Sigmund Svarstad

47

Gud i matematikken - Del IV av ?

Dersom den hel(het)lige verdirelasjonen 1 + 0 = 0 lest fra høyre er et utrykk for creatio ex nihilo – skapelse fra intet, er treenighetsrelasjonen 1 + 0 = 1 et uttrykk for creatio ex materia – skapelse fra ett. I så fall kan Mose og Jesu Gud være hverken 1 eller 0 i matematikken. Ei heller en eller ingen i Bibelen.

Publisert: 13. jul 2018 / 301 visninger.

Del III avsluttet jeg med å hevde at i Descartes’ og Einsteins universelle «herberge» finnes hverken rom for liv eller mennesker i samsvar med beskrivelsen til forståelse av begrepene i Bibelen. Påstanden er en (kosmo)logisk konsekvens av at den analytiske eller kartesiske geometriens og relativitetsfysikkens univers er uforenlig med den klassiske eller euklidske geometriens og kvantefysikkens. Samt at Heisenbergs usikkerhetsrelasjon og den euklidske grunnsetning i prinsippet stemmer overens med Bibelens.

Dette kan anskueliggjøres ved å sammenligne forholdet mellom grunntallet og grunnformen i den klassiske og i den analytiske geometriens univers. Muligheten følger av beskrivelsen av hva matematikk i bunn og grunn dreier seg om – gjengitt avslutningsvis i Del I og innledningsvis i Del II: «Den r e n e M.’s væsentlige Genstand er Egenskaberne ved Tallene og Formene i Rummet samt de nøjaktige Relationer imellem dem, hvad Størrelse og Beliggenhed angaar. Den gaar du fra visse Aksiomer og opfører på dem en stringent logisk Lærebygning.» Sitatet mer enn antyder at den rene matematikkens lærebygning må gå ut fra en verdirelasjon som fastslår det nøyaktige forhold mellom universets grunntall og grunnform. Ikke minst hva størrelse og beliggenhet angår – hva nå det kan innebære. Med mindre kan lærebygningens forankring i opphavet neppe sies å være kosmologisk forsvarlig kvalitetssikret for- eller akter-ut hverken i rom eller tid. Hvis aksiomet skal være tidløst – les: ha uinnskrenket gyldighet i rom og tid – må det ta høyde for at «Rummet» kan eksistere i form av et makrokosmos. Også her og nå.

Hva kan i så fall universets grunntall tenkes å være – for ikke å begynne med universets (makrokosmiske) grunnform? I Euklids univers – hvor delen er mindre helheten, også når summen av delene er lik delen – er det nær sagt reductio ad absurdum å tenke seg at antall helheter kan bli færre enn 1; Helheten. Er helheten et makrokosmos, er det like vanvittig å tenke seg at antall deler – i form av målbare mikrokosmos – av og i alt kan reduseres til færre enn 2. To universelle element som hverken kan reduseres til 1 i antall eller 0 i tallverdi samtidig. Det siste følger av Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Denne som fastslår at til enhver målbar størrelse i tid og rom finnes en komplementær – les: utfyllende; f.eks. omvendt formet, kjønnet, ladet – (del)størrelse, og at de to forholder seg til hverandre på en måte som gjør det umulig å bestemme begge helt nøyaktig i ett og samme øyeblikk. Universelle eksempler på parvis utfyllende størrelser er himmelen og jorden, kvinne og mann, ± – osv.

Ved å tolke Euklids aksiom i lys av Heisenbergs usikkerhetsrelasjon, er jeg gjennom tankegang langt om lenge altså nådd frem til følgende (kosmo)logiske slutning: Når HELHETEN er EN, kan antall komplementære DELER aldri bli færre enn TO, som i ett og samme øyeblikk hverken kan bli EN eller INGEN. Er disse opplysningene nok til å danne seg et bilde av «Egenskaberne ved Tallene og Formene i Rummet samt de nøjaktige Relationer imellem dem, hvad Størrelse og Beliggenhed angaar» – rent matematisk?

Når antall helheter er 1, kan (absolutt?) ALT altså hverken bli ETT eller INTET – med mindre (både?) 1 og 0 er TO. I utgangspunktet eksisterer følgelig to ukjente: 1 og 0. UKJENTE – fordi hverken den ene eller den andre er entydige. I skolen lærte også jeg at for å løse en ligning med en eller flere ukjente, kreves samme antall ligninger som ukjente, hvor en eller flere av de ukjente inngår. For å fastslå det nøyaktige forhold mellom 1 og 0, måtte jeg følgelig finne frem til to ulike ligninger hvor 1 og 0 inngår.

Den ene ligningen lærte jeg allerede som barn: 1 + 0 = 1. Verdirelasjonen som innleder addisjonstabellen jeg ble indoktrinert med som elev i enhetsskolen. Nærmere bestemt i skolestua på Faleide – nå skolemuseum. 1 + 0 = 0 – den andre – fant jeg først 40 år senere. Foruten «Dødsrikets verdenshistorie» i 3 bind av Olav O. Aukrust, inneholdt forundringsposen med rester etter mammutboksalget i 1998 – kjøpt i Bergen for 70 kr/kg – også boken «Et foranskutt lyn» av Arild Stubø. I denne – på side 131 – er i faksimile gjengitt addisjonstabellen i læreboken som presten og senere Eidsvollsmannen Søren Georg Abel skrev og brukte i undervisningen av sine barn. Addisjonstabellen som også Niels Henrik fikk undervist hjemme, innledes med den elementære verdirelasjonen: «1 og 0. er 0». Hjemme – fordi skriving og matematikk ikke ble undervisningsfag i folkeskolen før i 1827. To år før han døde – 27 år gammel.

Mens verdirelasjon i enhetsskolens addisjonstabell ikke levner noen tvil om at 1 må være større eller lik 0, etterlater den tilsvarende i Abels addisjonstabell ingen tvil om at 1 må være mindre eller lik 0. Hvilken verdirelasjon er den rette – den ene, ingen eller begge? Det skulle gå enda noen år før jeg forstod hva jeg egentlig hadde oppdaget. – Nærmere 20 før jeg følte meg trygg på å ha forstått den hele og fulle betydning av og sammenheng mellom de to ligningene. Forsøk på få hjelp ved faglige instanser til å finne det nøyaktige forholdet mellom 1 og 0 ved hjelp av de to ligningene, gav meg en stadig sterkere opplevelse av å ha gått fra forstanden enn av å nærme meg fasit. Veien ut av galskapen fant jeg i egen fordypning eller depresjon. I begynnelsen var jeg ikke i nærheten av å forstå at ligningen 1 + 0 = 0 ikke er et alternativ til 1 + 0 = 1, men et nødvendig supplement.

Nødvendig – fordi det for å bestemme det nøyaktige forholdet mellom 1 og 0 – der 1 kan betegne både helheten og delen – kreves to ligninger hvor 1 og 0 inngår. Heller ikke i nærheten av å assosiere ligningene med Euklids grunnsetning i den klassiske geometrien, Descartes i den analytiske eller Heisenbergs i kvantefysikken. Ei heller med Bibelens grunnsetning i 1 Mos. 1, 1, Jesu i Joh. 10, 30 eller uttrykket «creatio ex nihilo». Ikke før jeg innså at hvis den hel(het)lige verdirelasjonen 1 + 0 = 0, lest fra høyre, betraktes et uttrykk for at alt oppstår fra intet, fortoner 1 + 0 = 1 seg som et uttrykk for «creatio ex materia». For at alt oppstår fra ett m.a.o. Slik sett kan Gud være hverken 1 eller 0 i matematikken. Heller ikke en eller ingen i Bibelen.

1 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
. Slik sett kan Gud være hverken 1 eller 0 i matematikken. Heller ikke en eller ingen i Bibelen.

Gud er stor? Hvorfor ser ikke alle det tydelig og klart? Hvorfor ser ikke vitenskapsmenn som lever av å studere skapelsens undere, hvorfor er de mer eller mindre tilbøyelige til å gi Gud æren for Skapelsen - enn en ulærd? 

Hvorfor har det våre liv og våre århundre vært hjemsøkt av så mange gudløse tyranner? Stalin, Hitler. Mao og Pol Pot. Hvorfor har flere kristne og jøder dødd for sin tros skyld i vår tid enn i alle tidligere tider til sammen?

Den Gud som skriker av smerte på grunn av menneskets handlinger.  Grusomme handlinger, bøyer seg allikevel ned for å erkjenne sin kjærlighet til oss feilende menneskelige skapninger.

I Jer 9, 7 hører vi hvordan Gud føler det

7 Derfor sier Herren over hærskarene:
Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?

Spørsmålet er også: Gjør det noen forskjell?

Matematikk er kanskje noe som kun har gyldighet innenfor det menneskelige mentale univers, innenfor vår evne til abstraksjon. Det hevder Sokrates, vismannen, bare timer før han tømmer giftbegeret.

Bare timer før Sokrates tømmer giftbegeret , kan vi lese i boken Faidon, skrevet av vennen Platon, at Sokrates sier til sin nærmeste:

"Vet dere forresten at en og en ikke er to?"

Vennene protesterer.  Det må da være vrangforestillinger hos Sokrates like før hans dødstime.

Men Sokrates er klarere i hodet enn noensinne.  Sokrates forklarer:

"Når vi legger sammen to ting, kreves det en nærhet mellom de to tingene som legges sammen."

To småsteiner vi holder sammen i hånden, de er to.  De er to fordi det finnes en nærhet mellom dem.  Men, den ene av disse to steinene kan ikke uten videre adderes med en tilfeldig småstein ved strendene på Kreta - som er langt borte. 

All matematikk krever en nærhet mellom objektene vi setter sammen til matematiske sannheter.  Der denne nærheten ikke finnes, skaper vi mennesker nærhet mellom objektene  - ved vår evne til abstraksjon.

Matematikk er derfor muligens noe som bare har gyldighet innenfor vår tankeboble - innenfor vår evne til abstraksjon - hevder Sokrates.

Sokrates sier dette i sine siste timer til vennene. Han setter spørsmålstegn  ved den mest vedtatte av alle sannheter, nemlig at en og en er to.  For å åpne vennenes bevissthet.

Virkeligheten og Sannheten er uendelig mye større enn vi kan lese ut fra matematikkens språk og forklaringer.

For vi lever i et mentalt univers.  Vi tror at tingene rundt oss er konkrete og ubestridelige håndfaste, men de er kun sanseinntrykk omgjort til mentale bilder.

Vår forestilling om en stol er dypest sett verken mer eller mindre konkret enn vår forestilling om Gud.

Der ateistene insisterer på at det ikke er noe liv etter døden eller at det ikke finnes noen Gud - da insisterer ateistene på at da vi dør - da skal vi multipliseres med null.

Men der forteller Jesus oss:

Kom til meg, så vil jeg i din dødsstund multiplisere livet ditt med meg. 

For det er hos Han all menneskelighet hører hjemme både i tid og i evighet.

 

Sokrates var opptatt av matematikk i sin dødstime.  Han visste at i den virkelige verden, er det ingenting som multipliseres med null.  Det er bare på papiret det regnestykket er mulig.

Alle ting forandres.  Dråpen fordamper, men den multipliseres ikke med null.  Den går over til damp.

Evangeliet handler om å la seg mulitiplisere med Jesus Kristus.

Hva svaret på det regnestykket blir eller er - kan ingen datamaskin regne ut.

3 liker  
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Logikk

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor har det våre liv og våre århundre vært hjemsøkt av så mange gudløse tyranner? Stalin, Hitler. Mao og Pol Pot. Hvorfor har flere kristne og jøder dødd for sin tros skyld i vår tid enn i alle tidligere tider til sammen?

Den Gud som skriker av smerte på grunn av menneskets handlinger.  Grusomme handlinger, bøyer seg allikevel ned for å erkjenne sin kjærlighet til oss feilende menneskelige skapninger.

Alle makthavere får sin makt av Gud. Gud har vel en plan med det hele. Det hele er profetert. Tror du ikke?

Når det gjelder Guds skrik, vil de overdøve dem som gleder seg i Himmelen når han i all evighet i smerte ser dem som har gått fortapt.

Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Alle makthavere får sin makt av Gud. Gud har vel en plan med det hele. Det hele er profetert. Tror du ikke?

Ikke det enkleste å besvare.  Jeg gjør et forsøk.

Bibelen er en åndelig bok om den åndelige virkelighet.  En forståelse vil være at Paulus i Rom 13, 1. Tim 2, 1-2; 1. Pet, 2, 13-14,  ikke har de politiske myndighetene i tankene.  At det gjelder kirkelederne eller apostlenes lære.

Men så sier Jesus i Matt 22, 21 

«Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

Det betyr etter min forståelse at Jesus sier at keiseren får ta seg av det materielle, men at keiseren samtidig  får holde seg unna Guds flokk - prester og forkynnelsen av evangeliet.

Samtidig er det en melding til de kristne at de bør be for myndighetene. Be om at de blir frelst og at de kommer til tro.

At det er veien å gå ovenfor myndighetene.  Tit 3, 2

"De må ikke snakke stygt om andre eller yppe til strid, men være forsonlige og vise ydmykhet mot alle mennesker." 

Kanskje det bare betyr at vi skal være gode borgere.  Ikke bare ovenfor myndighetene, men ovenfor hele samfunnet.  Vi skal elske vår neste osv.

2 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder Guds skrik, vil de overdøve dem som gleder seg i Himmelen når han i all evighet i smerte ser dem som har gått fortapt.

Den smerten er alt opplevd. Bjørn Erik viser til Getsemane og korset, det var i Getsemane at denne lidelsens kalk ble drukket til siste dråpe. Dette var forløsningens og forsoningens offer, og menneskets fullkomne håp.

1 liker  
Kommentar #5

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Alle makthavere får sin makt av Gud. Gud har vel en plan med det hele. Det hele er profetert. Tror du ikke?

Jeg har gitt mitt svar i kommentar 3 på det du spør etter.

Men, da jeg leser spørsmålstillingen din igjen så lurer jeg på om du mener det slik at om makthaverne får makta si fra Gud, at Gud innsetter enhver leder på jorden, da ville ingen av makthaverne feile?  At alt da bare ville være fryd og gammen.

Slik er det ikke.  Det er et gjennomgående tema fra første til siste side i Bibelen at alle feiler, også de som er i Guds flokk.  Her kommer jo kjærligheten og den frie vilje inn.  Og ikke minst de to åndskreftene. Det er nødvendig å ta med også ondskapens åndehær i betraktning.

Det er jo hele poenget med Jesu komme, korsfestelsen og oppstandelsen.  At en ved nåde blir frelst ved tro og får evig liv.  At Gud i svakhet vant over dødsrikets krefter.

Så enkelt og så vanskelig er det.


 

Kommentar #6

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Nei

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Men, da jeg leser spørsmålstillingen din igjen så lurer jeg på om du mener det slik at om makthaverne får makta si fra Gud, at Gud innsetter enhver leder på jorden, da ville ingen av makthaverne feile?  At alt da bare ville være fryd og gammen

Det er åpenbart for alle at denne planeten og disse menneskene Gud har plassert der, ikke kjennetegnes ved fryd og gammen.

Men likevel, er det ikke slik at de politiske ledere er plassert der av Gud?

Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Ingen følelser

Publisert 5 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Den smerten er alt opplevd. Bjørn Erik viser til Getsemane og korset, det var i Getsemane at denne lidelsens kalk ble drukket til siste dråpe. Dette var forløsningens og forsoningens offer, og menneskets fullkomne håp

Så Gud har ikke lenger følelser for dem som går fortapt?

Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det hele er profetert.

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje det bare betyr at vi skal være gode borgere.  Ikke bare ovenfor myndighetene, men ovenfor hele samfunnet.  Vi skal elske vår neste osv.

Tror du ikke?

Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

67 innlegg  13843 kommentarer

Keisertittel

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Men så sier Jesus i Matt 22, 21 

«Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

Man kjenner ikke til denne keiseren så godt enda, men jeg kan tenke meg at det er ham det står om i Salme 72 Konger fra Tarsis  og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver. Alle konger skal kaste seg ned  for ham, alle folkeslag skal tjene ham.

Jeg vet ikke hvordan det går med matematikken omkring dette, men dette er en del av den. Det fremgår av Jes.11.

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
28 minutter siden / 24 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 1 time siden / 44 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 1 time siden / 35 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 32 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 49 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 16 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 4 timer siden / 179 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76897 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43284 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34714 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27693 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22367 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19978 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18971 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 4 timer siden / 62 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 4 timer siden / 67 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 164 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 340 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 156 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
28 minutter siden / 24 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 1 time siden / 44 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 1 time siden / 35 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 32 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 49 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 16 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 4 timer siden / 179 visninger
Les flere