Magne Kongshaug

29

Velbegrunnet Pride?

Deltakelse i Pride-parade er ikke "mot rikare mål å trå".

Publisert: 7. jul 2018

Generalsekretær i KFUK-KFUM, Øystein Magelssen,  hevder at kirkens aksept av likekjønnet vielse er  reflekter og teologisk velbegrunnet, og anvender denne tro som ett av flere argumenter for å delta i Pride -parade under mottoet: «Vær deg selv. Ta ansvar for andre».

Motforestillinger. En kan imidlertid være tilhenger av kirkelig vielse av likekjønnede par ut fra verdslig-humanistiske tanker om likeverd og ikke-diskriminering- uten også å ville delta i Pride-parade, bl.a. fordi Pride ikke tar hørbart avstand fra gjentatte skifter av partnere, en rastløs praksis,  en form for prostitusjon, betalt som ubetalt – som kan forandre  personligheten i negativ retning, enten en er homofil eller heterofil, etter min oppfatning og erfaring.

Pride tar heller ikke avstand fra polygami, oralsex, rektalsex. - Ikke at jeg vet hvordan folk flest lever sine samliv, men jeg erkjenner at Gud vil at ethvert menneske skal bestrebe seg på å leve sømmelige liv, enten en er gift eller ikke. Såpass respekt bør en ha for menneskeverdet, samfunnet og Gud at vi stundom minner hverandre om nettopp det.

Enn videre, ifølge Kirkemøtet er kirkelig vielse av likekjønnede ikke teologisk velbegrunnet på entydig vis; idet et betydelig mindretall hevder at vielse av likekjønnede er uforenlig med Nytestamentlige tekster. Grunnet denne uenighet skal det derfor være rom for to ulike syn i Dnk på ekteskapet -enn så lenge, legger jeg her til; kristnes deltakelse i Pride-parade og annen sekularisering kan jo bidra til at rommet for to syn i kirken etterhvert blir betraktelig redusert, enn si tillatt.  

Sammendratt: Pride-parade er for meg en verdslig bevegelse, med usunne profane sider, en internasjonal strømning som dels motarbeider mor-far-barn tradisjonen og essensielle kristen verdier. -Så for meg er deltakelse i Pride-parade ikke i tilrådelig grad «mot rikare mål å trå».

Skriftforståelse I følge Jesu løfte og kristen tankegang skulle Guds Hellige Ånd lede kristne til hele sannheten. Og Helligånden leder selvsagt ikke en spesiell gruppe kristne til å mene at kirkelig vielse av likekjønnede er greit og riktig, og en annen gruppe til å påstå det motsatte. Ved lesning av Bibelen kan også ikke-kristne se, uten nødvendigvis å godta, at tekster advarer eksplisitt mot likekjønnet sex og ekteskapsbrudd, og impliserer at  ekteskapet er en gudgitt ramme for  samliv mellom mann og kvinne. Det har de aller fleste kristne forstått og trodd gjennom mer enn 1900 år.

Men ikke minst vestlig kultur har forandret seg i  rasjonalistiske og verdslig -profane retninger de siste århundrer, nå så mye at de aller fleste av oss,  lek som lærd, har blitt mer eller mindre influert/betatt/tatt/bedratt av disse forandringens vinder, med opprinnelse ikke minst i klassisk gresk filosofi og Opplysningstidens rasjonalisme.  Og det er et ubestridelig faktum at forandret livssyn/kulturelle kontekst påvirker lek som lærd, inkludert selvsagt  ens  teologi og tolkning av Skriften, enten forandringen i den enkelte sjel er av sekulærpolitisk eller  religiøs art, eller begge deler.     

Faglig uenighet. Ikke minst fagteologer/historikere tenderer mot å tolke bibelske tekster ikke primært i henhold til deres egentlig innhold, men ifølge den enkeltes livssyn/verdensanskuelse, som påpekt av Albert Schweitzer i en avhandling publisert tidlig i forrige århundre (jfr. Gyldendals forkortete utgave  «Jesu liv i forskningens lys», 1969). Spesielt protestantismen har en tilbøyelighet til å neddempe Jesu krav til kulturelt noenlunde akseptabelt nivå, mente Schweitzer. Også han var  imidlertid et barn av en rasjonalisme som fornekter mirakler og hever at Jesus kun var et menneske - enskjønt med unikt edel innflytelse, ifølge Schweitzer og utallige med ham. Også bøker av andre fremragende  teologer/historikere, som Mark Allen Powells «Jesus as a Figure in History How Modern Historians  view the Man from Galilee» (1998), «The Jesus Quest» av Ben Witherington III (1997), «How God became Jesus» av Michael F. Bird og medforfatter (2014),  demonstrere eksistensen av et bredt spektrum av løpende faglige uenighet om Jesu identitet og om hva han og Paulus egentlig mente.  

Bruken av såkalte objektive kriterier innen moderne historisk kritisk teologi er m.a.o. ofte en temmelig subjektive affære. Ikke minst ateister og agnostikere forstår selvsagt Skriften på annet vis enn kristne flest, idet de anvender samme/lignende faglige kriterier på ulikt vis, i henhold til egen agenda/oppfatning.

Det sagt: Heldigvis fins der blant kristne teologer også  apologeter av Guds nåde, også her på berget. Espen Ottosen er én av mine favoritter. Og Åste Dokka er i hvert fall utfordrende; i en kommentar nevnte hun at hun hadde funnet noen perler i teologien; jeg anbefaler henne å vise dem frem for VLs lesere.     

Mye teologi til tross, som den store, uforglemmelige  humanisten Albert Schweitzer hevdet: «Det trengs intet lærd formynderskap for å lære å kjenne og forstå Jesus … som var fylt og bestemt av håpet om Guds rike»

Magne Kongshaug, Risør, medlem av Dnk.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Pride tar heller ikke avstand fra polygami, oralsex, rektalsex.

Jeg vet ikke så mye om polygami, men jeg hadde ingen aning om at oralsex ikke kan være en kristen nytelse. De fleste likekjønnede som gifter seg er kvinner. Hvor mye analsex de bedriver er en annen gåte jeg har mistanke om at også går trådstarter hus forbi. 

1 liker  
Kommentar #2

Magne Kongshaug

29 innlegg  241 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Nytelse kan være  så mang; ikke all "nytelse" er av sømmelig art.  Og tro meg, jeg vet at kvinner er kvinner. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere