Fra ulike vinkler

I innlegget «Uangripelig gudstro» 4. juli skriver Espen Ottosen om forholdet mellom gudstro og naturvitenskap. Han støtter i første omgang delvis Vårt Land-kommentator Håvard Nyhus som uten sideblikk til skapertroen slår fast at evolusjonslæren må aksepteres på linje med fotosyntesen («Tvang til tro er dårers tale», VL 26. juni).

Likeledes slår Ottosen fast at kristne ikke bør ha noen dyp mistro til naturvitenskap. Men han tar avstand fra at ikke gudstro og naturvitenskap har noe med hverandre å gjøre. Selv vil han undersøke evolusjonslæren ut fra en kristen gudstro.

Å oversvømme alt. 

Ottosen peker på at evolusjonen med sitt nådeløse, dødelige og «naturlige utvalg» ikke passer med troen på at Gud er god. Umiddelbart vil jeg nevne at i Bibelens første skapelsesfortelling er verden fortsatt «god», selv om dette verdensbildet inneholdt en dødelig ­mulighet til å utrydde en hel menneskehet ved å oversvømme­ alt.

Og at forfatterne av Bibelens urhistorie nok mente at Gud var god, selv om han drepte en hel menneskehet. Og at Gud uansett har skapt rovdyrene, som krever sine blodige byttedyr av Guds hånd. Dyrenes verden er ikke et tapt paradis. Heller ikke menneskenes.

Det er rett at evolusjonslærens sannhet innebærer at evolusjonen blir en skaperordning. En kan si at naturvitenskap konkretiserer den rent fysiske del av skapertroen. Dermed påvirker den rett nok konkretiseringene av den fysiske delen av skaper­troen. Et viktig spørsmål er imidlertid om skapertroen påvirker naturvitenskap på noen måte. Det gjør den ikke. Naturvitenskapens resultater er uavhengige av om de harmonerer med kristen tro eller ikke.

Et prinsipielt standpunkt. 

Dermed reises et viktig spørsmål: Hva er det som skal avgjøre kristne menneskers oppfattelse av den verden Gud har skapt og hvorledes den fungerer fysisk og biologisk? Kan en ut fra Bibel og gudstro avvise en naturviten­skapelig oppfattelse?

Her må det etter mitt syn tas et prinsipielt standpunkt. En skaper­tro har ingen påvirkning på naturvitenskap. En natur­vitenskapelig sannhet må avgjøres på rent naturvitenskapelig grunnlag. Nyhus har etter min mening rett i at den vitenskapelige konsensus taler nærmest entydig i dette spørsmål.

De som ikke aksepterer evolusjonslæren er stort sett bare mennesker som har en bokstavelig oppfattelse av skapelsesfortellingene og setter sin skapertro opp som et alternativ til en naturvitenskapelig oppfatning. Disse er da i ferd med å melde seg ut av denne verden og blir med rette sett på som noen merkelige personer.

Slike oppfatninger gjør kristendom helt utenkelig for ­moderne mennesker og er et helt unødvendig anstøt. Noen tror til og med at verden er 6.000 år gammel og at de som tror annet ikke er rette kristne.

Guds skapelse. 

Kirke og kristendom bør derfor undervise at naturvitenskap gir pålitelig kunnskap om hvorledes verden og menneskene er blitt til. At den med autoritet kan fortelle noe om hvorledes den fysiske delen av Guds skapelse har gått for seg.

Så er det Bibelen som er kilden til kristen skapertro og som forteller at og hvorfor Gud er opphavet til – og den som står bak – alt det skapte. Den troen kan ingen naturvitenskap rokke. Troen­ vet at Guds skapelse er langt mer enn det mennesker og natur­vitenskap har forutsetninger for å ­registrere og forstå.