Liv Osnes Dalbakken

lektor
3    2

Gutten i hetta

«Han har gått inn i hetta», sa min venn om tenåringsgutten sin. En naturlov var trådt i kraft. Bjørnen var gått i hi.

Publisert: 6. jul 2018 / 818 visninger.

Mens tenåringsjentenes ombyggingsfase spilles for åpen ­scene, drevet av en ukjent regissør­ med stor sans for dramatikk, gjennomgår guttene ofte en langt mer innesluttet prosess. Fjortenårige gutter drar bare hetta over seg, lukker døra og blir der inne.

Hvordan skal det gå når en hel generasjon gutter lever tenårene sine foran pc'en, inne på gutterommet, fysisk og mentalt i hetta?

Forstår ikke. 

For fjorten år siden stod mor og far bøyd over vogga, og undret seg over dette lille vesenet de ikke helt forstod. Opp fra vogga kom lyder og bevegelser fra en ukjent verden de ikke hadde tilgang til. Hva tenkte han på, der han lå? Hva drømte han om? Og de sukket av stolthet: Hva ville det vel ikke bli av han?

Før foreldrene vet ordet av det, står de så på nytt og undrer seg over en verden de ikke forstår. Denne gangen lytter de gjennom døra til gutterommet. Der inne utspiller det seg ett eller annet de ikke har kompetanse til å leve seg inn i. Det høres lyder fra en verden de ikke har tilgang til. Hva tenker han på, der han sitter og gamer, med tomme colabokser og potetgullpakker rundt seg? Hva drømmer han om, der inne i hetta? Og de sukker i avmakt: Hva skal det bli av han?

Ny samværsform. 

Grunnen til bekymring er da også reell. Unge menn topper år etter år selvmordsstatistikken. Den svenske sosiologen Yerko Rojas har analysert hva det er i barndommen som kan føre til at noen får høyere risiko for selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen. Hun fant at gutter i 12-13 års-alderen som oppga at de som oftest var ensomme, hadde tre ganger høyere risiko for senere selvmord – enn gutter som for det meste var sammen med andre barn eller voksne.

Så kan man spørre seg: Sitter hettegutten alene på rommet fordi han ønsker det selv? Har kameratene sluttet å ringe på fordi alle vet at han vil sitte der alene, eller er tilbaketrekningen en strategi for å dekke over at ingen lenger ringer på?

Mer sosiale. 

Svaret er mest sannsynlig at kompisene ikke lenger ringer på, fordi de sitter i eget hjem og spiller online med vår mann i kjelleren. Hvis man lytter velvillig, kan man nemlig høre både latter, engasjerte utbrudd og drøfting av strategier fra gutterommet, på både engelsk og norsk. Dagens fjortenåringer er trolig langt mer sosiale enn foreldregenerasjonen var i sin tid.

Men det oppleves som en underlig form for samvær. Det sitter langt inne for mor og far å anerkjenne rådslagning om strategier for skytespill, som fullverdig kommunikasjon og sosialt fellesskap. Og kanskje er ikke denne samværsformen det man ønsker for barnet sitt, for det er dypt menneskelig å ønske den samme barndommen for barna, som man hadde selv. Men det som for de voksne oppleves som isolasjon, trenger slett ikke å være det.

Beskyttelse. 

Det finnes mange arter i naturen som gjennomgår en lignende prosess som hettegutten. I biologien kalles prosessen for metamorfose, «en gjennomgripende forvandling som unge dyr gjennomgår ved overgangen til voksen, kjønnsmoden form.»

Arter vi kjenner som gjennomgår denne prosessen er for eksempel sommerfugler, nymfer, øyenstikkere og biller. Disse artene­ dekkes av en kokong, som beskyttelse i en sårbar overgangsfase i livet. Når de kommer ut av metamorfosen, er de klare for voksenlivet. En annen form for tilbaketrekning i naturen er som tidligere nevnt bjørnen og likesinnede arter som går i hi om vinteren. Wikipedia forklarer at «dvale er i realiteten en strategi der dyrene­ unngår å møte direkte alle vinterens stressproblemer.»

Kanskje kan hetteguttens beskyttelsesfase være en strategi for å takle stress, og dermed virke helsebringende? Dette får man som tenåringsforeldre trøste seg med, mens man venter på at sønnen skal komme velberget ut av hetta.

Trykket i Vårt Land 6. juli 2018 i spalten Tendens.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Erlend Torp

1 innlegg  176 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Det er nok mange voksne som undrer seg over dette.

Jeg har jobbet med barn og unge de siste ti årene. Jeg trodde en stund at gutten med hettegenseren var typisk for de i utsatte miljø. Det var liksom enten eller: Enten utagerende og grenseløs atferd, eller et innesluttet liv og asosial atferd foran skjermen.

Men det har blitt tydelig (for meg i alle tilfeller) at gutten med hetta er et kjent fenomen i de fleste samfunnslag. Og gjennom arbeid og eget nettverk møter jeg som oftest argumentet; "det er slik ungdommene kommuniserer." Eller; "Det er en fase," og  "han ruser seg i alle fall ikke." Men jeg har ikke blitt overbevist av disse argumentene. 

Først: Dataspill er ikke lenger kun for barn og ungdom. Det er en kjent sak at menn fra 20 år og oppover bruker vel så mye tid og penger på TV spill som barn og unge. 

Så; ungdoms-tid er et relativt nytt fenomen. Mens høyere utdanning tidligere var forbeholdt en svært liten gruppe - og hvor brorparten av unge menn måtte ut i lære eller arbeid fra tidlig alder av - så finner 2018 de fleste unge gutter i en slags mellomfase. De er ikke kastet ut i arbeidslivet hvor de selv må kutte seg ut et stykke for seg selv. Og skjønt noen allerede i ung alder har siktet seg inn på en karriere eller høyere utdanning, og jobber knallhardt for dette, så er det mange som enda ikke vet, eller som er lei av teori og realfag. 

I mellomtiden er man i denne fasen som vi kaller ungdomstid. Man har begrenset med ansvar men en enorm frihet. Og mange har flere timer i uka som de er fri til å bruke på underholdning. Det er slik samfunnet har blitt, og jeg tror det for mange kan være en forvirrende og vanskelig verden å vokse opp i.

Til tv-spill: Mitt utgangspunkt er at mennesket er skapt i Guds bilde. Jeg tror hverken tv-serier, filmer eller spill som handler om å rette et våpen mot en person, for så å drepe denne personen, er av det gode. Jeg tror mennesker i dag - både unge og voksne - fyller hjertene sine med så mye vold, sex, grov humor og materialisme at de blir numne for det som er fra Gud. Vi går rundt som vandrende kjøleskap og roper "lukk opp, det er så kaldt her inne!" 

Foreldre, skole, leger, sosialarbeidere og hjelpeapparat kan komme med mange gode tiltak for å hjelpe barn og unge til å utvikle seg selv og til å knytte nettverk. Og det er veldig fint. Men hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? Jeg tror både gutter og menn som sitter foran skjermen trenger å ta imot Jesus Kristus som sin frelser. Jesus elsker gutten med hettegenseren. 

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
43 minutter siden / 10840 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10840 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10840 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 2 timer siden / 786 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 786 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 10840 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 317 visninger
Eirik Elin Stillingen kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 3 timer siden / 196 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 3 timer siden / 1748 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 4 timer siden / 517 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 4 timer siden / 196 visninger
Les flere