Gerhard Falk Woie

7

Troen bak ordene

Den beste måten å lære barna opp på er å la dem se i praksis hva troen går ut på.

Publisert: 13. jul 2018

I Vårt Land 7. juli tar Une Bratberg fortjenestefullt opp språkutviklingen i asyl- og flyktningdebatten. Hun nevner at ord som «muslimske inntrengere», «ulovlige», «farlige», «inntrengere», «lykke-
jegere» er brukt av politikere og statsledere for å beskrive flyktninger som kommer på farefulle farkoster over Middelhavet. Jeg tenker som Une Bratberg at dette er en negativ omtale av menneskeverdet.

Østerrike tok nettopp over formannskapet i EU for de neste seks månedene. Statsministeren i landet Sebastian Kurz sier at han vil la det være høyeste prioritet for EU å beskytte den europeiske befolkningen mot innvandring.

Samaritan. 

Kulturen i Europa er basert mye på arven fra Jesus­ og fra de filosofiske tenkerne våre. En av de viktigste fortellingene fra Jesus er om hvordan den barmhjertige samaritan hjalp mannen som falt blant røvere. Han reddet mannens liv, og ga ham husly og god pleie. Levitten og presten gikk forbi uten å hjelpe. De var redde for konsekvensene. Denne enkle fortellingen ga i sin tid grobunn for sykehus og omsorgstjeneste i hele Europa.

Forhåpentligvis tenker Østerrikes statsminister at arven fra Jesus og fra en positiv filosofi må vi bevare. Men hvordan tar vi vare på denne kulturarven? Ved å gjøre som levitten og presten?

Ja, slik kan en tenke hvis er tror at flyktningene er røverne som vil stjele vår fred og velferd. Men da er vi blinde for at røverne er de som skaper sult og konflikter i hjemlandet deres, og de som tjener penger på å sende dem over havet i farefulle båter. Og at den barmhjertige samaritan er de skipene som tar dem opp. Og at vi i Europa, og lille Norge som nå har sjansen til å vise en kristen tro i praksis. Skulle det finnes røvere blant flykt-
ningene, så har Utlendingsnemda god erfaring­ med å finne dem.

Nestekjærlighet. 

For jeg vet at skal vi ta vare på arven fra tømmermannssønnen fra Nasaret,­ så må vi praktisere vår tro ved å delta i en menighet, og å vise nestekjærlighet. Og nestekjærlighet koster penger. Som kristne er vi kalt til å dele. Skal vi sørge for at kirkene ikke forfaller, så må vi bruke dem. Skal vi føre videre vår barnetro og voksentro til våre barn, må vi elske dem, og lære dem opp. Den beste måten å lære barna opp på er å la dem se i praksis hva troen går ut på.

Trykket i Vårt Land 12. juli 2018.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere