Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

Sommerkroppen og skjønnheten

Det er aldri så ille som på denne tida av året: Misnøyen med mitt eget utseende. Og jeg vet at jeg er i godt selskap.

Publisert: 11. jul 2018 / 1641 visninger.

Strendene er fulle av unge, slanke og gyllenbrune kropper, og på fjellet går de veltrente voksne fra hytte til hytte med spenstige steg. Gatene vrimler av mennesker med klær som av- slører faste muskulatur og myk hud. Mens når jeg ser meg i speilet, ser jeg bare grevinneheng, valker, rynker og fregner på rosa hud.

Det er sagt at jula er et forstørrelses- glass der alt det ufullkomne blir overty- delig. Men det samme gjelder sannelig også sommeren. For sommerens vedkom- mende viser forstørrelsesglasset særlig det ufullkomne ved kroppen og utseen- det. Mange vegrer seg mot å bli avslørt i ubarmhjertig sollys og lette klær.

Kommer til kort. 

Hva har forfengelighet og misnøye med eget utseende med Gud å gjøre? Alt. For Gud har med skjønnhet å gjøre. Og Gud har med menneskeverd og selvrespekt å gjøre. Men vi forledes ofte til å tro at det er i speilet vi nner svaret. Er det sånn at hvis jeg ikke nner skjønnheten der, er jeg uskjønn? Og der- med verdiløs?

Det er mangt å si om skjønnhetstyranni, kroppspress og selvopptatthet. Dette skal vi ikke avfeie; i verste fall kan skjønnhets- press ta liv. Mange av oss har lett for å tro at vi vil bli mer elska hvis vi blir vakre nok, og det kan presse noen til yttergrensene. Men i større eller mindre grad driver vi med det samme, de este av oss: Vi stre- ver etter å oppnå skjønnhet, fordi vi vil bli elska. Og der kommer vi som regel til kort, alle sammen.

Guds bilde. 

Hva med å begynne i en annen ende, å se skjønnhet som noe som ikke først og fremst er individuelt? For skjønnheten nnes. Den er en del av ek- sistensen. Og så lenge vi eksisterer, er også vi en del av eksistensen. Dermed har vi alle del i skjønnheten. Det som er enda sterkere, er at vi har del ikke bare i skjønn- heten, men i opphavet til all skjønnhet: Gud.

Vi er skapt i Guds bilde. «Imago Dei», som det heter på latin, er et av de aller vik- tigste teologiske begrepene som beskriver hva det er å være menneske. Det inne- bærer at noe ved oss likner på Gud, og noe ved Gud likner på oss. Dette vet mange. Men betyr det dermed at vi er vakre? Vi vet ikke om Gud er vakker, i hvert fall ikke i vår betydning av ordet. Det vi kan vite, er at Gud er hel. Ordet hellig er avleda av ordet hel. De vanligste skjønnhetsidealene legger faktisk mest vekt på symmetri og helhet. Skjønnhet dreier seg om helhet. Og Gud er hel og ubrutt. Imago Dei betyr derfor at vi alle har del i det hele.

Det ufullkomne. 

Men kristendommen innebærer ikke bare en tro på at Gud er hel. Den innebærer også troen på at Gud lot seg krenke, torturere og drepes. Gud bestemte seg for å likne på oss ved å la seg bli påført skader og sår, skader som førte til døden. Er dette også skjønnhet? Ja. Det skadde og såra er vakkert, fordi Gud er skadd og såra. Da gjelder det også våre skader og sår.

Våre brister, det slitne, ufullkomne og ødelagte, er omfatta av det store og altom- fattende Imago Dei. Skjønnheten nnes i hver enkelt av oss på grunn av dette. Både det hele og det brutte er en del av skjønn- heten, fordi Gud både er hel og brutt. Det er ikke speilet vi skal stirre inn i for å nne skjønnhet. Speilet er en blindsone. Der n- ner vi ikke andre svar enn dem Narcissus og stemoren til Snehvit fant.

Innkrøkt. Luther sa at menneskets hovedproblem er at det er «innkrøkt i seg selv». Å være innkrøkt i seg selv er et uttrykk for hvordan mennesket isole- res i sitt eget indre uten å være i stand til å skue utover og se Guds handlinger og skaperverk med et åpent blikk, mener Luther. Å se meg blind på mitt eget speil- bilde for å nne skjønnhet gjør meg inn- krøkt i meg selv. Det hindrer blikket mitt i å bli utadvendt.

Når jeg løfter blikket bort fra speilet, ser jeg noe annet. Jeg ser at skjønnheten er her. Den er i naturen, i alle kroppene rundt meg, uansett om de samsvarer med idea- lene eller ikke, rett foran øynene mine. Og derfor nnes den også i min egen kropp. Fordi Gud er også der.

Trykket i Vårt Land 11. juli 2018 i spalten Ideologi.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Naturister bryr seg lite eller intet om utseende. Innenfor et naturistmiljø er vi alle like og ingen bryr seg om hverandres kropp. Hvis man skal bade eller sole seg er det vanskeligere å føle seg nærmere skaperverket enn når man kjenner sol og vind over hele kroppen. Ja, opplevelsen kan ha sine åndelige sider, fremfor alt gjennom fellesskapet og aksepten av hverandre presis som vi fremstår. Anbefales på det varmeste.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

10 innlegg  1822 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Naturister bryr seg lite eller intet om utseende. Innenfor et naturistmiljø er vi alle like og ingen bryr seg om hverandres kropp.

Godt sagt Njål. Vakre kropper betyr ikke mye, men et harmonisk og vakkert indere og et trygt og behagelig vesen.  Jeg har vært på nudiststrand et par ganger.

Kvinner blir vakre av å roses - av ektemannen.


2 liker  
Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Jeg har vært på nudiststrand et par ganger.

Kvinner blir vakre av å roses - av ektemannen.

For meg er naturiststeder asexuelle. Det er mer som jeg ikke legger merke til mann eller kvinne. Slik funker likhetsidealet for meg. Man ser og oppfatter men hverken ser eller oppfatter eller reagerer. 

Svar
Kommentar #4

Bjørn Blokhus

0 innlegg  894 kommentarer

Selv de vakreste har sine problemer

Publisert 3 måneder siden

Et merkelig minne fra en 1. klasses flytur:

På en 'flight' fra London til Australia fikk jeg plass på en seterad i 'øverste etasje' på en Jumbo-jet . Den andre passasjeren på min seterad var en middelaldrende vakker kvinne fra engelsk overklasse. En hyggelig samtalepartner de første halvtimen, men så  begynte hun til min forudnring å dusje seg med velluktende parfyme med jevne mellomrom.. Noe angstnevrotisk, tenkte jeg.

Men nei , det var bare 'dekkgass' for mindre velluktende dufter forsto jeg etterhvert og flyttet med med stort diplomati til en annen ledig seterad. Det var til all lykke mange ledige seter.


2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
2 minutter siden / 9426 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
12 minutter siden / 9426 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
14 minutter siden / 21213 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
23 minutter siden / 503 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 85 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9426 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9426 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 592 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9426 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 491 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 373 visninger
Les flere