Vemund Blomkvist

3

En verdifull kilde til Jesu lære?

Inneholder Thomasevangeliet Jesu ord i en mer opprinnelig form?

Publisert: 2. jul 2018

Rett etter den andre verdenskrig ble Thomasevangeliet på koptisk funnet i Egypt. I dette evangeliet sier Jesus mye som vi også kjenner fra evangeliene i Det nye testamente, selv om formuleringene kan være ulike. Det blir ofte sagt at Thomasevangeliet kan inneholde ord av Jesus som er mer opprinnelige enn de i Det nye testamentet, og at Thomasevangeliet derfor er en verdifull kilde til Jesu lære. Stemmer dette? Som eksempel bruker vi lignelsen om den rike bonden fra Lukasevangeliet. Den er overlevert bare to steder, hos Lukas og hos Thomas.

Ulike lignelser. 

I Lukasevangeliet ser lignelsen slik ut:

Jorda som en mann eide bar rik frukt. Og han sa til seg selv: «Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle grøden min.» Og han sa: «Dette skal jeg gjøre – jeg skal rive ned låvene mine og bygge større, og jeg skal samle der alle fruktene mine og hele matforrådet mitt. Og jeg skal si til min sjel: Sjel, du har et stort forråd som ligger her til mange års forbruk. Hvil deg, spis, drikk, vær glad!» Men Gud sa til ham: «Tåpelige menneske, i denne natt krever de ditt liv av deg. Og alt det som du har gjort i stand – hvem skal ha det?» Slik er det med den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.

I Thomasevangeliet ser den derimot slik ut:

Det var en rik mann som hadde mange penger. Han sa: «Jeg vil bruke pengene mine slik at jeg kan så og høste, plante, og fylle mine forrådskamre med grøde, slik at jeg ikke mangler noe. Dette var det han tenkte i sitt hjerte, men den natten døde han. Den som har hører, la ham høre!» (Logion nr. 63)

Forkortet tekst? 

I Thomasevangeliet er ikke mannen opprinnelig en bonde – han er snarere en forretningsmann som investerer i jordbruk. Den koptiske teksten bruker flere greske lånord, som «penger» og «bruke». Dette er ord som ikke finnes i Lukas-versjonen av lignelsen.

Mens Lukas-versjonen begynner med en levende monolog der bonden spør seg selv hva han skal gjøre, legger mannen i Thomasevangeliet bare frem sin plan. I Lukas-versjonen opptrer også Gud som en karakter i fortellingen. Han åpenbarer hva som skal skje. Thomasevangliets versjon nevner derimot ikke Gud i det hele tatt. Som fortelling er Lukas-versjonen rikere, og dens budskap er klart.

I studiet av tradisjoners utvikling er det vanlig å tenke seg at den korteste versjonen som regel er eldst, og at tradisjonen har en tendens til å vokse. Om vi bruker denne regelen her, ser det ut som Thomas-versjonen er eldst. Denne regelen gjelder imidlertid ikke uten unntak: Det hender også at noen forkorter en tekst, særlig om det er noe som man bevisst ønsker å utelate.

Tolkning. 

Om vi tenker oss at Thomasevangeliet har forkortet en eldre versjon, hva kan motivet ha vært? Det er mulig å finne et svar i Thomasevangeliets stil: Dette evangeliet kjennetegnes av at lignelsene ikke tolkes. Det overlates til leseren å finne tolkningen. Dette sier Thomasevangeliet rett ut i sin prolog: «Den som finner tolkningen av disse ordene, skal ikke smake døden». Denne tanken står i motsetning til situasjonen i Det nye testamentet, der mange av lignelsene tolkes for leseren. I Lukas-versjonen av lignelsen over finnes det en tolkning til slutt («slik er det …» v. 21). Også Guds tale en form for tolkning av lignelsen – noe som gjør den enklere å forstå.

At Thomasevangeliet skal ha forkortet lignelsen samsvarer derfor med hele dette evangeliets karakter: Forståelsen av teksten skal overlates til leseren selv.

Taler mot. 

Den andre muligheten, at Thomasevangeliet gjengir en mer opprinnelig versjon, er også tenkelig. De som tror det kan vise til at tradisjoner har en tendens til å vokse. Det høye litterære nivået til Lukas-versjonen taler imidlertid mot at den representerer en «viltvoksende» tekst. Dialogen mellom den rike mannen og Gud virker ikke som noen utsmykning av teksten, men formidler i seg selv lignelsens innhold. Trolig er det Thomasevangeliet som har utviklet tradisjonen videre, og skapt en gåte av noe som opprinnelig hadde et klart buskap.

Det å avgjøre hva som er mer eller mindre opprinnelig i Thomasevangeliet krever at man går gjennom hele evangeliet og sammenligner det med de nytestamentlige evangeliene. Jeg tror resultatet av en slik undersøkelse vil peke i samme retning som lignelsen over; at den korte versjonen bare tilsynelatende er mer opprinnelig. For den som vil lese dette evangeliet på norsk anbefales oversettelsen til Einar Thomassen, i Halvor Moxnes og Einar Thomassen, Apokryfe Evangelier (Verdens hellige skrifter).

I oversettelsen over har jeg støttet meg til den og til Thomas Lambdins, gjengitt i www.gnosis.org.

Trykket i Vårt Land 2. juli 2018

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Høna og egget utfordring ?

Publisert rundt 1 år siden

Når man holder på med slike tekster må mann se på tidslinjen og miljø. Hvilke dokumenter fantes i det miljøet det var skrevet i og for ? NT startet jo med Menighetsbrevene til Paulus - før tempelets fall - deretter kom evangeliene etter år 70 for å  dokumentere Jesus skikkelsen Paulus ikke beskrev fra tiden før tempelets fall. Etter evangeliene kom vel resten av NT i løpet av en 100 års periode. Paulus sine menighetsbrev var nok skrevet til de "gnostiske" menighetene i de forskjellige byene så Thomasbrevenes forfatter hadde muligens noen av disse tilgjengelig.  ( Husk at de antigonostiske pastoralbrevene er de fleste enige om at Paulus ikke skrev.)

Evangeliene kan man si er en samling vandrehistorier flere av de 14 messiasser (/ seloter?) som kom til Jødene de siste 400 år før tempelets fall.  Jesu fødsel og død er mest omskrivinger av tilsvarende kjente greske/romerske gudefortellinger for å gjøre historien gjenkjennelig.  Så det er få historier i evangeliene som er historisk unike.

I den samtid når evangeliene ble skrevet var analfabetismen stor. Den mest kjente formidlingsformen var ikke skriftlig, men muntlig. Så man kan anta at evangeliene var grunnlaget for oppsettinger av greske teater i noen amfi her og der med stor kunsterisk frihet,  slik vi opplever det idag i form av forskjellige Jesus-filmer i ny og ne. De alle har nok en kjerne av sannhet - men det å legge for mye vekt på detaljsannheten der er noe utfordrende. 

Jeg vil heller se på Thomasevangeliet som en inspirasjonskilde for det som er utbrodert i evangliene - og der satt inn i hver sin  teateriske setting og sekvens.

Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

25 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Når man holder på med slike tekster må mann se på tidslinjen og miljø. Hvilke dokumenter fantes i det miljøet det var skrevet i og for ? NT startet jo med Menighetsbrevene til Paulus - før tempelets fall - deretter kom evangeliene etter år 70 for å  dokumentere Jesus skikkelsen Paulus ikke beskrev fra tiden før tempelets fall. Etter evangeliene kom vel resten av NT i løpet av en 100 års periode. Paulus sine menighetsbrev var nok skrevet til de "gnostiske" menighetene i de forskjellige byene så Thomasbrevenes forfatter hadde muligens noen av disse tilgjengelig.  ( Husk at de antigonostiske pastoralbrevene er de fleste enige om at Paulus ikke skrev.)

Evangeliene kan man si er en samling vandrehistorier flere av de 14 messiasser (/ seloter?) som kom til Jødene de siste 400 år før tempelets fall.  Jesu fødsel og død er mest omskrivinger av tilsvarende kjente greske/romerske gudefortellinger for å gjøre historien gjenkjennelig.  Så det er få historier i evangeliene som er historisk unike.

I den samtid når evangeliene ble skrevet var analfabetismen stor. Den mest kjente formidlingsformen var ikke skriftlig, men muntlig. Så man kan anta at evangeliene var grunnlaget for oppsettinger av greske teater i noen amfi her og der med stor kunsterisk frihet,  slik vi opplever det idag i form av forskjellige Jesus-filmer i ny og ne. De alle har nok en kjerne av sannhet - men det å legge for mye vekt på detaljsannheten der er noe utfordrende. 

Jeg vil heller se på Thomasevangeliet som en inspirasjonskilde for det som er utbrodert i evangliene - og der satt inn i hver sin  teateriske setting og sekvens.

Alt du skriver her om NT, er påviselig feil.

3 liker  
Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Bra

Publisert rundt 1 år siden

Hold fast på din tro.

Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

25 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Hold fast på din tro.

Jeg forsøkte å si det samme. Du kan tro hva du vil om NTs tilblivelse, men det blir ikke noe mer sant av at du gjentar det for deg selv på internett.

1 liker  
Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Skaperens gud..

Publisert rundt 1 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
det blir ikke noe mer sant

Mange er opptatt av sannhet. Sannhet er subjektiv inn i en tid og sted.  Skaperen er fortsatt skaper og gir oss nye sannheter i vår kultur.   Denne tråden startet i 1945 når Gud gav oss gamle sannheter av vår kirkehistorie. Vi kan selvsagt forundre oss over den Jesus Thomsaevangeliet presenterte i sin tid - om vi kan gjennbruke noe av det idag ?

Jeg har aldri automatisk trodd på de overlevende i en konflikt ( teologisk/ eller fysisk).  Jeg er mer opptatt av de som var villige til å dø for sin tro - som en slags helgentro.  Hva var det vi mistet når vi drepte dem?  Gnostikerne hadde noe de var villige til å dø for.  Slik tro finner vi ikke idag. 

Vi lever i en annen tid nå enn da.  Menighets-Paulus forteller om en mystisk kristendom men mye overåndeliget.  Evangeliene følger opp med tilsvarende mystisisme iblandet mange tekniske usannheter og ukorrektheter som feilsitater fra GT og mye annet groms.  Men man må se forbi dette for å finne evangeliets andre bunn - sannheten om Golgatas nåde og vår troseksamen i Markus 16:17-18 som er den tredje dåpen ( Talsmanndåpen / Ilddåpen post-mortem ) som Johannes forteller om i Matteus 3:11-12.

2 liker  
Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

sorry

Publisert rundt 1 år siden

Kasteskovelmannens dåp..skriveleif..

Kommentar #7

Magrethe Rud

8 innlegg  31 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Vemund Blomkvist. Gå til den siterte teksten.
Rett etter den andre verdenskrig ble Thomasevangeliet på koptisk funnet i Egypt. I dette evangeliet sier Jesus mye som vi også kjenner fra evangeliene i Det nye testamente, selv om formuleringene kan være ulike.

Vet man noe om hvordan Thomas-evangeliet ble brukt i antikken? Ble det omtalt av andre? Positivt/negativt? Eller er det mer sannsynlig at det var utviklet og brukt av kun en liten krets/gruppe?

Kommentar #8

Vemund Blomkvist

3 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Vet man noe om hvordan Thomas-evangeliet ble brukt i antikken? Ble det omtalt av andre? Positivt/negativt? Eller er det mer sannsynlig at det var utviklet og brukt av kun en liten krets/gruppe?

Det er omtalt av flere i den gamle kirken, og omtalen er negativ ved at det knyttes til kjetteri. Hippolytus (3. århundre) siterer det, og sier at naasenerne, en gnostisk retning, brukte det. Hvem som utviklet det/skapte det er ikke kjent. Tendensen i den nyeste forskningen rundt temaet er imidlertid at Nag Hammadi-skriftene (som Thomas inngår i) hører hjemme i en egyptisk klosterkontekst. Se Hugo Lundhaug Lance Jenott: New Contexts for Old Texts, Tübingen 2015. Les mer her: https://www.tf.uio.no/english/research/news-and-events/news/2016/monastic-origins-nag-hammadi-codices.html 

1 liker  
Kommentar #9

Magrethe Rud

8 innlegg  31 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Vemund Blomkvist. Gå til den siterte teksten.
Hippolytus (3. århundre) siterer det, og sier at naasenerne, en gnostisk retning, brukte det.

Er dette den eldste/første omtalen av det?
Får man, ut ifra denne omtalen, inntrykk av at det handler om noe nytt eller gammelt?

Kommentar #10

Vemund Blomkvist

3 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Er dette den eldste/første omtalen av det?
Får man, ut ifra denne omtalen, inntrykk av at det handler om noe nytt eller gammelt?

Ja, det er så vidt jeg vet den eldste omtalen. Origenes nevner det også (ca. 240). Man får ikke så mye å bygge på når det gjelder spørsmålet om når det ble skrevet. Origenes kommenterer Lukasprologen og de som ifølge Lukas "har forsøkt" å skrive et evangelium (Luk 1:1). De må jo være før Lukas, og Thomas (som Origenes nevner etterpå) kan være blant dem, men det avgjørende for ham er innholdet, ikke når det ble skrevet. Så svaret må være at disse kildene ikke gir oss noe sikkert å bygge på, annet enn at disse forfatterne har kjent dette evangeliet. Også Klemens (ca. 200) ser ut til å sitere Thomasevangeliet, men ikke under Thomas' navn.

Kommentar #11

Vemund Blomkvist

3 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Vemund Blomkvist. Gå til den siterte teksten.
Får man, ut ifra denne omtalen, inntrykk av at det handler om noe nytt eller gammelt?

Hippolytus bruker riktignok verbet paradidonai "overlevere" om utsagnet hos Thomas, men med det menes nok at naasenerne overleverer sitatet som et Jesus-ord, og det impliserer ikke noe om evangeliets alder.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere