Leder

sammenligningstyranniet

I sammenligningstyranniet vil du alltid finne en person som har penere nese, hvitere tennere eller renere hud.

I juni ble diagnosen «dysmorfobi» innlemmet i den internasjonale diagnosemanualen ICD, som Verdens helseorganisasjon står bak. Det er en lidelse som kjennetegnes av overdreven opptatthet av dårlige sider ved eget utseende, som kan virke ubetydelige for andre. Sagt med andre ord: De føler seg så stygge at de knapt kan tenke på noe annet.

I dagens avis snakker psykisk helse-bloggeren Renate­ Steffenhaugen (24) om å ha et hode fullt av «hvis-bare-tanker»: «Hvis bare nesen, huden, øynene hadde sett slik ut ...» Hun har ikke selv fått diagnosen, men mene­r mange brikker falt på plass da hun oppdaget den. Forskere i Sverige jobber nå med nett-terapi, som ser ut til å gi gode resultater.

Skal vi takle kroppspresset som møter – særlig de unge, men også voksne – gjelder det både å være klare over det nye i situasjonen, og samtidig ikke overdrive hvor radikalt nytt alt er.

I praksis innebærer dette at vi på den ene siden anerkjenner de samfunns- og følelsesmessige endringene som har blitt skapt gjennom sosiale medier de seneste årene. Her ligger den største trusselen etter det som med god grunn omtales som et sammenlignings- tyranni. I sammenligningstyranniet vil du alltid finne en person som har penere­ nese, hvitere tennere eller renere hud.

På den andre siden er det jo nettopp vi mennesker som utgjør de sosiale mediene: De er summen av oss og uttrykker menneskelige styrker og svakheter. Heller enn å se på teknologiutviklingen som en total omveltning, er det bedre å tenke at den forsterker følelser og drivkrefter som allerede finnes.

Det er også relativt bred enighet i det vitenskapelige miljøet om at årsakene til dysmorfobi både skyldes genetiske og kulturelle faktorer. Altså kan vi som samfunn ikke ta hele skylden, men vi kan heller ikke få full frikjenning.

Merete Thomassen skriver i sin spalte på side 3, om frykten for at mennesket blir «innkrøkt i seg selv». Du blir en fange av egen selvopptatthet. Ikke fordi du er et moralsk dårlig menneske, men fordi du lever i et samfunn hvor selvfremstilling er den viktigste valuta. Den delen av det kan vi som samfunn gjøre noe med – så får den kliniske psykologien trå til der det ikke er nok.

Trykket i Vårt land 11. juli 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder