Prematur utmelding

Noe som er sterkt beklagelig. Hvorfor melde seg inn i et parti som er bunnsolid mot aktiv dødshjelp, når spørsmålet ennå ikke er avgjort i et miljø- /naturvernparti? Lenger nede i artikkelen sier han: «Det er flere som er opptatt av menneskeverdet i MDG, og jeg tror flere vil forlate partiet ... Noe av utfordringen ved å oppvurdere naturens verdi er at man risikerer å nedvurdere menneskets verdi.»

Undertegnede er menig medlem av MDG og en av dem som nettopp er opptatt av menneskeverdet. Et par år før jeg meldte meg inn i partiet, sånn ca i 89, sto jeg på talerstolen i Studentersamfundet i Trondheim og argumenterte mot aktiv dødshjelp. Som økoanarkist øynet jeg øyeblikkelig det totalitære samfunnet som kunne utvikle seg i kjølvannet av at ressurssterke mennesker skulle få bestemme sitt nøyaktige dødsøyeblikk. Vel og merke: med andres hjelp og samfunnets / statens godkjenning uten å begå selvmordet ubemerket. Uansett hvor svak du er, vil du alltid klare å skjære opp pulsårene dine på langs eller benytte deg av andre metoder. «Men når den stakkars terminalt døende med sine ubeskrivelige smerter ikke klarer å utføre noe sånt på seg selv....» Utallige eksempler i debattinnlegg skuespill filmer... Bakstreverne som ikke vil tillate dette, må være usedvanlig brutale.

Eller se skogen for bare trær: alle dem som tross smertene og ubehaget knyttet til uhelbredelig sykdom i sluttfasen likevel klamrer seg til livet: «Én dag til!» Uten at omsorgsfulle personer står rundt deg, veit bedre hva som er ditt eget beste og som gjerne uten å si det rett ut, prøver å presse, unnskyld overbevise deg om at nå får du ta til vettet, om bare denne ene gangen.

Den betingelsesløse støtten til disse ikke ressurs-sterke men -krevende stakkarne bygger på et kompromissløst «alle mennesker er like mye verdt!». Uansett hvor «vel- eller mislykkede» hjelpetrengende sosialt dyktige eller ensomme. Det kan være religiøst, (øko)anarkistisk, dybdeøkologisk, rettsstatlig osv... begrunnet eller basert på alle disse premissene og gjerne flere på en gang.

Dessuten: å oppvurdere naturens verdi behøver ikke å nedvurdere menneskets verdi. Jeg er ikke det eneste MDG-medlemmet som har «Ærefrykt for livet!» som motto. Det er lenge siden jeg jobbet grundig med dybdeøkologi, men minnes fortsatt Einar Skjæraasens dikt «Du skal itte trø i graset». Dyre- og plantearter forsvinner i rekordfart rundt oss. Å sloss for en reversering av denne utviklingen betyr ikke å underkjenne oss selv som en av disse artene. Å sloss for dyrevelferd betyr ikke å underkjenne behovet for velferdsstaten, verken på nasjonal eller internasjonal basis.

Så Tomren: jeg «skjønner» ikke argumentet ditt. Betyr: jeg tviler ikke ett sekund på at mange økologisk bevisste samtidig relativiserer menneskets plass i økosystemet. Det jeg sier, ut fra meg selv, er at denne underkjennelsen av menneskeverdet ikke er en naturnødvendighet (beklager ordspillet) blant miljø- natur – dyrevernere, altså blant MDGs medlemsmasse. Derfor har du meldt deg ut på feil tidspunkt. Du skulle ha ventet til spørsmålet er endelig avgjort i voksenpartiet. Fordi dette ennå ikke har skjedd, må oppfordringen ikke være ut- men innmelding i MDG! Jeg oppfordrer med dette alle økologisk bevisste lesere av Vårt Land og verdidebatt.no om å melde seg inn i partiet ved første og beste anledning og bli så aktive i det som de har tid og krefter til.