Jostein Ådna

4

Ikke fusk med Bibelen

Magelssen bør våge å medgi at han ikke har eksegesen og bibelteologien på sin side.

Publisert: 14. jul 2018 / 565 visninger.

Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM, forsvarer i Vårt Land 5. juli sin organisasjons deltakelse i Pride-paraden i Oslo. Andre har allerede kommentert i Vårt Lands spalter hvorfor kristne menigheter og organisasjoner bør avstå fra å delta i et arrangement som delvis skjemmes av sex-fiksering, og som ideologisk tjener Foreningen FRIs agenda. Jeg vil kommentere Magelssens forsøk på teologisk legitimering av KFUK-KFUMs posisjonering.

Eksegese. 

Magelssen viser til over 30 år med eksegetisk arbeid med homofilispørsmålet i Den norske kirke. Dette arbeidet skal visstnok ha vist «at tekstmaterialet ikke er entydig, og at det må et ærlig og fordomsfritt bibelteologisk arbeid til for å finne samlede svar» på spørsmålene om likekjønnet ekteskap og samliv. I en luthersk kirke styrker man sitt teologiske standpunkt overfor andre dersom man har eksegesen. Det vil si fortolkningen av aktuelle enkelttekster, og bibelteologien. Altså de lengre sammenhengende linjene i Bibelen, i ryggen.

Sannheten er at vårt årelange eksegetiske og bibelteologiske arbeid har vist at alle enkelttekster som handler om homoseksuelle handlinger, avviser alle varianter av homoseksualitet, og at Bibelen fra første til siste side uten unntak definerer ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, aldri mellom mennesker av samme kjønn.

Andre kilder. 

Det er derfor ikke en forbedret eksegese eller nye bibelteologiske erkjennelser som har fått Magelssen og flertallet i Kirkemøtet til å anerkjenne kirkelig vigsel av likekjønnede. Det er kunnskap, erfaring og påvirkning fra andre kilder enn Bibelen som i løpet av få år har fått flertallet i de besluttende organer i Dnk til å endre sitt syn på homofili og vedta en ny kirkelig lære om ekteskapet.

Å si ja til likekjønnet ekteskap innebærer at man øver teologisk sakkritikk av Bibelens ekteskapssyn. Magelssen bør våge å medgi at han ikke har eksegesen og bibelteologien på sin side.

Trykket i Vårt Land 13. juli 2018.

6 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Korleis grunngje etiske standpunkt?

Publisert 5 måneder siden

I klassisk reformatorisk teologi grunngjevast etikken ved å vise til bibelvers. Premisset for dette, var at Bibelen var "openberring", "Guds Ord", "ufeilbarleg", "tidlaust" etc. Dette premisset kan ikkje lenger haldast oppe i ljos av bibelforskninga. Er Ådna samd i dette? Eller meiner han at Bibelen/Jesus kan reknast som truverdige og ufeilbarlege i forkynning som gjeld "liv og lære" etc.? (Eit klassisk MF-standpunkt). Eg trur ikkje dette standpunktet kan haldast oppe lenger.

Eg meiner ikkje dermed å seie at kyrkja bør gje seg i liberal ideologi sin vald. Men eg trur altså ikkje at tradisjonell protestantisk grunngjeving ("Bibelen seier det, that settles it" etc) kan haldast oppe. Vel, dette er, slik eg ser det, ein slags protestantisk "conundrum". Kanskje må ein også drøfte innspel frå tradisjon, økumenikk, spiritualitet, liturgi - eller også breiare mytologi og metafysikk. (Er det mogleg, tru, innanfor ramma av Dnk? Hm.)

Det er berre underleg å registrere at "liberal" og "konservativ" så ofte talar forbi kvarandre og ikkje er opne om underliggjande premiss for standpunkta. Ein er usamde på djupare plan enn det som ofte kjem fram, og denne usemja bør kome fram i ljoset...trur eg. (Toler kyrkja det?) Elles er innlegget sakleg og informativt, så langt det rekk, etter mitt syn.

2 liker  
Kommentar #2

Knut Johannes Erstad

0 innlegg  7 kommentarer

Hvem fusker med Bibelen?

Publisert 5 måneder siden

Ikke fusk med Bibelen, skriver Jostein Ådna i Vårt Land 13.07, men ender selv opp med å gjøre nettopp det. Poenget hans er at en rett teologisk eksegese viser at Bibelen er entydig i fordømmelse av homofili.

Men i denne eksegesen glemmes en viktige faktor: Bibelen er skrevet av mennesker, og må forståes og fortolkes i en historiske kontekst. Ådna overser dette. Dermed ender han opp med en Bibelforståelse like tøysete som de som mener at jorda bare er ca 6000 årgammel osv.

Ådnas eksegese skjuler, bevisst eller ubevisst, egne fordommer bak Bibelens ord. Hvis noe er synd i denne sammenheng er det ikke homofilt samliv, men et slikt misbruk av Bibelen.

1 liker  
Kommentar #3

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
I klassisk reformatorisk teologi grunngjevast etikken ved å vise til bibelvers. Premisset for dette, var at Bibelen var "openberring", "Guds Ord", "ufeilbarleg", "tidlaust" etc. Dette premisset kan ikkje lenger haldast oppe i ljos av bibelforskninga.

Det er ikke riktig å si at dette bare gjelder reformatorisk teologi. Det gjelder da i høy grad også for katolsk og ortodoks teologi at Bibelen inneholder Guds åpenbarte ord, og er ufeilbarlig med hensyn til liv og lære. Og det er for enkelt å slå fast at dette ikke lenger kan "haldast oppe i ljos av bibelforskinga." Vanlig kristen, kirkelig teologi fremholder da vitterlig at det ikke er noen motsetning mellom bibelforskning – ut fra tekstenes historiske karakter osv – og Bibelen som Guds ord.

3 liker  
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Knut Johannes Erstad. Gå til den siterte teksten.
Men i denne eksegesen glemmes en viktige faktor: Bibelen er skrevet av mennesker, og må forståes og fortolkes i en historiske kontekst. Ådna overser dette. Dermed ender han opp med en Bibelforståelse like tøysete som de som mener at jorda bare er ca 6000 årgammel osv.

Skrevet av mennesker, men innblæst av Gud, - eller nei, vi stoler ikke på Bibelen om vi, vise mennesker med all vår forskning kan slå fast at noe i Bibelen er usant / feil.

Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?

Jo.  Men TF og MF har blitt moderne.


Kommentar #5

Hallvard Jørgensen

65 innlegg  1479 kommentarer

Respons om bibelbruk etc.

Publisert 5 måneder siden

Hallo igjen, Eirik, og takk for ditt innspel. Min respons vil gå langs fylgjande liner: 

No sa eg ikkje at den skisserte bibelforståinga kun gjaldt for reformatorisk teologi, men Ådna og co står innanfor ein Dnk-kontekst, der premissa for etikken er henta frå protestantisk teologi-område. Men, Luther var jo for øvrig oppseda i augustinsk klostertradisjon, så hans skriftsyn er i det store og det heile henta herfrå, og frå kyrkjefedrane. Luthers oppgjer med tradisjon, kyrkje etc. var ein slags posisjon han følte seg tvinga til, steg for steg, då hans håp om reform, konsil etc. på basis av hans radikale standpunkt, brast, og paven tvinga han (forståeleg nok) til å halde seg innanfor linjene reint dogmatisk.  

Uansett: På reformasjonstida vart Bibelen bruka på komplekst vis, men grunnleggjande sett meinte Luther og co at heile Bibelen var ufeilbar og inspirert, ned til aller, aller minste detalj. Sjå Reu, Luther and Scriptures, som ligg som PDF på nettet. Bibelen vart dermed bruka som "prooftext" for liv og lære, og nitidig eksegese vart veldig viktig. Fann ein historisk meining, fann ein Guds vilje. Det er sant at dette bibelsynet har eksistert gjennom kyrkjehistoria, før Luther, men Luthers kontekst er prega av tekststudium, renessansehumanisme, reformiver, visse typar frelsesspiritualitet etc., og får dermed særskilt vekt på den historiske eksegesen, i alle fall i lærestridane.

Uansett - vi må i dag tenke heilt annleis om inspirasjon, openberring, ufeilbarlegheit o. a. på grunn av dei moderne vitskapane. Det klassiske MF-synet som eg nemner ("liv og lære") var ein slags kompromissposisjon som for øvrig er mykje forlatt på MF i dag, til fordel for vekt på "erfaring", "fornuft" etc. (NB: Ikkje i så stor grad vekt på "tradisjon", "konsil", "kyrkje", "liturgi" o. a.) I katolsk bibelforskning erkjenner ein også dette, d. e. etter Vaticanum II og seinare uttalingar (Dei Verbum + uttalinga frå 1993 om bibeltolkning), opna ein opp for større fridom for bibelforskarar for å "pursue their conclusions," og avgrensa seg frå fundamentalisme. Men tidlegare, mellom 1850-1950, var moderne bibelforskning (også, forståeleg nok) svært omdiskutert innad i DKK. 

Men dogmatikken og katekisma held fast mange på tradisjonelle dogmatiske standpunkt om Bibelen. Korleis dette kan sameinast, eller *om* det kan sameinast, er eit ope spørsmål. Som i så mykje anna i katolsk teologi, blir det fort ein del diskusjon, for ikkje å seie meiningsakrobatikk. Det gjev meining for den som er innanfor systemet, men kan verke problematisk for den som står utanfor.  

Mitt innspel her, er fyrst og fremst eit ynskje om at grupperingar i Dnk kunne tale meir med kvarandre og freiste å klargjere kvar usemja ligg, kva premiss som ligg til grunn for usemja etc. Kanskje ville det skape ein slags krise. Men kriser gjev også rom for nytenkning og fruktbare vegar vidare, når dei behandlast med visdom. 


1 liker  
Kommentar #6

Eirik A. Steenhoff

22 innlegg  461 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg er godt kjent med de debattene du nevner. Men forblir uenig i din bombastiske konklusjon at "vi må i dag tenke heilt annleis om inspirasjon, openberring, ufeilbarlegheit o. a. på grunn av dei moderne vitskapane"

3 liker  

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 91 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 230 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 61 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 251 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 373 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 142 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43346 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 125 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 196 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 91 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 230 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 61 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 142 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 251 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 373 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 142 visninger
Les flere