Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
210    112

I grottens grep

Tolv gutter i en grotte kjemper for livet og hele verden følger med. Dramaet er så eksistensielt at vi blir mer enn tilskuere.

Publisert: 9. jul 2018 / 322 visninger.

De siste to dagene har redningsmannskaper klart å hente ut mange av guttene som har vært fanget fire kilometer unna dagslys i tre lange uker.
Hver dag i denne perioden har vi fulgt de thailandske tenåringenes skjebne fra nyhetssending til nyhetssending.
I samme periode kantret en turistbåt i thailandske Phuket og 18 personer er fortsatt savnet. Et tog sporet av i Tyrkia i helgen og 24 mennesker mistet livet. Om lag ti tusen barn har dødd av sult hver eneste dag i sommer.
Men alt dette kommer i skyggen av kampen mot tiden nede i grotten. Vil alle guttene bli reddet? Eller løper tiden ut?
Jeg tror dette dramaet fengsler oss, fordi det på mange måter angår alle som puster og er redde for mørket.

 

Det verste. Jeg har selv vandret i thailandske grotter og tenkt på hva som kan skje. Jeg har venner som har gått seg bort og ikke funnet veien ut. De måtte overnatte inne i mørket.
Det var en lang natt for dem. Men den var lang også for oss som ventet.
På den bakgrunn kan jeg bare ane litt om hvordan de må ha hatt det, foreldrene til guttene som har sittet i mørket mens vannet gradvis stiger.
At 90 dykkere og tusenvis av frivillige gjør alt de kan – at buddhistmunker over hele landet mediterer og at resten av verden håper og ber – gjør det kanskje lettere å holde fast i håpet.
Men frykten for det verste er ikke til å unngå.

 

Kan skje. Sånn sett tror jeg mange identifiserer seg med de som venter, både under og over bakken.
For vi kommer ikke forbi at dette er en menneskelig grunnbetingelse: At lyset kan bli slått av når som helst.
De forholder seg nok til det på en litt mer bevisst måte, de av oss som bruker ferien til å gå på bre enn de som kjører bil til Legoland. Men risikoen for ulykker er ikke mye mindre i trafikken enn på breen.
Vi som bor i Oslo kan kanskje ikke helt forstå hvordan folk kan legge seg til å sove på Stranda og i Geiranger, der en vanvittig flodbølge er ventet når fjellmassene en gang raser ut i fjorden.
Men 31. august kommer filmen som forteller folk i hovedstaden at vi ikke skal føle oss trygge her heller. «Skjelvet» handler om at grunnen vi bor på blir røsket vekk under oss. Det er fiksjon, ja vel, men fenomenet som beskrives er noe som kan skje.
Og det meste som kan skje, vil skje. Før eller senere.

 

Beredskap. Lunefullheten ved det å eksistere kan gi alle en gjennomskjærende følelse av skrekk. Vi kan prøve å fortrenge betingelsene våre, men i dypet ligger dødsangsten som en rotfestet del av oss selv. Ikke bare det: Den hjelper oss til å overleve.
Mitt arbeid med seriene Da livet snudde og Eksistens her i avisen de siste 20 årene har lært meg følgende:
Den eksistensielle beredskapen er veldig ulik fra person til person. Noen tenker mye på hva som kan skje, men det er ikke sikkert at disse dermed er bedre rustet til å håndtere det uventede enn de som bare lar humla suse.
Selv vokste jeg opp med en verdensanskuelse der barna ble fortalt at om de våknet og var alene i huset en morgen, så var det ikke umulig at Jesus var kommet igjen og hadde tatt foreldre og søsken med seg i løpet av natten.
Jeg tror ikke de voksne prøvde å skremme. Jeg tror at de var hellig overbeviste om at det fantes en avgrunn der foran et sted som de prøvde å advare mot. Faktisk ganske så likt med måten Ole Hallesby gjorde i den berømte prekenen som fratok noen hundre tusen nordmenn nattesøvnen.

 

Livsmot. Selv mennesker som både legger seg og står opp med heldekkende trossystemer som hevder å ha svar på alt, blir en dag innhentet av følgende naturlov: De skal dø.
Tror man på et liv etter døden, har man kanskje en eksistensiell beredskap som andre ikke har. Man tror da at en usynlig hånd vil strekke seg fram og slå på lyset igjen, etter at det er blitt slått av.
Men ettersom man uansett må innom mørket først – samt at vi snakker om tro, og ikke viten – så forestiller jeg meg at mange vil kjenne på dødsangsten likevel.
Da er vi ved punktet som gammel mann understreket for meg tidligere i sommer:
Livsmot er ikke fravær av dødsangst.

Livsmot er det vi fyller dagene våre med mens vi har dødsangst.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1385 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?

Hva  er det med mennesket som setter alt inn på å redde de få og glemmer alle de andre.

Merkelig med de gudløse som forfølger noen mirakelpredikanter som ber for syke for kr 14 i minuttet.

Nå er det det greitt at det er mange som ber for guttene at det må gå dem vel?

Skal tippe det er millioner som ber for dem.

Svar
Kommentar #2

Bjørn Blokhus

0 innlegg  820 kommentarer

En sak for norske bistandsadvokater ?

Publisert 9 dager siden

Det er neste trist at ikke norske media og bistandsadvokater har tilgang til barna og deres familier. Da kunne norsk bistand kommet på banen og norske bistandsadvokater kunne bli sysselsatt i mange år framover.

Nå er det eneste som skjer at familiene tar vare på sine barn og lederen går inn i munketilværelsen pånytt et halvår for å komme til klarhet i hvilke feil han som voksen og leder kan ha gjort.  Dette i full forståelse med guttenes foreldre som forlengst har 'tilgitt' han og uttrykke sin beundring for hva han gjorde for barna deres.

Et drama med lykkelig utgang. Et drama med en slutt som ikke kunne ha utspilt  seg i Norge, - verdens beste land for barn.




Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11427 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 2 timer siden / 223 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Ramadan
rundt 2 timer siden / 244 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12887 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 223 visninger
Elisabeth Nissen Eide kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Les flere