Verdidebatt

Merkelig rehabilitering ­­av Jimmie Åkesson

Et parti med åpent nynazistiske røtter som delvis rensker opp imagen – er dette noe man bør være på vakt overfor, eller glatte veien for?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

‘Det er balsam for sjelen å lytte til Jimmie ­Åkesson’, ifølge Frank Rossavik. ­(Aftenposten, 21. juni). Det er nesten så jeg spør meg om han har skrevet den selv.

Jimmie Åkesson ble altså med i ­Sverigedemokraterna den gang ­partiet var mer åpent ekstremt. Flere ­medlemmer gikk blant annet i uniform. Det var det partiet som tiltrakk ham. Senere har han gjort det flere høyreekstreme og høyreradikale partier har gjort i ulike land, da de innså at det ikke er noen framtid i uniformer og åpenlys rasisme, nemlig rensket opp fasaden på det mer ekstreme partiet han selv ble med i.

I overkant dristig.

Det Rossavik oppfatter som balsam for sjelen, er altså den PR-messige «makeoveren» som Åkesson har valgt å profilere partiet sitt med. Hva som er partiets egentlige kjerne per i dag, akkurat hvor langt til ytre høyre de faktisk er – det mest ­moderate man kan si, er at man bør være varsom med å konkludere. Å oppsummere Åkesson som «ærlig og ­redelig» framstår som i overkant dristig.

Åkesson ser muslimske ­innvandrere som vårt «största utländska hot ­sedan andra världskriget». Jeg tror ­heller ikke at dette skal regnes som en ­veldig ­positiv uttalelse om homofile: «Jag tror för övrigt att det är viktigt att betona just detta, att de flesta homosexuella inte är som de smaklösa figurerna i Prideparaden.» Tvert om framstår det som at det er ganske åpent for ­rasistiske og homofobe holdninger i partiet, så lenge man passer på hva man sier høyt.

Nestleder Bjørn Söder har for ­øvrig gjort det klart gjennom lengre tid, ikke bare nå nylig, at han ikke anser at ­samer eller jøder kan være svenske. Han uttalte tilsvarende i 2014. Dette strider ikke imot partiets profil, men utgjør en del av kjernen.

En hundefløyte.

Jeg er usikker på om denne retorikken kan sammenlignes med en hundefløyte, siden ­uttalelsen er tydelig nok i seg selv – dette er en lyd alle kan høre, og som alle burde skjønne. Samtidig er det en lyd som ­eksempelvis jødehatere vil høre litt ­bedre enn oss andre. ­Söder er ­heller ikke et «rart ­element» i ­partiet, men ­Åkessons kampfelle gjennom tjue år.

For å si det slik: Et parti med åpent nynazistiske røtter som delvis ­rensker opp imagen, men stadig snakker i ­samme retning som gamle ­holdninger – er dette noe man bør være på vakt overfor, eller glatte veien for? Litt for mange har gjort det siste opp ­gjennom årene.

Jeg håper å våkne til en mer skjerpet Rossavik neste gang.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2018. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt