Sofie S. Sæbø

1    0

Pride og kristne forbilder i 2018

Hva er et godt, kristent forbilde i 2018? Hvem hadde Jesus formant og hva ville han selv gjort og sagt i forbindelse med Pride?

Publisert: 2. jul 2018 / 1389 visninger.

Som kristne kan vi ta ansvar for vår egen måte å leve på, men ikke andres. Vi kan spre Guds ord, men vi kan ikke tvinge andre til å leve slik Bibelen lærer oss å leve. Dette harmonerer også med Guds egen plan – vi må selv velge å følge ham hvis vi ønsker det. Vi har også fri vilje til å velge ham bort.

Denne valgfriheten, som Gud selv har gitt oss, innebærer også at vi må respektere andres valg om å ikke følge Gud. Dersom vi ikke godtar andres valg om å ikke tro, eller å tro på en annen måte enn vi selv gjør, godtar vi ikke Guds ønske om at vi skal ta dette valget selv.

For mange kristne har det vært vanskelig å se at samfunnet utvikler seg på områder som ikke stemmer overens med Bibelens budskap slik vi leser det. Norge beveger seg lenger og lenger bort fra det pietistiske samfunnet, der man så ned på mennesker som drakk alkohol, festet eller som fikk barn utenfor ekteskapet. I 2018 er samboerskap med eller uten barn såpass vanlig at det er vanskelig å se for seg en tid da mennesker som tok slike valg ble fordømt av hele samfunnet rundt seg. Tidene har forandret seg, og enten vi innrømmer det eller ikke, er det nok mye vi ikke ønsker oss tilbake til. Den gangen vi i praksis ikke hadde full frihet til å velge bort Gud – eller å følge ham uten å følge samfunnets normer.

I sommer har det igjen vært tid for Pride, og for noen betyr det festdager der man feirer menneskers frihet til å velge hvordan de vil leve og hvem de vil være. For andre betyr Pride en feiring av noe syndig; livsstiler, seksualiteter og kjønnsidentiteter som strider imot Guds plan for livene våre. Mange er opptatt av selve paraden og fremstillingen av seksualitet, som på mange måter er et opprør som er ment å provosere. En langfinger rettet mot et samfunn som har undertrykket en gruppe mennesker.

Selv gikk jeg seks år på kristen skole, og har mange ganger diskutert hvorvidt homofili er en synd. Jeg har diskutert med folk som definerer seg som kristne, med agnostikere og ateister, og med skeive. Jeg har studert Bibelens tekster om temaet, som ikke er mange, og de har sin egen kontekst. Da jeg var ung, var jeg rask til å svare det jeg har lært. Nå synes jeg det er verre å svare. Heldigvis er det Gud som er dommer, og ikke jeg.

På skolen, og i menigheter jeg har gått i, har jeg til sammen hørt ganske mange taler og prekener med budskap om at homofilt ekteskap bør være forbudt av loven, fordi det vanhelliger Guds plan for ekteskapet mellom mann og kvinne. Når en tenker over det, er det mye som strider imot Guds plan for ekteskapet. Samboerskap, for eksempel. Eller skilsmisse. Utroskap. Å gifte seg på nytt.

Ønsker vi at utroskap skal være forbudt ved lov i Norge? At skilsmisse, eller gjengifte skal være forbudt? Hva slags samfunn ønsker vi egentlig? Ser vi for oss disse lovene, er det gjerne andre land enn Norge man tenker på. Med dette i bakhodet kan man spørre seg hvorfor så mange kjemper for at homofilt ekteskap skal være forbudt.

I Bibelen er Jesus et fantastisk forbilde. Han tvang ingen til å følge seg, og møtte alle med kjærlighet uansett. Han omgikk seg med mennesker som ikke levde etter Guds ord, og han elsket dem. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen», sa han, og han kastet ingen steiner selv.

De Jesus kritiserer hardest av alle i Bibelen er fariseerne – de skriftlærde som var stolte av å følge lovene. Jesus kalte dem hyklere som var mest opptatt av å fremstå som rettroende («holder lange bønner for syns skyld» - Matteus 23:14), mens de mistet av syne det som var viktig. Bare Guds kjærlighet kan frelse, ikke de gamle lovene. I Johannes 5:39 anklager Jesus de skriftlærde for å «granske skriftene» og være mer opptatt av dem enn av Jesus selv. Gjør vi de samme feilene i dag, over 2000 år senere?

Mange som ikke identifiserer seg som heterofil i dag, har opplevd fordømmelse i møte med kristne. Historisk er det kristne og andre religiøse som har kjempet hardest mot skeives rettigheter, med «loven» i våre hender. Vi bør spørre oss selv hva som er viktigst. Ønsker du at mennesker skal tvinges til å følge Bibelens lover, slik du tolker dem? Ønsker du at skeive ikke skal ha de samme rettighetene som andre mennesker har – inkludert de som velger bort Gud?

Det er lettere enn før å være skeiv i Norge i dag, men det er fortsatt mange som opplever det vanskelig. Å være stille i debatten hjelper heller ingen. Hvor er kjærligheten? Den som er viktigst av alt? Hvor er menneskene som påpeker at ingen er uten synd, og at ingen kan kaste steiner?

Nå som støvet (eller kanskje rettere sagt glitteret?) har lagt seg etter sommerens Pride, vil jeg utfordre deg til å tenke på hvem du vil være, og hva slags forbilde du er for kristne rundt deg – og for de som er yngre enn deg.

Klarer vi å fokusere på det Jesus vil at vi skal ha fokus på, eller er vi for opptatt av å granske skriftene?

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

8 innlegg  1570 kommentarer

Det er en umulighet biologisk!

Publisert 18 dager siden
Sofie S. Sæbø. Gå til den siterte teksten.

På skolen, og i menigheter jeg har gått i, har jeg til sammen hørt ganske mange taler og prekener med budskap om at homofilt ekteskap bør være forbudt av loven, fordi det vanhelliger Guds plan for ekteskapet mellom mann og kvinne. Når en tenker over det, er det mye som strider imot Guds plan for ekteskapet. Samboerskap, for eksempel. Eller skilsmisse. Utroskap. Å gifte seg på nytt.

Ønsker vi at utroskap skal være forbudt ved lov i Norge? At skilsmisse, eller gjengifte skal være forbudt? Hva slags samfunn ønsker vi egentlig? Ser vi for oss disse lovene, er det gjerne andre land enn Norge man tenker på. Med dette i bakhodet kan man spørre seg hvorfor så mange kjemper for at homofilt ekteskap skal være forbudt.

Du blander kortene.  For kristne er det synd å leve i samboerskap, skilsmisse er galt og gjengifte er synd om ektefellen fortsatt lever.  Så enkelt.  Men de som ikke tror gjør som de vil innenfor norsk lov.

Homofilt samliv er synd for kristne.  For andre var det lov å inngå partnerskap, med de samme juridiske rettigheter og plikter.  Nå har man endret mange lover, ekteskapsloven, barneloven og lov om assistert befruktning.  Det er det dramatiske!  Barn trenger ikke far!

En kvinne som lever alene har lov å skaffe barn med anonym sæddonor.

Du bør lese Mor-Far-Barn erklæringen, så ser du hvor dramatisk dette er for barn.

Ekteskap er umulig med to av samme kjønn, de kan ikke få egne barn sammen!  To av samme kjønn kan heller ikke ha et samleie.  

Begjær og kåtskap behøver ikke inneholde kjærlighet.

Sex og kjærlighet er ikke det samme.  

Derfor ønsker kristne at ekteskap skal være for mann - kvinne.  

At et ikke kristent land som Norge har vedtatt dette, er tragisk, men har altså skjedd.  At en Kirke (DNK) har vedtatt det samme er ubegripelig og beviser at den heller ikke er Jesu kirke.  (Hvorfor kaller dere meg Herre, men gjør ikke det jeg sier?).

Sæbø, bryr du deg om å kjenne din far?


5 liker  
Svar
Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

169 innlegg  1684 kommentarer

Hjertelig takk, og noen kommentarer

Publisert 18 dager siden

Takk for et fint og tankevekkende bidrag. Her skriver du virkelig og langt på vei konstruktivt i takt med den fordrende sannheten selv. Dog er det vel slik i dag at langt de fleste aksepterer homoseksuelles formalisering av deres forhold gjennom giftemål i rådhuset? Ekstremister finnes det jo som alle vet, og de verste og farligste er de som gir sin forakt og utstøting Guddommelig autorisasjon. Heteroseksuelle har selvsagt svin på skogen, så det er liten grunn til å hovere: Den verste synden synes stort sett ikke utad, og kan ikke rammes sosialt like lett som andre typer synd eller adferd. Men det rammes like vel av Herren selv til syvende og sist. Og hva som er synd eller ikke er en aldri døende diskusjon.

Folk velger nå hvordan de vil leve selv; så får enhver ta og bære dette ansvaret generelt som spesielt. Gud trenger seg ikke på noen; Han banker derimot på - men det er den enkeltes suverene valg og ansvar å slippe Ham inn:

"Säg till om jag stör,
sa Han när Han steg in,
så går jag med detsamma.

Du inte bara stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.


Välkommen."

(Eeva Kilpi)

For egen del, så har jeg mer enn nok å stri med, slik at en foregripende dom av min neste uansett først rammer meg selv. Subjektivitetsprinsippet gjennom det å først se splinten i vår nestes øye rammer oss alle godt ennå; fordi vi selv ser med bjelken, selvgode som vi lett blir.

Men mange troende hevder like vel -samtidig som at man aksepterer formalisering av homoseksuelles ekteskap i rådhuset- at kirkene sin side ikke kan ha en vedtatt liturgi som velsigner homofile ekteskap i kirken. Samliv og seksualitet var et like så fremtredende tema på Jesu tid som nå. Om det eksisterte teologisk begrunnede holdninger her hos de skiftlærde m.fl. som fungerte ekskluderende, og som dermed brøt med Guds vilje, så ville vel Guds sønn, Ordet selv, komme med en aldri så liten korreksjon? Det var jo nettopp slik teologisk begrunnet avvisende adferd som Jesus om og om igjen arresterte? 

Mange mener altså oppriktig og forståelig nok at det ikke finnes noe som antyder en slik nyorientering og korreksjon hva gjelder samliv og ekteskap fra Jesus side. Og at man dermed ikke kan ha en liturgi som går på tvers av de Guds ord man altså derfor ennå mener er gyldige. Her står man for øvrig på trygg grunn rent teologisk og kirkehistorisk. Selv om noen her forståelig nok ser elementer av motsigende holdninger og teologisk dobbeltkommunikasjon. 

Om man tror på Den hellige Ånds virke i kirkene, til tross for mange små og grove avsporinger underveis, så har DHÅ også impregnert kirkenes teologi og liv hele veien. Langt de fleste kirkesamfunn står ennå i fase med den kirke- og teologisk-historiske puls som har preget kirkene her i snart 2 000 år hva gjelder ekteskap. Dette er jo ennå et legitimt ståsted. Det er vel ikke slik i dette spørsmålet at Den hellige Ånd sovnet rett etter pinsedagen og så våknet igjen en gang rundt siste årtusenskifte i DnK? Alle er dog velkomne i kirken. Alle. Her opplever så forståelig nok noen den dobbeltkommunikasjonen jeg nevnte ovenfor; og det forstår jeg virkelig. Men ennå står jeg nok ennå, riktig nok under tvil tid tider må det innrømmes, dog på kirkens troslære. MIne to hyggelige relativt unge lesbiske naboer har dog gjennom sitt gode aktive nærvær overbevist meg om at jeg også hos dem har noe å strekke meg etter hva gjelder gode karaktersider og medmenneskelighet. 

Gud velsigner oss alle, samtidig som dette ikke innebærer at alle våre valg samtidig velsignes. Gud elsker den lesbiske og homofile like så inderlig som meg og deg. For all del. Så får enhver gjøre sitt beste og overlate enhver dom til Gud selv.

Så vil jeg til slutt minne om at Jesus ikke kritiserte fariseerne og de skriftlærde som sådan; dvs brukte en fordomsfull og sveipende generalisering om alle involverte i disse gruppene av troende. Det fantes fariseere som sympatiserte med Jesus.

Det var helt konkrete fariseere og skriftlærde i div. sosiale kontekster som lot tolkninger og tekstbruk skygge for Gud som var og er fokus for Jesu høyst berettigede kritikk. Det var kritikk jøde vs jøde. Uansett: Den som stiller seg i veien for Guds kjærlighet og fordringer stiller seg i veien for Gud selv. Dette uansett tilhørighet; det gjelder fariseere, skriftlærde, jøder, enkelttroende og kirkesamfunn, meg, deg og alle andre. 

NTs skrifter alene er en heller dårlig lærebok hva gjelder jødedommen og dens historie. Den generalisering av jøder vi ser i NTs skrifter er som nevnt kun internkritikk fra jøder til jøder. Jeg minner om at Jesus og hans første følgere var jøder alle som en. 

Og generelt hva gjelder språket i NT: 

Historien taler sitt tydelige og grelle språk: Om man leser NT rimelig refleksjonsløst fra et ikke-jødisk utenfraperspektiv, så er det alt for lett å trekke entydige negative konklusjoner ang. jøder, fariseere og skriftlærde som sådan. Vi ser i så måte at Luthers fryktelige antisemittisme var ett av flere grelle og skrekkelige resultater av enøyde generaliseringer hva gjelder jøder som bygget på hovmodig kristenteologisk selvtekt. Det vil være en like grov feil å antipatisk og utstøtende generalisere kristne, katolikker, protestanter, baptister, hinduer, muslimer og ateister, osv.  

Som Paulus skrev: Vi skal som kjent podes på treet. 

Ikke overta det.

7 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

8 innlegg  1570 kommentarer

Publisert 17 dager siden
Sofie S. Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Klarer vi å fokusere på det Jesus vil at vi skal ha fokus på, eller er vi for opptatt av å granske skriftene?

Har ikke Jesus sagt at vi skal kjenne skriftene? Om vi ikke kjenner dem, farer vi vill.

«Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?»
‭‭Markus‬ ‭12:24

Hva mener du at Jesus vil at vi skal ha fokus på?

Kjærlighet?  

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Erlend Torp

1 innlegg  177 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Jeg har vært liberal kristen de siste årene. Ja, jeg drev i mange år bort fra Gud. Det startet med at jeg satte spørsmålstegn ved historisiteten til skapelsesberetningen. Det endte med at jeg avskrev helvete. Fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Alt ble relativt. Og vet du, det var så utrolig mye enklere å være sammen med familie, venner og kollegaer når jeg slapp å bekymre meg for deres sjel. Det var fantastisk! Jeg kunne godta alle. Jeg kunne forsikre om at det viktigste var å være tro mot seg selv. Jeg forkynte aldri om synd, for Gud var jo kjærlighet. En kjærlig Gud kunne da aldri la noen mennesker gå fortapt på grunn av noen skavanker? 

Jesus er den gode hyrde. Etter at jeg hadde kastet bort tyveårene på filosofi, musikk, kunst og sosialt arbeid, så fant Han meg. Jesus tok meg på skuldra og berget meg hjem til Ham. Jeg fikk be om tilgivelse. Jeg fikk lov til å lese i Bibelen, og der stod det at Jesus Kristus døde for mine synder. Han ble knust i mitt sted, står det. Det er for stort til å fatte! Ja, for jeg skal ikke lenger dø, jeg skal få leve. Hos Jesus for alltid. Og her på jorden får jeg gå med Ham. Det har Han lovet. Ja, Jesus støtter meg. Han holder hånden min. Og hver gang jeg faller, så løfter Jesus meg opp. "Kom tilbake til meg," sier Jesus. "Jeg vil ha deg!"

Men det er en annen sannhet også. Og det er at de som ikke velger Jesus. De som velger mørket. De som blir i sin synd og som hardner hjertet sitt. De vil gå fortapt. De har en evighet borte fra Gud i vente. En evighet i pine. En evighet med visshet om at de selv har valgt vekk Gud. Det tar aldri slutt. Og kanskje det verste er nettop vissheten. For i helvete er det tid nok til å tenke. Tid til å granske hver eneste gang evangeliet ble presentert. Hver eneste gang Jesus rakte ut en hånd. "At det var så lett - at det kunne være så lett!"  

Jeg har hørt mange ganger mennesker si "Så flott det hadde vært å være tilstede i en av bibelberetningene. Å virkelig være der." De er kanskje ikke klar over det, men sannheten er at de er med i en av de mest kjente scenene fra Bibelen. I Åpenbaringen får Johannes se frem i tid. Ja, han får se de helt siste sekundene før all tid opphører: 

Det står at jorden gav fra seg alle døde. Flere enn noe menneske kunne telle. De ble alle stilt opp foran tronen. Foran Guds dommersete. Der stod du, og der stod jeg. Ja, for det var oss Johannes så der i folkehavet. Og det står at bøker ble åpnet, og at de som ikke hadde sitt navn skrevet i livets bok, de ble kastet i ildsjøen.

Dette er alvoret. Og til tross for dette perspektivet er det fremdeles en stemme inne i meg som sier "La det være - ikke nå -ikke fortell dem om katastrofen som venter - de har funnet sin sannhet - la dem være!"

Om noen leser dette og blir redd, så vit at frykt for Herren driver oss til omvendelse. Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. Og Gud rekker ut sin hånd. Han vil ikke at noen skal gå fortapt. Nei, i 2. Peters brev, kapittel tre, så står det at Gud er tålmodig, han holder enda dommen tilbake. Ja, det står at Gud ikke ønsker at noe menneske skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Enn så lenge er det ikke dommens dag. Enda en liten stund holder Gud sin vrede tilbake. Vi vet ikke dagen eller timen. Men her og nå - i dag - så er det nådens dag.  Dette er dagen du kan gå fra død til liv. Det står i Johannes evangelium, kapittel 3, vers 16: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." 

Og Joh. 1:12 "Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." 

I romerne 10:13 står det: "Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

Rop til Jesus. Legg fram din synd for Ham. Han vil ha deg!

Kanskje tenker du at det ikke er noe håp for deg. "Du vet ikke hva jeg har gjort!" sier du. "Gud kan aldri tilgi meg!" Jo, kjære venn. Gud kan tilgi alt. Han kan det. Der synden ble stor, ble nåden enda større. Røveren på korset fikk alle sine synder tilgitt. "I dag skal du være med meg i Paradis," sa Jesus (lukas 23:43).  Jesus døde for alle synder en gang for alle. Det er det som er Jesu frelsesverk. "Om syndene deres er som purpur," sier Gud, "skal de bli vite som snø (Jes. 1:18)

Det står i romerne kapittel 8, vers 1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus."

Jesus døde for syndere. Er du en elendig synder? Da kvalifiserer du for frelse. Det er ingenting du selv kan gjøre. Kast begge årene på havet. Du kan ikke ri av stormen. Nei, gjør du det, vil du drukne. Da går du fortapt. Du må komme til Jesus. Rop ut til Jesus "frels meg!" Ja, rop ut til Han som døde og som stod opp igjen, og Han vil høre. Jesus elsker deg. Han gjør virkelig det. Han gav sitt liv for din skyld. 

 

Takk at du tok mine byrder

eit høgfjell av skuld og av skam

Du bar det på skuldrene dine 

Du skuldlause sonoffer-lam 

 

Takk at du bar mine synder 

betalte mi skyhøge skuld 

Med blod frå ditt fullkomne hjarta 

og ikkje med sylv eller gull 

 

So vil ved korset eg standa 

Med undring eg ser; eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

Med Jesus til eveleg tid

 

Leser du dette og ønsker å bli bedt for, ta kontakt på mail.erlend.torp@gmail.com 

Gud velsigne deg 

 

 

 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11427 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 2 timer siden / 223 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Ramadan
rundt 2 timer siden / 244 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12887 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 2 timer siden / 976 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1320 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 223 visninger
Elisabeth Nissen Eide kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Les flere