Verdidebatt

Hva er viktigst?

Hvorfor er man i skolesammenheng mer opptatt av elevenes karakterer enn av den enkeltes karakter?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg sitter i sola på en benk ved stasjonsbygningen på Hell, på hjemvei etter besøk på speiderlandsleiren på Lånke. Grupper av speidere passerer, på veg til haik, ivrig konverserende. Jeg roper «God tur!» til dem, og får et muntert «God tur til deg også!» i retur. Hår flagrer i sommerbrisen, noen har shorts og sko uten sokker, de er elleve eller tolv, eller tenåringer i alle årskull. T-skjortevariantene er utallige, de fleste har latt speider­skjorta ligge trygt i teltet på leirplassen.

For nå skal de av sted på opplevelser i skog og mark, med myggstikk og maurtuer, og spennende møter med trollskjegg på mørke graner. Kanskje med glimt av ekorn eller andre skogens dyr, eller en rovfugl høyt på himmelen. Mobiltelefonen har overtatt for papirkartet, men utfordringene er de samme: Finne vegen, velge den rette stien, og er det noen som har plaster? Petter har fått gnagsår! Hjelpe hverandre opp den bratte kløfta, og ta velfortjent pause ved blikkstille tjern.

Mestring. 

Det handler om å mestre, alene eller sammen med andre. Det handler om å møte utfordringer eller søke utfordringer, og vokse på dem. Det handler om å bygge felleskap som oppmuntrer, støtter, trøster. Det handler om å se og prøve, å ta sjanser, å bli sett og godtatt og respektert.

Hvorfor ser vi så lite igjen av denne livsviktige karakterbyggingen i media? Hvorfor flommer trykte og utrykte media over av festivaler, fotballkamper, popkonserter, og demonstrasjoner for saker som er in? Hvorfor er man i skolesammenheng mer opptatt av elevenes karakterer enn av den enkeltes karakter? Hva er det som gjør at Young Bloods er viktigere enn ungt blod i utvikling fram mot ansvar, innsats og empati?

Grasrotaktiviter.

Jeg har ingen ting mot festivaler eller fotballkamper! Jeg har over 40 års erfaring som lærer – og som speiderleder. Og like lang fartstid som politiker. Norges – og verdens – framtid ligger ikke først og fremst i toppkarakterer i matematikk eller nye oljefunn i Nordsjøen.

Den ligger hos barn og ungdom og den mulighet de får til å bli utfordret, mestre, bli respektert, bli sett og hørt og finne sitt rom til å lykkes. Tenk om skolen og politikerne og samfunnet forøvrig, men kanskje først og fremst media, kunne redusere fokuset på sensasjonene og enerne, og gjøre det populært å være aktiv i byggende grasrotaktiviteter!

Herved er utfordringen gitt!

Trykket i Vårt Land 10. juli 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt