Atle Sommerfeldt

25    6

Berettiget til å mene

Nils August ­Andresen ­anklager kirken for å være «overmannet av neste­kjærlighet»? Ja, gid det var så vel.

Publisert: 10. jul 2018 / 429 visninger.

Nils August Andresen hevder i Vårt Land 5. juli at kirken uttaler seg om «saker den ikke har kompe­tanse eller forutsetninger for å uttale seg i». I tillegg er «­kirken så overmannet av neste­kjærlighet og Frp-forakt, at de ikke innser at de er venstrevridde­». Andresen er redaktør av Minerva, et ­stimulerende tidsskrift som ofte bidrar med viktige og interessante perspektiver på aktuelle samfunnsspørsmål. Men når det gjelder vurderinger av kirkens samfunnsengasjement, er ikke refleksjonsnivået imponerende.

Andresen skaper et inntrykk av at kirken uttaler seg i hytt og gevær om små og store samfunnsspørsmål. Dette medfører ikke riktighet. Uttalelser og posisjoner er konsentrert om de store spørsmålene knyttet til menneske­verd og forvaltning av skaperverket, konkretisert primært i flyktningspørsmål, klima­politikk, global økonomisk politikk og familiepolitikk. I tillegg kommer uttalelser knyttet til spesielle land og konflikter.

Dette er ikke små og perifere spørsmål i menneskers livsvilkår i vår tid og de representerer en liten del av den politiske agendaen.

Den norske kirkes posisjoner er ikke formet av partipolitiske vurderinger, slik Andresen ­antyder. Dette er kort og godt ikke riktig. Temaene og posisjonene er utformet i nært samarbeid med faglig spesialiserte kirkelige organisasjoner i Norge og globalt, kirker og økumeniske organisasjoner i andre land og kompetansemiljøer innenfor de ulike fagfeltene nasjonalt og globalt. De to temaene som Andresen de senere årene har irritert seg mest over – klimapolitikken og flyktning- og innvandringspolitikken – gjenspeiler Den norske kirkes globale nettverk som selvfølgelig ikke bestemmes av det partipolitiske terrenget i Norge eller «forakt» for Frp.

Et perspektiv nedenfra. Dette­ globale, kirkelige nettverkets kompetanse i de aktuelle sakene­ står ikke tilbake for den kompe­tansen vi møter i den norske samfunnsdebatten. Kompetansen er basert både på etiske og teologiske vurderinger og fremfor alt på et perspektiv nedenfra der disse utfordringene erfares kritisk. Dette perspektivet spiller en heller liten rolle i den norske samfunnsdebatten.

Den norske kirkes synspunkter gjenfinnes dessuten i grupperinger i de fleste partiene i Norge og kan vanskelig plasseres langs den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i norsk politikk. Det mest kritiserte har vært motstanden mot økt olje og gassutvinning i sårbare områder. Posisjonen kan selvfølgelig debatteres og det er rom for uenighet i løsningene, men venstreorientert er det neppe­, godt illustrert av siste landsmøte i Unge Høyre.

Et kirkelig samfunnsengasjement representerer ikke noe nytt i kirkens historie. Temakretsene er gjenkjennelige både i teologisk refleksjon og samfunnsmessig praksis. Det er heller ikke noe nytt at makthavere av ulik politisk farge og andre eliter er ubekvemme med kirkens posisjoner.

Etikere og kirkeledere i alle teologiske fagmiljøer nasjonalt og globalt arbeider kontinuerlig med hvordan vår intuitive forpliktelse på det dobbelte kjærlighetsbudet skal utvikles og konkretiseres i møte med livsfølelse­ og levekår i vår tid. ­Antydninger om en naivistisk og følelsesstyrt kirke som bare repeterer bibelvers og ikke forholder seg til den komplekse samfunnsvirkeligheten, er derfor lite treffende.

Som regional biskop utfoldes mitt samfunnsengasjement i hoved­sak i møte med aktører i lokalsamfunnet. De etterspør en kirke som er med å skape gode lokalsamfunn i møte med utfordringer knyttet til inkludering, oppfylling av klimaplaner og arbeidet med å sikre gode levekår for alle, ikke minst barn og unge. Min erfaring er at den kommunale ledelse, uavhengig av parti, ser kirken som en god og relevant samtale- og handlingspartner.

I tiden fremover vil det være interessant å se om FNs bærekraftmål kan danne et felles rammeverk der lokalpolitikken og lokalkirken kan møtes for samfunnsbygging lokalt. Bærekraftmålene frontes som kjent ikke minst av Høyres leder og Norges statsminister.

Ord og sakrament. Tar så samfunnsengasjementet overhånd i kirkens arbeid? Langt derifra! Den største delen av ­arbeidet, også biskopenes, handler om å forvalte Ord og sakrament, ledsage mennesker i deres store livsbegivenheter og lære barn og unge om kirkens tro. Er det rom for uenighet? Ja, også med biskoper og Kirkemøte.

Er vi «overmannet av nestekjærlighet»? Til det vil jeg svare: Gid det var så vel. Men om samfunnsaktører oppfatter at Den norske kirke fremmer nestekjærlighet og godhet i samfunnsdebatten, er vi i alle fall på rett vei.

Trykket i Vårt Land 7. juli 2018.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Takk + utfordring

Publisert 4 måneder siden

Det er ikkje lett å vere kyrkje i dag. Men kyrkja har viktige ting å bidra med - ja, essensielle ting, vil eg meine. Men spørsmålet om korleis ein skal vere kyrkje, er vanskeleg, det krev veldig mykje vit og visdom i vår tid, spes. når vi som i Dnk manglar mange djupe (spirituelle, kulturelle) tradisjonar. 

Novel. Eg har lyst til å peike på at moderniteten - den dominerande ideologi som rår i vårt samfunn - har ein del "derangements", ting som ikkje stemmer overeins med menneskelivet eller røyndomen, så å seie. Og det skaper mykje problem for menneske. Dnk tek tak i mange av desse tinga, som du, Atle, peikar på. Det er veldig bra. 

Kanskje går ikkje kyrkja, likevel, djupt nok, i si forståing av samtida. Det er veldig vanskeleg materie, dette. Men eg har ofte tenkt: Fylg smerten! Når menneske i dag har liding av ein eller annan slag - fysisk, psykisk, sosial, økonomisk, eksistensiell - så er kyrkja kalla til å hjelpe og lindre. Men også FORSTÅ. Om ein arbeider som detektiv, og sporar kvar smerten kjem frå, så vil ein også kome til "knakingane i forføyningane" i vår kultur. 

Og desse kjeldene for smerte kan eg love at blir forsøkt forsvart, med nebb og klør - eller skjult - av "the ideological gatekeepers". Mange "smertekjelder" kan ein ikkje snakke om, ikkje ein gong erkjenne, fordi språket om dei ikkje blir tillatt. (Kanskje: "Di forklaring på smerten er ikkje vitskapleg/går imot frigjeringsideologi/går imot marknadskrefter/går imot idealet om vekst og effektivitet/går imot idealet om at vi strebe etter status/antyder årsaksforhold som er håplaust å gjere noko med etc.)

Det er ofte forståeleg, for kulturar er komplekse, og det kan vere motstridande omsyn. Difor er det jo ikkje alltid lett for kyrkja å innta tydelege standpunkt. Ein må vere i kontakt med tradisjon, vit, visdom, spiritualitet og indre liv, økumenet, folkedjupet etc. Å døme, vurdere, kjem frå eit ord som dreier seg om å skjelne. "Krinein". Det er vel det som verkeleg trengst i dag.

No snakkar eg i generelle termer. Men mange konkrete poeng kunne vore nemnt her, mange livsområde og samfunnsområde som det i dag er vanskeleg å navigere. Og, vel. Kyrkja kan innta visse standpunkt - eller unnlate å blande seg inn i visse livsområde - og tenke at dette gjev menneske "fridom" el. l. Men i realiteten kan det vere med på å halde oppe eit ideologisk system som skaper mykje smerte for menneske. Så vel - vanskeleg tematikk, men viktig. 

Så ingen får feil inntrykk: Eg set stor pris på Dnk og det varierte arbeidet som kyrkja gjer, m. a. via deg, biskop Atle. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

64 innlegg  1463 kommentarer

Og ein ting til

Publisert 4 måneder siden

Og ein ting til, som eg har tenkt ein del på i det siste. Smerte kan kjennast, lindrast, sporast. Men det kan også glede, har eg tenkt på. Dvs. sånn: Kvar finst det ekte, smittande, hjartevarm glede i det norske samfunnet i dag? Der det finst, er ikkje det teikn på at noko er godt og sunt i kulturen og miljøet? Kyrkja kan vere sånne stader (ikkje berre Dnk, naturlegvis), men også andre stader. Eg tykkjer det er ein fascinerande tanke: Glede som "spor" og "kompass" i kulturen. 

Svar
Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7335 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Er vi «overmannet av nestekjærlighet»? Til det vil jeg svare: Gid det var så vel. Men om samfunnsaktører oppfatter at Den norske kirke fremmer nestekjærlighet og godhet i samfunnsdebatten, er vi i alle fall på rett vei.

Det handler om å ha tillitt eller å ha mistet den!

Hva er kirken?  Hvorfor er kirken så uaktuell i våre dager?

Fremmer kirken nestekjærlighet og godhet i samfunnsdebatten? I tilfelle for hvem? Ikke for sine nærmeste.  De er så venstrevridde og  politiske korrekte at det er pinlig.  Det er så pinlig at nesten ingen hører etter på det de sier.

Og- forkynner DnK et sant evangelium?  Følger de Gud?

Det må jo begynne med:  Hva er et menneske i forhold til Gud og universet?

Går dere rundt og ser etter feil hos andre, og krever dere av andre det kirken ikke selv bidrar til?

Hva med det Hellige?  Hvordan forvaltes Guds Ord og det mystiske?

Vi må jo erkjenne at det er lite vi vet, svært lite. 

Dag Hammarskjöld hadde  "litt"  større innsikt, ydmykhet og forståelse enn mange av oss besitter. Kanskje?

Han skriver i dagboka si i 1951.

Først at han ser eller merker at stillheten blir krystallklar, han ser mer enn øyet ser. Så hører han at paradisets port lukkes opp. Han ser noe annet - virkeligheten. Det virker som han mener å se den innerste, eller om du vil, den virkelige virkeligheten. Også dette plutselige -uformidlede åpenbaring.

Det mangler vitnesbyrd fra menigheten i gudstjenesten.  Etter min forståelse bør vi har mer av det som de første kristnes gudstjenester.

Er kirken naiv i mange spørsmål? Særlig da det gjelder å ta ansvar i nestekjærlighet for sin nærmeste?  

Er hele verden vår neste - uansett hvordan det går med våre nærmeste?  Hva er kirkens forståelse? 




1 liker  
Svar
Kommentar #4

Øivind Hundal

0 innlegg  178 kommentarer

Når det kun er dårlige alternativer

Publisert 4 måneder siden

Noen diskusjonsspørsmål har ingen helt gode løsninger. F.eks. narkotika-spørsmålet. Er dnk istand til å (teologisk) begrunne og stå inne for et "minst dårlige" alternativ i en offentlig diskusjon?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
7 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
13 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
16 minutter siden / 5169 visninger
Øyvind Hasting kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
20 minutter siden / 361 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
20 minutter siden / 5169 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
22 minutter siden / 5169 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
24 minutter siden / 361 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
27 minutter siden / 5169 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
28 minutter siden / 39 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
30 minutter siden / 5169 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
31 minutter siden / 5169 visninger
Les flere