Jarl Giske

professor i biologi, UiB
2    4

Gudstro og meningen med livet

Var livet meningsløst før man begynte å tro på Gud?

Publisert: 12. jul 2018 / 299 visninger.

Morten Marius Larsen spør om livet kan ha mening uten Gud. Dersom det var et åpent spørsmål, så er jo beste metode å finne noen som ikke tror at det finnes en gud, og så spørre dem. Larsen forteller at de fleste som ikke tror på en gud, mener at de lever meningsfulle liv, men han konkluderer med at dette må være feil.

La oss først tenke oss at et barn spør: Hvorfor flyr trekkfuglene mot sør om høsten? Hvorfor er isbjørnen hvit? Hvorfor feller bjørka løvet sitt om høsten? Hvorfor er gresset grønt? De fleste av oss kan svare på slike spørsmål, og de fleste av oss føler at vi har svart godt nok når vi har gitt funksjonelle svar: trærne feller løvet for å forberede seg på vinteren. Laksen finner tilbake til sin barndoms elv for å gyte.

Disse for å-svarene handler om biologisk mening. Det er komponenter i evolusjonens maskineri: fødsler, vekst, reproduksjon, og i noen livsformer: omsorg for avkom. Denne typen mening har oppstått av seg selv, som følge av biologisk evolusjon. Sett fra et naturvitenskapelig perspektiv er meningen til livet for bjørka og svalen å leve slik at det blir en ny generasjon. Dette er hvordan arvestoffet har utviklet seg over årmillionene.

Vi er også en slik biologisk art, og vårt arvestoff er også innrettet mot dette. Men underveis i evolusjonen fram mot vår art har hjernen vokst betydelig. Hvorfor har den det: fordi mange av våre forløpere som hadde gener som kodet for litt større hjerne enn andre individer i flokken, fikk ekstra mange barnebarn. Denne prosessen har gått i rykk og napp over mange millioner år. Det er altså en helt funksjonell biologisk forklaring på denne store hjernen som i tillegg til å finne mat og forsvare seg og sine mot farer, også kan stille dype spørsmål om formål og mening.

Det er lett å glemme at alt i den moderne verden har blitt til gradvis. Vår biologi har blitt til over veldig lang tid. Alle våre moderne begreper om formål, hensikt, og mening har gradvis blitt lettere å formulere i denne gradvis større hjernen. Tilsvarende har vår arts moralske kapasiteter økt gradvis over lang tid, og både vår tankeevne og moralske kapasitet har hatt nytte av evolusjonen av språk de siste få hundre tusen år. De australske urinnvånerne ble adskilt fra resten av menneskeheten for 65.000 år siden, og de er som oss andre når det gjelder mentale og moralske kapasiteter.

Vi vet ikke når disse dype spørsmålene først ble stilt. Noen eksistensielle spørsmål er trolig langt mer enn hundre tusen år gamle. Men de store religionssystemene som setter alt inn i helhetlige forklaringer, er bare noen få tusen år gamle. Hinduismen som er den eldste av de nåværende verdensreligionene, har tekster som går tilbake til 1700 f.Kr. Det var tidlig bronsealder i Nord-India. Gilgamesh-eposet fra Mesopotamia er 400 år yngre, og de eldste bibeltekstene 700 år yngre enn det igjen.

Før den tiden fantes det neppe helhetlige tanker som kunne holde mål til å forklare meningen med livet etter vår måte å tenke om religiøse spørsmål på. De som levde lenge før disse tankesystemene var på plass, var omtrent like dårlige som dagens ateister til å gi svar som Larsen ville vært fornøyd med.

Nå lever vi i en tid der det finnes gode religiøse svar på de dypeste spørsmål, og mange har nytte av disse. Det er også forståelig at de som har et religiøst verdensbilde, mener at et svar som ikke inneholder skaperen er for dårlig for dem selv.

Men det er vel et paradoks om individer i en art som har fått utviklet en hjerne med kapasitet til filosofiske og religiøse tanker, skal si at å leve uten å tro på en spesiell pakke av disse tankene, er meningsløst. Da må man i alle fall først erkjenne at uten alle disse eonene av meningsløse liv, hadde ingen av oss vært her i dag.

Trykket i Vårt Land 12. juli 2018.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  317 kommentarer

Grunnlag avgjør mening

Publisert 1 dag siden

"Var livet meningsløst før man begynte å tro på Gud?"

Når mennesker begynte å tro på en gud, er det ikke godt å vite. Det fremkommer, meg bekjent,  i helleristninger etc. at menneskene har hatt forestillinger om en guddommelig makt, lenge før skrivekunsten. Det er for øvrig i tråd med Bibelen, som sier i Rom 1v19-20: For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Utgangspunktet for tråden "Kan livet ha mening uten Gud", var for øvrig  en samtale med en ateist, derfor trekker jeg inn argumenter som har gyldighet overfor ateister/materialister. Så får heller du si fra hvor du ikke følger deres standpunkt lenger. Det synes nemlig som du når samme konklusjoner som nevnte ateist. Først om en upresishet i starten av ditt innlegg: "Larsen forteller at de fleste som ikke tror på en gud, mener at de lever meningsfulle liv, men han konkluderer med at dette må være feil." Selvsagt problemateseres ikke at de opplever det slik, det er som Larsen sier: "Men jeg kunne ikke slippe tanken på at det manglet en god forklaring." Spørsmålet som betraktes er dypest: "Har livene våre en grunnleggende hensikt og betydning?"

Materialister hevder prinsipielt at det ikke er noen hensikt i tilværelsen, og begrunner det gjerne ut fra en blind, ikke-styrt evolusjon. De hevder at det verken finnes hensiktsmessighet, plan eller mening i tilværelsen (Jerry Coine, Alex Rosenberg m.fl.) Men det medfører faktisk at materialister ikke har noen filosofisk basis for sine meninger og konklusjoner. Da må vi kristne spørre: Ut fra hvilken hensikt, plan eller mening forteller de oss dette? De har utvilsomt en agenda for å fremme materialisme/ateisme, men de unntar seg selv fra egne konklusjoner.

Om hele universet er uten mening, må det bli det vanskelig å finne noen iboende hensikt, mening eller verdi ved menneskelivet(?) Erfaringer fra Oslo viser at omfanget av selvmord og narkotika-bruk aldri har vært høyere. Men nettopp ved å søke mening og hensikt, viser mennesket at en tilværelse uten Gud oppleves selvmotsigende. Materialismens tomhet og goldhet, blir et de facto argument for Gud. Endog Jean Paul Sartre innså til slutt nytteløsheten og tomheten i eget syn, og omvendte seg fra sin ateisme (Christian Apologetics, N. Geisler, s.255). Det samme gjaldt Albert Camus,  som søkte en prest i Paris og ba om å bli døpt (Sire, p.30). At begge disse kjente ateistene til slutt lot seg overbevise om det irrasjonelle i eget standpunkt, burde tale til norske nålevende ateister.

Den biologisk funksjonelle mening du skriver om, som skal ha "oppstått av seg selv, som følge av biologisk evolusjon" kan ikke begrunnes ut fra blind, ikke-styrt evolusjon. Slike 'for å' svar, som kan kalles hensiktsstyrte (teleologiske), er noe biologer snakker om som går på tvers av teorien dere hevder. Det samme gjelder det du sier at "Vi er også en slik biologisk art, og vårt arvestoff er også innrettet mot dette." Hvordan vil du begrunne at blind, ikke-forutseende naturlig seleksjon kan være rettet mot et mål? Slike svar må nesten bli mekaniske, funksjons-rettede uten mål eller hensikt i dypere forstand. Teleologi er en rød tråd gjennom hele sjangeren evolusjonær litteratur. Den er nødvendig for å få mening av dataene, fordi 'evolusjon gir ikke mening'. Om språkbruk se her

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  131 kommentarer

Svaret på tomhet skal altså bære en tilfeldig gud.

Publisert 1 dag siden

Du har altså en trang til å argumentere at en gud bør erstatte tomhet. Du velger naturligvis bare en av de omtrent 5000 gudene som mennesket har skapt seg. Ofte basert ut fra tilfeldigheten ditt geografiske fødested og/eller dine foreldres gudetro. Samtidig har du ingen problemer med å avvise de øvrige 4999 gudene som avguder. Forøvrig kan man jo spørre seg selv om hvor sannsynlig det er at en av de 5000 gudebildene skulle passe med en eventuell kosmisk skaper. Og at denne kosmiske skaperen skal sitte å følge med hvem hver enkelt av oss går til sengs med. Nei det er på tide å innse at vi ikke er annet en «a pale blue dot» og at meningen med livet er det man selv skaper og vil ha ut av det. 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  317 kommentarer

Om mening og Gud

Publisert rundt 22 timer siden

For å finne mening, forutsetter det et 'jeg' som kan gjøre egne erfaringer, benytte sin fornuft og gjøre bevisste valg. Alt dette er vanskelig å begrunne i naturalisme: Vi består av fysikk og kjemi, men fysikk og kjemi har ingen identitet. Om fornuften bare var avhengig av hjernen, hjernen av biokjemi og biokjemien av en meningsløs strøm av atomer: Hvordan skulle slike tanker bety mer enn lyden av vind som blåser gjennom trærne? Eller hvorfor skulle vi tro på riktigheten i noen tanke som er produsert på det viset? Om ateismen var sann, kunne man ikke stole på det den sa.

Man trenger imidlertid ikke å granske alle religioner for å finne ut om kristendomen er sann. Ganske enkelt fordi om den er sann, er mesteparten av de andre falske. Hvis man for eksempel konkluderer med at universet hadde en bestemt begynnelse i den endelige fortiden, har man utelatt som et alternativ alle religioner som hevder at universet er evig (dvs. panteistiske religioner).

Om man undersøker og aksepterer bevis Jesus hevdet for å være guddommelig, har man utelatt som valg alle religioner som insisterer på at Jesus ikke er Gud (som islam). Hvorfor ikke gjøre det enkelt å starte med å granske hvorvidt kristendom historisk sett kan medføre riktighet?

Se her om dette

Når du snakker om sannsynlighet, er det vel mer sannsynlig at alt stammer fra Noen, enn at det stammer fra ingen? For øvrig er det en dårlig analogi du benytter i antall guder. Det kan sammenlignes med å si at forskjellen på om en person er gift eller ikke, er bare at ungkaren har én kone mindre enn den gifte - slik det er tilfelle i vår kultur. Enten er man gift eller ikke.

Svar
Kommentar #4

Asbjørn E. Lund

3 innlegg  317 kommentarer

Tilføyelse

Publisert rundt 21 timer siden

Jeg vil også tilføye at grunn til at jeg har trang til å argumentere for mitt syn, er at det er så mye desinformasjon fra ateistisk hold, som misfarger problemstillingen med et allerede fattet standpunkt.

Du indikerer at folk ikke ønsker noe med Gud å gjøre, fordi han legger noen hindringer på det som oppfattes som 'fri' livsførsel. Det tror jeg gjelder mange. Det innebærer imidlertid at det er livet mer enn fornuften som hindrer en å ha med en Gud å gjøre, her

Hvorvidt noen av 'gudebildene skulle passe med en eventuell kosmisk skaper', kan du kikke på her, om du er interessert. 

Jeg kjenner ikke din bakgrunn, men her nevnes noen grunner for å vurdere kristendom, enten man har vært borti det tidligere, eller ikke. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erlend Torp kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 649 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 649 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 6 timer siden / 1441 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
POLITISK KORREKT I FEIL RETNING.
rundt 7 timer siden / 181 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Sommerkroppen og skjønnheten
rundt 7 timer siden / 1516 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
FRI? - fri til å hore, drepe, stjele, lyve - ?
rundt 8 timer siden / 662 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 8 timer siden / 649 visninger
Les flere