Sondre Risholm Liverød

Psykolog
4

Faenskap i Guds navn

Når jeg ser Jan Hanvold manipulere mennesker til å gi ham penger, blir jeg forbanna. Når jeg hører Svein Magne Pedersen påstå at han kan helbrede kreft, blir jeg også forbanna. Men skal enkelte sjarlataner få sette Gudstro i et dårlig lys? Det er jeg ikke sikker på.

Publisert: 5. jul 2018

I en dokumentar om “pengepredikanten” Jan Hanvold på NRK Brennpunkt i oktober 2016 kommer det frem at den kristne TV-kanalen Visjon Norge har samlet inn over 1 milliard kroner siden 2001. Disse pengene skal angivelig gå til gode formål, hjelpearbeid og misjonering, men dokumentaren mener å avsløre at Hanvold selv er styrtrik og eier eiendommer for millionbeløp. Bokføringen hans virker både kreativ og suspekt. Det er vanskelig å vurdere de faktiske forholdene i saken, men man trenger ikke være spesielt god menneskekjenner for å se at Hanvold fremstår som både manipulerende og grisk. Forestillingene på Visjon Norge er usmakelige, og de fremstår som et eneste stort innsamlingsprosjekt fundert på hyklerske premisser. Det er så tydelig at de som ser på blir lovet et bedre liv, Guds nåde og en plass i himmelrike, men at disse godene er betinget av hvor mye penger de gir. Ofte er det de som har minst og lever i vanskelige kår som gir mest til denne mangemillionæren. I et skamløst klipp fra sendingene på Visjon Norge kan man høre den grådige pastoren synge en kristen sang hvor han lager egne vers underveis:

“Over sjøen du ser,hvor Genesaret ler
Og der du hilses med Jesus om bord
Så kjære venn, løs nå lommeboka di
Ja, løs nå bankkontoen din
La det flyte inn i Guds rike – Hans herlighet!
Så skal du se at det lønner seg å så i tro
Og da skal du få oppleve guddommelig økonomi
Så løs nå båten fra land
Ja, han vil ta deg i havn
og gå på vannet i tro på hans ord.
Så løs nå lommeboka mann
Så løs nå kontoen din søster
Så skal du se at Gud vil fylle den opp
For Gud har lovet at den som gir skal få”

Denne teksten er noe Hanvold synger, mens medhjelperne i studio ler hjertelig og klapper takten. Hele seansen fortsetter pinlig lenge, og den gjentagende oppfordringen om at publikum skal overføre alle sine økonomiske midler “inn i Guds rike”, er så vemmelig at jeg ikke klarte å se hele klippet. Hanvold blir et smertefullt eksempel på menneskelig lavmål, og hans utnyttelse av de svakeste forkledd i jesusretorikk blir så makabert at man ikke vet hvordan man skal reagere. 

Det finnes mange sjarlataner som snakker Guds ord i en eller annen fasong, og noen av dem begår både moralske og etiske overtramp, men sannsynligvis er det misvisende å anta at de religiøse overbevisningene henger sammen med ugjerningene, samtidig som man gang på gang legger merke til at religion heller ikke stanser disse menneskene i sine illgjerninger.

Å trekke frem enkeltpersoner eller bestemte religiøse samfunn tjener i seg selv ikke noe godt argument for ateisme. Motargumentet er enkelt og likefrem. Ofte nevnes både Lenin, Stalin, Hitler, Pol Pot, og Mao som eksempler på ateister med spekulative eller direkte onde hensikter. Få vil benekte at de nevnte personene har noen hjerteløse meritter, men at det skyldes mangel på religion, er langt i fra sikkert. Det som kjennetegner de nevnte personene, er ikke først og fremst deres ateistiske ståsted, men at deres politiske regimer var basert på dogmatiske perspektiver, og deres personlige drivkraft sannsynligvis handlet mer om behov for makt enn ”altruistiske velferdsideer”.

Rigid tankegods og dogmatisme, som går ut over uskyldige mennesker, er noe av det verste jeg vet. Det koker i meg når jeg ser Jan Hanvold, og derfor klarer jeg ikke å stopp meg selv fra å skrive noe om dette her på verdidebatt, og nevne navn i teksten.

Jeg vil imidlertid komme med et par modifiserende kommentarer. Jeg selv er ikke troende, men jeg har brukt mye tid på å forstå religion fra innsiden. Blant annet har jeg deltatt i bibelgrupper i flere år og diskutert livssyn i mange ulike settinger. 

Jeg husker en bibelgruppe hvor en av deltakerne var en tidligere rusmisbruker. Han hadde fulgt diskusjonen, eller mitt angrep på kristne sjarlataner, uten å si noe, men så kom han virkelig på bane.

«Jeg vet at Steven Weinberg har sagt at man trenger religion for at gode mennesker skal gjøre onde ting, men dette argumentet er helt uten hold. Bare se rundt deg. Hvor mange religiøse mennesker kjenner du? Og hvor mange av dem er slemme?»

Jeg tenkte over det han sa, og fant ut at jeg ikke kjente noen religiøse mennesker jeg ville karakterisere som slemme, i alle fall ikke slemmere enn gjennomsnittet. Jeg har hørt om mange slemme religiøse mennesker, men jeg kjenner ingen av dem. Jeg forsøkte å nevne en pastor fra Vennesla som virker rimelig suspekt i det han tjener en formue på å helbrede mennesker i Guds navn, men dette argumentet ble også skutt ned. Det er klart at de finnes en del TV-evangelister som holder bibelen høyt og presser håpefulle mennesker for mange penger, men for hver korrupte pastor, finnes det tusenvis av ærlige pastorer som vier sitt liv for å sørge for andres ve og vel. Ateisten har lett for å overse disse menneskene. Av og til finner man et råttent eple i fruktdisken, og bruker det som bevis for at alle eplene, appelsinene og pærene er råtne.

Etter denne gruppen har jeg tenkt mye på dette tema. Hvordan blir egentlig regnestykket? Det skjer mye faenskap i Guds navn, men det hadde nok skjedd mye faenskap uansett. De troende menneskene jeg kjenner personlig, er gode mennesker, og sannsynligvis litt bedre enn meg selv på mange områder. Mange av dem setter eksempelvis av flere timer hver uke hvor de ber for andre. Med andre ord bruker de tid på å tenke på noen andre enn seg selv. Man kan innvende at de gjør dette for å skåre ekstrapoeng for å komme bedre ut av det ved oppgjørets time, men jeg opplever at de fleste ser på godhet for andre som et viktig livsprinsipp, og ikke først og fremst som en billett til himmelrike. Uansett hva som motiverer dem, synes jeg det er noe prisverdig over deres omtanke for andre. Det er også noe prisverdig over hvordan de prioriterer å bruke så mye tid på andre. Noen tror at det er mulig å bli bønnhørt, og sånn sett er det rimelig å bruke tiden sin på å be for andre, og deres gode gjerninger stopper ikke her. I frikirkene i Kristiansand samler de inn overskuddsmat fra dagligvarebutikkene og gir maten til dem som trenger den. Dette gjør de flere ganger i uken, og det er et stort apparat av hjelpere som skal til for å administrere denne operasjonen. Og dette skjer på fritiden.

Når alt kommer til alt vet jeg ikke nok om dette regnestykket til å sette to streker under svaret, men det finnes noe forskning på området, forskning som har vært medvirkende til at mine holdninger har endret seg. Det viser seg at det er 25 % mer sannsynlig at en religiøs person gir penger til veldedighet. Mange vil hevde at kristne misjonærer har gjort mer for utviklingsland enn noen andre. Over hele verden finnes det millioner av suppestasjoner, hospitser og andre veldedighetstiltak i regi av de troende. Som ateist har jeg alltid forsøkt å kontre disse argumentene ved å poengtere at man bør gjøre gode gjerninger uansett hva man tror på, men statistisk sett så gjør man ikke det. Troende er litt rausere enn ikke-troende. Raushet er en prisverdig egenskap, men det blir selvfølgelig et problem hvis man ikke ser forskjell på veldedighet og Jan Hanvold.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere