Gud er ikke selektivt døv

Om Gud har skapt alle mennesker i hengiven kjærlighet, så betyr det at Han også hører absolutt alle mennesker bønner; uansett tro og livssyn! Hvordan man så forholder seg til sine medmennesker, seg selv og Gud, og det som Gud initierer i tråd med bønnen, er en annen ting: Her er vi alle i vår ende av Gudsrelasjonen overlatt til oss selv og egne tanke- og handlingsmessige valg.

Både den som tror og alle andre vil dog kunne si at Gud ikke svarer. Hvem har ikke stridt med slike fortvilende tanker?

Vi ser i disse dager den skrekkelige situasjonen i Thailand hvor 13 unge er fanget langt, langt, inne i fjellets svært så trange og vannfylte ganger. Man ser at de pårørende og andre ber om Guds hjelp her ut fra sin tro og religiøse overbevisning. Og selvsagt hører Gud disse fortvilte og lidende menneskes bønner like meget som våres. I tillegg, så gjør folkene rundt det Gud har satt oss alle til: De tar modig fatt og handler til tross for alle de vanskelige og umulige hindringer som finnes og oppstår. De gjør sitt absolutt beste med alle de midler de har til rådighet for å hjelpe. Andre land har tilbudt hjelp. Også dette er ansvarlig sameksistens i praksis og ledd i Guds vilje... og deler av bønnesvaret er kanskje at man faktisk har mulighet for å hjelpe og gjør det qua Guds forlengede armer? Det finnes ikke mer kjærlighet, omtanke og solidaritet enn det vi realiserer i praksis. Man skal kjennes på fruktene; ikke på om man er teologisk og tankemessig ortodoks eller ikke: Dette er Jesu vei. Beste måten å finne Gud på er å tre et skritt frem og uselvisk handle i aktiv fordrende kjærlighet.

Også vi her i Norge oppfordres til bønn og omtanke til de unge som er fanget i fjellet samt for alle de pårørende, og hjelperne rundt. Allerede én av dykkerne er dessverre død.