Verdidebatt

Pride, fusk og etterrettelighet

Det undrer meg at en fagperson som Jostein Ådna, medlem av Stavanger bispedømmeråd og Kirkemøtet, hevder at hans posisjon svarer til et helt entydig bibelsk tekstmateriale.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mitt innlegg «Velbegrunnet Pride» (5. juli), poengterte jeg KFUK-KFUMs teologiske basis for å delta i markeringen: «Et kristent helhetlig menneskesyn og Jesu etiske forkynnelse rangerer ikke mennesker etter seksuell identitet. Alle har samme umistelige verdi, og det skal være rom for alle til å være seg selv. Hvordan vi forholder oss til hverandre og tar vare på livet vi har fått, er det vi skal måles etter; våre holdninger og handlinger.» Professor Jostein Ådna ved VID påstår imidlertid at jeg bedriver «fusk med Bibelen» (12. juli), og at jeg bør medgi at jeg ikke har eksegesen og bibelteologien på min side.

Ulik slutning.

At vi som teologer, trekker ulik slutning i «homofilispørsmålet» forstår og respekterer jeg. Men det undrer meg at en fagperson som Ådna, medlem av Stavanger bispedømmeråd og Kirkemøtet, hevder at hans posisjon svarer til et helt entydig bibelsk tekstmateriale. At han også tillegger meg - og «flertallet i de besluttende organer i Den norske kirke» - å legge helt andre kilder enn Bibelen til grunn for vår konklusjon, gir grunn til å stille spørsmål ved Ådnas egnethet som leder i Den norske kirke.

Jostein Ådna var selv medlem av Lærenemnda for Den norske kirke, da den etter flere års arbeid kom med uttalelsen: «Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken» i 2006. Selv om denne uttalelsen viste at nemda på langt nær var enig om alt, gjør den grundig rede for hvordan de eksegetiske og bibelteologiske fortolkninger resonnementer var helt avgjørende for nemdas ulike konklusjoner. Denne erkjennelsen og gjensidige respekten er vesentlig for å kunne leve og arbeide i samme kirke med rom for to syn i denne saken, noe Kirkemøtet seinere åpnet for.

Skriften alene.

Helt siden apostlenes tid har kirken studert og arbeidet for å komme til klarhet i lærespørsmål. Ikke minst gjelder det i en luthersk kirke som hevder «Skriften alene» som øverste norm. Holdninger til slaveri, kvinners posisjon i familie, menighet og samfunn, synet på skilsmisse og gjengifte, og synet på homofilt samliv er alle eksempler på områder hvor kirken har beveget seg.

Det var enighet i lærenemnda om følgende: «Endringer i kultur- og samfunnssituasjonen påvirker hvilke etiske spørsmål en retter til Skriften. I dette kan det ligge en inspirerende utfordring til å lese Skriften på nytt i en ny kontekst. De svar som kirken gjennom sitt fortolkningsarbeid kommer fram til, vil måtte sees i forhold til den foreliggende virkelighet og til menneskene den er til for. Derfor vil kristen etikk stadig måtte reformuleres om den skal nå fram til samtidens mennesker. Det innebærer ikke at kirken skal tilpasse seg ethvert skifte i kultur og samfunn. Også i saker hvor kirken har forandret syn, forblir Skriften en kritisk prøvende norm.»

Trygghet. 

Å tolke KFUK-KFUM’s deltakelse i Pride som en tilslutning til alt Foreningen FRI måtte stå for, er ikke rett. Ei heller skyldes det en ignorering av det bibelske vitnesbyrd. Det var mitt lille innlegg ment å poengtere. Mange av de andre deltakende organisasjoner og lag, inkludert Den norske kirke, vil nok kunne poengtere det samme. Vår deltakelse er fundert på det kall vi opplever som kristen barne- og ungdomsbevegelse, å gi alle unge mennesker trygghet til å være seg selv med livsmot og tro, og følge etter Jesu og stå opp for andre.

Trykket i Vårt Land 17. juli 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt