (den gang LLH) kom med en redegjørelse i 2015 for hvorfor organisasjonen var mot sexkjøploven. Vedtaket kom etter en omstendelig prosess der organisasjonen hadde snakket med flere organisasjoner, herunder PION og Kvinnefronten, samt forskere på sexkjøp- og salg. I mai var jeg var også delegat på FRI sitt landsmøte, som vedtok at FRI mener vold mot sexarbeidere bør behandles som hatvold. Flere med erfaring med sexsalg er medlemmer og har verv i FRI og deltok i diskusjonen. Ingen av de som bidro til å forme FRI sin politikk om sexarbeid argumenterte med at de selv ønsket å kjøpe sex. Stø sin anklage er alvorlig, og det minste som kan kreves er at hun dokumenterer hvem disse mennene som påvirker FRI sin politikk er og når påvirkningen skjedde.
Sexistisk hersketeknikk.
Det Stø prøver seg på er en god gammeldags sexistisk hersketeknikk som er prøvd ut av motstandere av sexarbeid flere ganger, nemlig å mistenkeliggjøre mannlige meningsmotstandere. Et eksempel er da Ole Martin Moen, Aksel Braanen Sterri og tidligere sexarbeider Hege Grostad (den gangen under pseudonymet «Frk X») skrev kronikken «Slipp prostituerte inn i varmen» (Aftenposten 7.2.13).
Da arbeiderpartikvinnene Marit Nybakk og Jette Christensen kom med et motinnlegg, innledet de slik: «I Aftenposten (…) går to unge menn inn for å opprette bordeller og fjerne sexkjøpsloven». Et annet eksempel er da den gang lederne i Unge Høyre, Fremskrittspartiets Ungdom og Unge Venstre kom med utspill om å fjerne sexkjøpsloven i 2016. I stedet for å ta for seg meningsmotstandernes argumenterte leder i Sosialistisk Ungdom, Andrea Sjøvoll, med å si: «At tre menn kan stå der og forsvare at menns behov for utløsning er viktigere enn kvinners grunnleggende rettigheter syns jeg er forkastelig...» (Aftenposten, 12.7.16).
Under voksende kritikk.
Den skeive paraplyorganisasjonen ILGA-Europe ga i år ut en rapport om LHBT-sexarbeidere. Her går ILGA inn for avkriminalisering av sexarbeid, dette for å fremme menneskerettighetene til sexarbeidere. Noen studier antyder at det er mer liberale holdninger til sexkjøp i enkelte skeive miljøer slik Stø påstår. Det er ikke dermed sagt at det økende presset for avkriminalisering av sexarbeid, fra skeive organisasjoner, skyldes et liberalt syn på sexarbeid.
FRI og internasjonale LHBT- organisasjoner trekker fram negative konsekvenser av ulike typer kriminalisering. The Lancet publiserte for eksempel en studie i januar i fjor som konkluderte med at det er en sammenheng mellom kriminalisering av sexarbeid (herunder sexkjøpsloven og hallikparagrafen) og økt sannsynlighet for at sexarbeidere rammes av hiv-smitte. Studien faller inn i en voksende mengde internasjonale studier på kriminalisering av sexarbeid.
Avfeies.
I forkant av 8. mars fremmet FRI, PION og andre organisasjoner felles paroleforslag til 8. mars-komiteen. Stø anklaget de skeive organisasjonene generelt (Klassekampen 10. februar), og FRI spesielt, for å støtte oppunder slaveri, horekunder og halliker (Dagbladet 10.2.). Sexarbeidere som kritiserer sexkjøpsloven avfeies gjerne med egeninteressen til å ikke ville miste kunder.
Det kan også hende det ligger egeninteresser bak engasjementet til meningsytrere, men det ugyldiggjør ikke i seg selv argumenter hverken for eller mot anerkjennelsen av sexsalg som arbeid, eller argumenter for eller mot kriminalisering. Intensjoner er vanskelig å forholde seg til siden vi ikke direkte kan observere tanker og følelser. Ingen ville vel heller tatt på alvor en påstand om at vi må mistenkeliggjøre Ane Stø fordi hun som kvinne kjemper for egne interesser i en feministisk organisasjon?
Mistenkeliggjøring av hverandres intensjoner er uvesentlig. Det viktige er hvorvidt argumentene som fremmes har gyldighet eller ikke.
Trykket i Vårt Land 17. juli 2018