KrF & Pride. Sant?

Tom Landås, leder i Haugesund KrF, har trolig bred støtte innad i partiet for deltakelse i Pride-parade. Alle andre norske partier støtter nå opp om Pride-parade, meg vitende, og  KrFs leder Knut Arild Hareide har tidligere deltatt.  Er det så galt da?

Støtte til Pride-parade er for mange en måte å vise inkluderende holdninger og respekt for medmennesker og deres veivalg, og ikke minst for Landås gjelder det å ære budet om å elske sin neste som seg selv.   Som Henrik Asheim og meningspartnere hevder, er homobevegelsen mye mer enn bevegelsen FRI og dens agenda (VL, 2. juli).

Ens deltakelse i Pride-parade betyr altså ikke nødvendigvis at en aksepterer adferd som polygami og grenseløs sex. Men for meg er det et varsko at ledende krefter bak Pride-parade ikke har tatt offentlig avstand fra slik adferd. Sex er ikke alltid av det sunne slaget, og stundom ikke det samme som ekte kjærlighet. Kondom løser ikke ethvert etisk dilemma. Det fins holdninger som verken gagner den enkelte eller samfunnet - og som står Guds vilje/Evangeliet imot.

Sofie S. Sæbø hevder at valgfriheten Gud selv har gitt oss innebærer også at vi må respektere andres valg om ikke å tro, eller å tro på en annen måte enn vi selv gjør (VL, 3. juli), men nevner ikke at det skaper sorg i Guds hjerte, og i mange troendes hjerter, når andre velger bort Gud. «Hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel»?

I følge kristen oppfatning er fortapelsens mulighet en realitet. Kristne i særdeleshet, og KrF spesielt,  er derfor ikke kalt til å gjøre folk til lags på alle tenkelige vis. Derimot er vennlige advarsler/formaninger mot usunt levevis både nestekjærlighet og samfunnsansvar, i lys av Den Hellige Guds vrede over alskens synd - og i kraft av Guds nåderike, frifinnende og frigjørende evangelium!  Altså, ikke bare har vi ansvar for egen måte å leve på, som Sæbø hevder innledningsvis; kristne ikke minst er også dels ansvarlige for andres liv og valg, også fordi egne «frie» valg er kulturelt betinget, hvilket betyr at påvirker hverandre, i større eller mindre grad; og vår norske kultur er på mange vis en troløs kultur der samlivsbrudd er vanlig og gudsfrykt med nøysomhet for lengst har gått i landflyktighet, mens vi – heterofile som homofile - dyrker våre mange avguder som havesyke, status, alskens sex.

Overfor våre høyeste aspirasjoner har vi alle lidd – og lider - nederlag, etter nederlag, miserable stunder og tider. Mange med meg kan si med Augustin: «Jeg forvillet meg i min ungdom bort fra deg min Gud. Jeg ble et fattigdommens land». Den enkeltes og samfunnets miserable tap av gudgitt mening, er relatert til våre ofte selviske tanker og gjerninger.

 Jesus gikk til les miserables, ikke for å godta våre synder, men for å lege sjelenød og nå den enkelte med evangeliet – altså for å gi den enkelte oppreisning og blanke ark, nytt livsmot og liv som er selve livsløpet verdig.   Jesu sannhet er frigjørende, den, ved å forplikte en til å alt som er sant og rett, edelt og sømmelig, hevder kristne. Motsatt, når vi synder mot det beste i vår sjel, tramper vi på egen verdighet, til skade for en selv og andre.

Pride-parade og regnbueflagget bidrar lite positivt til at mennesker får hjelp til å sette gode rammer for sin identitet og seksualitet i særdeleshet, mener flere enn meg (sml. Alexis Lundh, VL 21. juni). Pride- parade synes å fokusere altfor ensidig på dyrking av menneskets «frie» vilje  og i for liten grad på Skaperens oppbyggelige og beskytende rammer.

Kjærlighet til  sannhet, gode gjerninger og mennesker inkluderer altså å advare seg selv og andre mot lyster og gjerninger som står sunnhet og Guds evangelium imot. Normoppløsning er skadelig for både den enkelte og samfunnet (sml. Grenseløs visjon (om kirkens påståtte nære forhold til FRI), Rolf Magne Haukalid et al, VL 25. juni). Spesielt  kan kristnes support av Pride-parade forfalle til falsk fred- og -ingen-fare forkynnelse, i strid med eksempelvis Misjonsbefalingen!.

Så, jeg deltar ikke i Pride-parade - for å unngå å gjøre meg medskyldig i andres synder, i hvert fall på det viset! - KrF, partiet som har fått min stemme gjennom decennier, bør snarere advare enn oppfordre  medlemmer og sympatisører til å ta del i Pride-parade. KrF har ikke råd til å miste flere velger, ikke råd til å øde kraft og tillit og tro på uklok snillistisk ettergivenhet.