Steinar Bøyum

1    0

Hvorfor er det galt å slå barn?

De fleste er enige om at det er galt å slå barn, men hvorfor er det galt? Det er det ikke like stor enighet om.

Publisert: 12. jul 2018 / 521 visninger.

De fleste er enige om at det er galt å slå barn. Men hvorfor er det galt? Det er det ikke like stor enighet om.

Fysisk avstraffelse som ledd i oppdragelsen har vært svært utbredt, både historisk og geografisk. Fortsatt er det vanlig i ­mange land. Frankrike nevnes ofte som et overraskende eksempel­ på det. Selv regner vi det som et selvfølgelig tegn på fremskritt at bank, ris og klaps nå er ulovlig i Norge.

Det hersker altså stor enighet blant opplyste mennesker om at fysisk avstraffelse ikke er moralsk­ akseptabelt. Men hva gjelder begrunnelsen for dette, er det større uenighet.

Konsekvenser. 

Mange heller mot en konsekvensialistisk begrunnelse­. Å slå barn er uheldig for barnets utvikling. Det kan føre til angst, utrygghet, aggressivitet, dårlige relasjoner og kognitive problemer, for å nevne noe.

Men hva om det skulle komme solid forskning som slo fast at det tvert imot er bra for barns utvikling med litt juling? Hva om slike barn skulle ende opp med å få det bedre både med seg selv og med andre?

Konfrontert med en slik mulighet­, skjer det noe interessant. Noen skifter mening og sier, gjerne litt motvillig, at ja, vel, jo, i en slik situasjon er det kanskje greit med litt ris. Andre derimot, holder fast på sitt. Selv om forskning skulle vise at juling­ og lykke er korrelert, vil det likevel være galt å slå barn.

Kulturelle konvensjoner? 

For den siste gruppen ligger ikke det moralsk uakseptable ved fysisk disiplinering i de uheldige konsekvensene, men i at selve akten er fornedrende, respektløs, en krenkelse av individets verdighet, for begge parter, kunne man legge til. Men her er det vanskelig å si i hvor stor grad dette skyldes kulturelle konvensjoner, at man opplever det som fornedrende nettopp fordi man er lært opp til at dette er en svært alvorlig og gal ting å gjøre med barn.

Mitt eget syn er at det er galt å slå barn både på grunn av følgene og på grunn av krenkelsen. Slike Ole Brumm-posisjoner er alltid fristende å innta. Ulempen med dem er selvsagt at de ikke løser noen problemer den dagen konsekvensene går i en annen retning enn de moralske intuisjonene.

mer enn en svak sammenheng. 

Hva skulle til for at jeg ville­ gå inn for fysisk avstraffelse? Et par studier av at det kanskje kan ha en positiv eff-ekt på barns utvikling vil ikke være tilstrekkelig. Det skal mer til enn en svak, statistisk sammenheng for å veie opp for krenkelsen.

Men hva hvis det skulle skje, at ordene mistet sin makt og fysiske­ virkemiddel ble uunnværlige for oppdragelsen? Hva om kroppslig straff var ikke bare til det beste for barnet selv, men også nødvendig for at barnet skulle oppføre seg bra mot andre? Da ville jeg nok bli tvunget til å innrømme, om enn motvillig, at det ville forandret julingens moralske status. Så i den forstand kan det være rett å rise barn.

Dette kan lett misforstås. Når filosofer sier «det kan være» mener de «det er logisk mulig», mens andre mennesker gjerne hører «det kan godt være» eller til og med «her er det fritt frem etter eget forgodtbefinnende». Derfor er det utfordrende å publisere denne teksten i en avis, men slike utfordringer må man ta hvis man vil delta – ikke bare i det akademiske, men også det offentlige ordskiftet.

Trykket i Vårt Land 12. juli 2018.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  943 kommentarer

Barn slår barn

Publisert 4 måneder siden
Steinar Bøyum. Gå til den siterte teksten.
De fleste er enige om at det er galt å slå barn. Men hvorfor er det galt? Det er det ikke like stor enighet om.

Mine barnebarn slår hverandre. Noen ganger så blodet renner .

Det er galt å slå barn forteller jeg dem. Det hjelper lite med ord, så da må 'politimesteren' trå til med  fysisk 'arrestasjon'. Det oppleves som trakassering og er  skadelig sier foreldrene. De kan ta skade på sjela av slikt, men de berger håret og har øynene i god behold.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

66 innlegg  13813 kommentarer

Smitteffekten?

Publisert 4 måneder siden

Jeg kan tenke meg at det har med å gjøre med å gå foran med et godt eksempel? Vold avler vold? Hjelper det å slå vett i barn? Blir de ikke mer trassige og lar det gå ut over andre igjen som de kan hanskes med? Det finnes da andre metoder som husarrest eller lignende?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

10 innlegg  1936 kommentarer

Neppe

Publisert 4 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Vold avler vold? Hjelper det å slå vett i barn?

Om en unge trenger tukt, og om en far eller mor (ulovlig) gir ris eller en «klappa» på låret, så er det viktig at det ikke gjøres i sinne, - da er det garantert skadelig!  Om det gjøres i kjærlighet og om man både før og etter «tukten» snakker med barnet om hvorfor det får straff, har man gjort det på rett måte.  Om det dermed er rett å tukte barn er en annen sak.

I dag bruker mange andre metoder.  Husarrest,  ingen ukepenger,  psykisk terror, neglisjering, utfrysing.  Hvor bra er det?

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

10 innlegg  1936 kommentarer

Tre generasjoner.

Publisert 4 måneder siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Mine barnebarn slår hverandre. Noen ganger så blodet renner .

Veldig god vinkling av problemet.  Om unger blir kriminelle av manglende barneoppdragelse, var det kanskje en dårlig investering, - spesielt for oss besteforeldre.  Vi som griner over barnebarna og angrer på det vi investerte av tid og omsorg i 80-årenes jappetid m. m.

Svar
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

507 innlegg  2074 kommentarer

Halvdøde barn

Publisert 3 måneder siden

kommer på sykehuset med jevne mellomrom. Å la sitt sinne gå ut over andre, små, uskyldige er lite modig gjort. Respekten (kjærligheten) for foreldrene forsvinner og frykten og utryggheten blir igjen.  Barn av narsissister og psykopater uten empati lever fortsatt i skam og fornedrelse her i landet vårt.  Mange er uføre. Volden lever i beste velgående og må aldri bli en standard for en kjærlig og god oppvekst. Å få barn av plikt,  eller være mor som i en rolle, vil ikke gjøre noen godt. Tilstedeværende foreldre, som viser den rette vei, gjør samfunnet til et bedre sted for alle. Barn trenger grenser, et nei for å beskytte seg selv og andre. Å begrense et liv er et alvorlig overgrep, for barn må kjenne på konsekvenser. Å slå samtidig som man omfavner barnet med en samtale er ledd i et chizofrent mønster som psykopater ofte bruker for å fengsle noen til seg.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1832 kommentarer

Tukt i bibelsk betydning

Publisert 3 måneder siden

betyr å "lære opp", ikke straffe og slå. Den som blir lært opp i Guds ord, får del i Kristi kjærlighet til oss, ikke straff. Der heter det at man ikke skal gjengjelde ondt med ondt.

Svar
Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1832 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Barn av narsissister og psykopater uten empati lever fortsatt i skam og fornedrelse her i landet vårt.  Mange er uføre.

 

Takk for din viktige kommentar! 

Svar
Kommentar #8

Tove S. J Magnussen

507 innlegg  2074 kommentarer

Rusmidler

Publisert 3 måneder siden

må nevnes i forbindelse med vold. I dag er UUS ute med forskning på barn som ser sine foreldre ruset (alkohol, narkotika, dop). Den viser at selv barn som ser sine foreldre ruset få ganger i året blir traumatisert. Dette var overraskende for forkerne også.  For min del vil jeg trekke kommentarer lenger. Er det en sammenheng mellom narsissisme-psykopati og demens? Mønstrene de følger (lever i en egen verden), er forbausende ensartet. Her tenker jeg hjerneforskerne har en viktig jobb å gjøre. Psykisk sykdom og dys funksjonalitet opptrer gjerne i forbindelse med gjentatt vold/sedelighet. Det kan gi ofre et nytt perspektiv, og myndighetene nye svar på hvordan de skal mestre arbeidsstokken/hindre uførhet. I disse dager brenner det i Sverige igjen. Manglende empati kan være farlig for omgivelsene. 

Svar
Kommentar #9

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1832 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Slik jeg har forstått det vil enhver forsker innen dette feltet søke å få anerkjennelse, ikke minst for å få økonomisk støtte. Forskeren spisser da et problem, lager en teori om hvorfor problemet er som det er, kontrollerer så resultatet av sine målinger opp mot egen teori og andres teorier. Ved hjelp av andres teorier kan man så understøtte egen ny teori, og slik mene å ha en ny forklaringsmodell på problemet. Dette kan da ende med at alt havner i et forskningsbibliotek uten mer oppmerksomhet, eller får stor omtale og anerkjennelse i seriøse forskningstidskrifter, dermed anerkjennelse og garantert mer økonomiske midler for videre forskning i problemet, enhver forskers drøm. 

Å problematisere så enormt innen forskning mener jeg gjør alt ved barns opplevelser kan bli så enormt komplekst og vanskelig, ikke minst innen spesialhelsestjenesten. De største spesialistene er som regel ofrene selv, men dessverre ender de opp med å få en diagnose selv og opplever slik nye overgrep av dem de trodde skulle hjelpe dem. Man støtter seg mer til forsking og teorier enn selve offerets unike selverfaring, ingen kjenner overgriperene bedre enn dem.  Overgriperne har ofte den engenskapen at de virker unormalt normale og er svært vanskelige å avsløre. Jeg tenker her spesielt på psykopater/narsissister. 

Dette er en side ved både barns og voksnes erfaringer med traumatiske og voldelige opplevelser av overgripere vi ikke må glemme, etter mitt syn.

Folk med rusproblemer kan ofte oppføre seg som psykopater, men da fordi rusen gjør dem slik, ikke nødvendigvis for at de er psykopater. Men dette hjelper jo lite for ofrene.

Ellers er det du tar opp svært viktig, ikke minst å ha et anaytisk og kritisk blikk, men å gå dypere i denne materien blir vel irrelevant i forhold til trådens tema, men ikke desto mer viktig. Jeg har tro på sunt bondevett i all problematisering og kompleksitet.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
8 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
13 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
17 minutter siden / 5169 visninger
Øyvind Hasting kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
20 minutter siden / 361 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
20 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
22 minutter siden / 5169 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
24 minutter siden / 361 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
28 minutter siden / 39 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
30 minutter siden / 5169 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
31 minutter siden / 5169 visninger
Les flere