Bernt Torvild Oftestad

89    149

Ideologisk misbruk av historien

Å vise til historiske hendelser, personer og prosesser er vanlig i den ideologiske debatt. Men bruk av historiske argumenter er krevende – ikke alle er seg det bevisst. I en kronikk i Aftenposten06.07 forsøker Hans-Jørgen Wallin Weihe å knytte ideen om «Rasehygiene, antisemittisme og kvinnediskriminering» til konservativ teologi.  

Publisert: 12. jul 2018 / 496 visninger.



Utgangspunktet er en eneste tekst fra 1938 av stipendiat Leiv Aalen, senere professor ved Det teologiske menighetsfakultet, der han skriver positivt om Det tredje rike.                                                                                                             
I kronikken viser Wallin Weihe også til Marta Steinsvik, som var en ivrig forkjemper for kvinners prestetjeneste alt før 1920. Men referansen til Steinsvik er problematisk. Hun var ikke bare feminist, men også ekstremt antikatolsk ogantisemittisk. I følge hennes verdensbilde sto Europa overfor to livsfarlige konspirasjoner – internasjonal jødedom og den katolske jesuittordenen. Hun hentet støtte for sitt syn i Sions vises protokoller, som allerede da var kjent som forfalskninger, noe hun må ha visst.Hatet mot katolisismen og jødedommen ble koblet sammen.Landet rundt holdt hun foredrag om«Jøder og jesuitter» (Aftenposten 1925, nr. 358, 359, 360). Tilstrømningen var stor. Den illiberale Steinsvik fikk støtte fra så å si alle hold. Senere forskning har påpekt hennes antijødiske holdninger. 

                                         
Nazismen praktiserte brutal rasehygiene. Men ideen var blitt lansert på 1800-tallet i det darwinistiske miljøer. I USA, tidens fremste demokrati, bredte den seg: avvikere av ulikt slag (sinnsyke, alkoholikere, psykisk utviklingshemmede, «imbesile» osv.) måtte ikke få formere seg. Menneskehetens fremtid måtte ikke ødelegges ved videreføring av mindreverdig arvestoff.  Ved å styre reproduksjonen skulle også demokratiet sikres, da ikke alle var biologisk skikket for demokrati. I 1927 legitimerte den amerikanske høyesterett tvungen sterilisering. Troen på sikring og foredling av menneskeheten (eugenikk) gjennom biologiske tvangsmidler fikk tilslutning i de fleste nasjoner uansett politisk ideologi, også i Skandinavia. Bare Den katolske kirke sto opp mot tvangssteriliseringen. Nazismen overtok en metode som var akseptert. Den gikk så å si til dekket bord.  

                                                    
Det tredje rike hadde sitt program for eutanasi. «Unyttig liv» som var til byrde for fellesskapet, måtte systematisk destrueres. En slik «helse- og sosialpolitikk» kunne motiveres og praktiseres også ut fra andre ideologiske forutsetninger enn nazistiske. I mellomkrigstiden kom de første kamper om provosert abort. Kvinnen måtte frigjøres fra den naturlige trekanten: mor-far-barn. I siste instans ved mulighet til destruksjon av det foster hun bar under sitt hjerte. Å sikre denne mulighet ble viktig for den moderne demokratiske staten. I flere land ser man konsekvensen: Barn med til eks. Downs syndrom blir ikke lenger født til verden. Slike barn er blitt en trussel. De moderne ideologier har alt etter virkelighetssyn varierende oppfatninger av hva som utgjør slike trusler. Men de er felles om å avvise tanken om at menneskelivet har en essensiell verdi, dvs. verdi i seg selv.  

                                                       
Under mellomkrigstiden kjempet tre ideologier om hegemoniet i Europa: kommunisme, nazisme/fascisme og liberalisme. Det liberale demokrati virket ute av stand til å løse tidens tunge og sosiale og økonomiske kriser. Derfor fikk totalitære og autoritære ideologier stor oppslutning – som i Russland og i Tyskland. I andre land var det demokratiske motkrefter som hindret kommunistisk eller nazistisk maktovertagelse. I denne sammenheng er en politisk-ideologisk «reise» som mange foretok, særlig interessant. Den gikk fra kommunisme til sosialdemokrati.  Dette var karakteristisk for  utviklingen av Det norske arbeiderparti under mellomkrigstiden. For å forstå en slik «reise» må man se på de ideologiske grunnforutsetninger som de tre store ideologier er felles om. De ønsket at folket skulle styre. Kommunismen gav arbeiderklassen og et eliteparti utgått fra den styringsmakten. Nazismen var «folkelig» forankret i den ariske rase og dens fører. Det liberale demokrati gav folket (borgerne) retten til utpeke statens ledere ved frie valg. De politisk-ideologiske forskjellene er tydelige.  Men de tre ideologiene er basert på materialistiske virkelighetssyn (marxisme, darwinisme, positivisme). Kriteriene for politisk etikk blir da enten politisk-økonomiske (sosialisme),  rasistiske (nazisme), eller som i liberalismen individualistiske.


I det liberale demokratiet skal individene sikres muligheten for erfaring av «lykke». Ingen gitte etiske normer må blokkere for en slik mulighet. Om «folket» ønsker det, kan de alle endres eller oppheves. Normene er historisk relative. Dette grunnsyn har de imidlertid tre moderne politiske ideologer felles. «Reisen» fra totalitær kommunisme til sosialdemokrati er derfor ikke dramatisk.  


Wallin Weihe har tatt Leiv Aalens artikler fra 1938 som et chiffer som skal avdekke at konservativ teologi er antijødisk, antiliberal og inhuman. Både ut fra tilfellet Marta Steinsvik og ut fra et ideologisk helhetsperspektiv blir Wallins Weihes prosjekt redusert til ideologisk propaganda uten dekning i et helhetlig syn på den politisk-ideologiske virkeligheten. Han overser at de moderne politiske ideologier hver på sin måte fremmer inhumanitet og diskriminering. Å utpeke konservativ teologi som en truende fare, er ikke noen adekvat politisk-ideologisk vurdering.


Det kan være på sin plass å avslutte med den sterkt avvisende uttalelsen fra Menighetsfakultet til nazistatens lov om nasjonal ungdomstjeneste i 1942. Loven krevde at den oppvoksende slekt skulle indoktrineres i nasjonalsosialismen og pålegges medlemskap i nazistiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Uttalelsen ble forfattet av Leiv Aalen.  Menighetsfakultetet uttalte bl.a. at « (...) hjem og familie er den grunnleggende skaperordning, og øvrigheten har å stå i et tjenende forhold til de oppgaver som er pålagt foreldrene. (...) dermed er det gitt at øvrighetens myndighet når det gjelder barnas oppdragelse, er begrenset av det gudgitte ansvar som er pålagt foreldrene.» Her kommer et viktig poeng i den konservative teologiens syn på stat og samfunn til uttrykk. Uttalelsen har ikke mistet sin aktualitet.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 5 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 5 timer siden / 194 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 5 timer siden / 577 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 527 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 536 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 127 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 231 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 5 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 5 timer siden / 194 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 5 timer siden / 577 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 527 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 536 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 127 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 231 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
42 minutter siden / 178 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
44 minutter siden / 2142 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 178 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 178 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 2 timer siden / 200 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 2 timer siden / 194 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 536 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2142 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 11 timer siden / 127 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 12 timer siden / 2142 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 304 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 304 visninger
Les flere