Oddbjørn Kleivane

1    0

En ny kjærlighet til kirken

Publisert: 5. jul 2018 / 261 visninger.

Jeg blir så lei meg for å lese og høre om alle som snakker ned Den norske kirke, den har gitt vårt folk glede og håp både i gode og onde dager – ja både i fredstid og i tider med krig. Senest her om dagen hører jeg en prest fortelle at han har forlatt sin ­tjeneste i Dnk, og stiftet en egen menighet i et tettsted på Vestlandet. Begrunnelsen er langt på vei slik jeg oppfattet det, at der er ikke lenger plass for «ekte troende» i Dnk. Vedkommende fortalte også at han har tatt gjendåp, den troendes dåp som det ble sagt. Den nye menighet er inspirert av, og i Hans Nielsen Hauges ånd.

Vel, jeg må nok si at dette kan oppfattes nokså historieløst. Få i norsk kirke og kristenliv har vært så utfordret og plaget av kirken som nettopp Hauge, men på sine eldre dager da han sitter veletablert på gården sin på Bredtvet formidler han sitt «testamente» til sine venner: «Thi er min siste vilje at i heretter holder eder til vår stats religion, saa i mottager af de offentlige lærere alt hva deres embede medfører, i går i kirken og tar i mot dens sakramenter».

Jeg tenker også her i denne sammenheng på Ludvik Hope, etter mitt skjønn en av de flotteste personligheter i norsk kristenliv. Han kjempet en utrettelig kamp mot store deler av presteskapet i kirken for at legfolket skulle få forette nattverden. Hans kamp førte fram og i 1913 ga Stortinget legfolket denne rettighet. Hva gjorde så Hope – jo han oppfordret legfolket og misjonsvennene til å bli i Dnk.

For de av dere som fortsatt vurderer å melde dere ut, og som ikke har lest Bo Giertz bok Steingrunnen så vil jeg sterkt oppfordre dere til først å gjøre det. Og jeg vil her ta dere med inn i en samtale mellom baptisten Alberg og kapelan Fridfeldt på et husmøte i Ødesjø på begynnelsen av 1900-tallet.

Alberg spør: «De mener vel ikke kapelan Fridfeldt at det skulle være urett å døpe seg igjen? Svar! Hvis jeg skulle la meg døpe om igjen, så ville det være et forsøk på å blidgjøre Gud med enda en lovgjerning, og klatre opp til himmelen på lydighetsveien. Men jeg har sett at den veien fører ikke fram. Intet kjød blir rettferdiggjort ved lovgjerninger. Når hjertet blir plaget av loven, da prøver det å skaffe seg fred med stadig nye offer. Jeg har forsøkt å fornekte meg alt verdsliv å gjøre alt som er rett for Gud til siste sjærv, men jeg ser at det var en fristelse til å komme unna Guds dom. Hvis jeg nå lot meg døpe, ville det være vantro, det ville være å underkjenne det Gud alene har gjort, prøve å sette noe bedre isteden som jeg selv hadde hjulpet til med, og ikke våget å tro på nåden alene, men gjøre en rettferdighetsgjærning».

På veien hjem kjente Fridfeldt en kjærlighet til kirken som var fullkommen og ny for han, kanskje det var fordi han i dag hadde fått høre en umoden forakt for den. En skal ikke forakte umodne foreldre tenkte han, kirken er dog mor til oss alle fordi den forvalter dåpen.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2018.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1470 kommentarer

Kirken - et liv i stadig forandring.

Publisert 11 dager siden
Oddbjørn Kleivane. Gå til den siterte teksten.
Vel, jeg må nok si at dette kan oppfattes nokså historieløst.

Den Norske Kirken har to dåp , to nattverder og to type ekteskap.  

I Kirken aksepteres både  Confesso Augustano dåpen til frelse av barn og "Metodistenses dåp av de frelste barna  - men kirken har bare en CA liturgi. En person kan ikke akseptere begge.  Nattverden er både med dupping (intingsjon)  og særkalker - en person kan ikke akseptere begge.  Ekteskapet er både enkjønnet og flerkjønnen.  Her er det teoretisk åpnet for flere syn - men i praksis ikke.  

Jeg kan godt forstå at f.eks de som ikke helt tror på Confesso Augustano sin fordømmelse av nyfødte barn som djevelens barn går ut av kirken og døper barna et annet sted - siden kirken ikke har liturgi for slik tro selv. Barna kan jo etter at de har blitt døpt slik et annet sted komme tilbake til kirken uten problemer. 

Når det gjelder HNH sin inspirasjon var det ikke mye endring i teolgien - bare liturgien som ble endret slik at flere kunne slippe til med det de hadde.  Men han var jo den største bibelprederen og forfatter av i sin tid. Mest øker om industriell bygging av et samfunn hvor bedriftene skulle bruke sitt overskudd tilbake til kirke og kultur,  og noe kristen oppbyggelse fra og til fotfolket.

Svar
Kommentar #2

Asgeir Remø

10 innlegg  311 kommentarer

Steingrunnen

Publisert 9 dager siden
Oddbjørn Kleivane. Gå til den siterte teksten.

med inn i en samtale mellom baptisten Alberg og kapelan Fridfeldt på et husmøte i Ødesjø på begynnelsen av 1900-tallet.

Alberg spør: «De mener vel ikke kapelan Fridfeldt at det skulle være urett å døpe seg igjen? Svar! Hvis jeg skulle la meg døpe om igjen, så ville det være et forsøk på å blidgjøre Gud med enda en lovgjerning, og klatre opp til himmelen på lydighetsveien.

Romanen "Steingrunnen" av Bo Giertz er verdt et studium. Den gir et historisk perspektiv og har en teologisk tyngde som vi kan lære av. Bo Giertz ble vurdert som den betydeligste svenske kirkelederen i det tyvende århundre av leserne av den svenske Kyrkans Tidning.

Kleivane referer en ordveksling i del II "Jesus alene". Referatet blir imidlertid noe fragmentarisk og det går ikke klart frem at formuleringene som starter med "Hvis ...", er Fridfeldts svar på Ahlbergs spørsmål i første setningen mellom hermetegnene. Det er mulig Kleivane og jeg har ulike oversettelser. Det Kleivane har sitert er noe mer omfattende i min utgave (ISBN 82-531-3263-8, s. 204-205). En bør også få med konteksten. Jeg vil derfor anbefale Steingrunnen som sommerlektyre. 

I tillegg til del II "Jesus alene", er det to deler til i boken: "Herrens hammer" (del I) og "På denne klippen" (del III). Den som leser hele boken, vil finne andre paralleller til dagens tidsaktuelle problemstillinger enn kapellan Fridfeldts anfektelser. Av alle de prestene som har forlatt tjenesten i Den norske kirke de siste årene, har jeg ennå ikke hørt om noen som har hatt planer om gjendåp. 

Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

8 innlegg  1549 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Oddbjørn Kleivane. Gå til den siterte teksten.
En ny kjærlighet til kirken

Elsk du Kirken, om du tror det er nyttig.

Jesus sier vi skal elske Ham, og at beviset for at vi gjør det er at vi holder hans bud.

Dåpen i vann er å begraves med Jesus.

Frelse er å bli født av Ånd!  (Joh 3:8).

En dåp kan aldri bli en lovgjerning.  (Hvis jeg skulle la meg døpe om igjen, så ville det være et forsøk på å blidgjøre Gud med enda en lovgjerning).

Nei, gå til Romerbrevet kapittel 6, der er dåpens innhold og hensikt beskrevet, at vi ikke lenger skal lyde synden, men tjene rettferdigheten.


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erlend Torp kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 651 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 651 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 6 timer siden / 1442 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
POLITISK KORREKT I FEIL RETNING.
rundt 7 timer siden / 183 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Sommerkroppen og skjønnheten
rundt 8 timer siden / 1517 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
FRI? - fri til å hore, drepe, stjele, lyve - ?
rundt 8 timer siden / 664 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 9 timer siden / 651 visninger
Les flere