Boken "Tro for en tid som denne".

Bjørn Are Davidsen har lest min siste bok «Tro for en tid som denne», og omtaler den i Vårt Land den 5 juli. Davidsen er ganske krass i sin kritikk. Jeg skal besvare de konkrete forhold han omtaler.
 
Han angriper meg for at jeg omtaler utgivelsen av filmserien «Cosmos» feilaktig. Det er riktig at Carl Sagan i 1980 hadde en TV serie kalt « Cosmos: A Personal Voyage». Men en liknende  nyinnspilt serie ble vist på nytt i 2014, og da med dr. Neil deGrasse Tyson som programleder. Serien besto av 13 programmer,og tidlig i første episode gjentas Sagans kjente utsagn: « The Cosmos is all that is, or ever was, or ever will be». Så denne siste serien hadde også som målsetning å presentere et materialistisk verdensbilde. Det ser da ut til at Davidsen ikke har hatt kjennskap til denne nye TV serien som jeg omtaler, og som også het «Cosmos».
 
Jeg nevner i korte ordelag transhumanisme som Wesley J. Smith beskriver flere steder. Transhumanisme er en futuristisk drøm. Smith siterer transhumanisten Zoltan Istvan: " We must force our evolution in the present day via our reasoning, inventiveness and especially our scientific technology. In short, we must embrace transhumanism- the radical field of science that aims to turn humans into, for the lack of a better word, gods." Så jeg forstår ikke hvorfor jeg kritiseres for å gjøre leseren kjent med slike radikale tanker, som faktisk eksisterer. Stephen Hawking fryktet mulighetene for en slik utvikling. Han så at drømmen kunne bli til et mareritt.
 
Davidsen og jeg har ulike syn på mange forhold i samfunnet. Jeg er så vidt gammel at jeg husker at det var store forskjeller på aviser som Høyre og Arbeiderpartiet gav ut. I dag klarer jeg ikke å se noen stor forskjell. Jeg tror ikke at det bare er jeg som har forandret meg. Avisene er også annerledes. Så langt jeg kan se mener avisene stort sett det samme om etikk, moral, seksualitet, utenrikspolitikk, Pride parader- og Islam. Men andre kan selvfølgelig se annerledes på det.
 
Jeg forstår ikke hvorfor Davidsen også nevner Breitbart. Selv mennesker på høyresiden bør kunne anses som samtidsvitner. Jeg stoler like mye/lite på høyre- som venstreorienterte. Jeg beskyldes for å omtale Lance Wallnau ukritisk. Wallnau mener at vårt samfunn består av 7 hovedområder som han kaller « fjell». Tidligere hadde disse 7 områdene kontakt med hverandre, slik at religiøs tro hadde mulighet til å influere de øvrige deler av samfunnet. Wallnau er ikke alene om å være bekymret for at religiøs tro i dag har langt mindre innflytelse på samfunnet som helhet enn for få år siden. Troen skal i dag være personlig, og atskilt fra det offentlige rom og fra de andre områder av vår virkelighet. Vitenskap skal således være blottet for religiøs tro. Dette forhold er faktisk en del av motivasjonen jeg har hatt for å skrive boken, da jeg mener at troen skal prege alle sider av vår virkelighet, slik som økonomi, politikk, utdannelse, verdensbilde osv.

Alice Bailey regnes for stifteren av New Age. Hun har skrevet 24 bøker, som jeg ikke har lest. Jeg fikk fra ulike hold kjennskap til en 10-punkts plan for å endre samfunnet, vesentlig ved å fjerne kristen tro fra familielivet. Alice Bailey anses som hjernen bak denne planen. Siden flere refererte til «The Plan» som en bok, gjorde jeg det samme. Men det er neppe riktig. Det beklager jeg. Hvis man imidlertid studerer de 10 punktene i planen, ser man at så godt som alle punktene har gått i oppfyllelse. Den omtalte planen gir en ganske nøyaktig beskrivelse av dagens samfunn. Kanskje man gjorde en feil på 1980 tallet da men betraktet planen mer som en konspirasjonsteori, og ikke som en advarsel som kristne burde ha tatt alvorlig.. Derfor betrakter jeg denne planen som et kamprop til kristne om å kjempe for troen. « Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder». I denne kampen er det viktig at kristne står sammen, og at vi har rett fokus. I dag opplever man i USA at ungdom forlater sin kristne tro i et antall man aldri har sett tidligere. Man regner med at størstedelen av disse unge er tapt for kristen tro for all fremtid. Hvis vi ikke handler rett i denne situasjonen i vårt eget land NÅ, vil vi oppleve det samme her. Derfor burde dette være prioritet nr. 1 i norsk kristenhet i dag. Det må vi ikke stille oss likegyldig til.
 
Norsk kristenhet må utarbeide en plan for å hjelpe vår ungdom i den meget sekulære kultur de vokser opp i og som vi alle lever i og er en del av. Vi må rett og slett få nød for den oppvoksende ungdom. Denne kampen har et evighetsperspektiv. Jesus snakker om en smal vei som ytterst få velger, og en bred vei som de fleste går på. De fleste velger sin livsvei i ungdomstiden, og i dette valget trenger de, og er helt avhengig av kjærlige, vennlige, forståelsesfulle og tillitsfulle ledere og medmennesker med ekte empati. Denne boken er ment å være et hjelpemiddel i denne kampen.

Jeg har fått  beskjed om at en forkortet versjon av dette innlegget vil komme i papiaravisen  til Vårt Land.