En økumenisk vårdag

Skrevet av Marianne H. Brekken Medlem av KVs sentralkomite og Berit Hagen Agøy Generalsekretær i Mellomkirkelig råd

Pave Frans kom ens ærend til Genève 21. juni, for å delta på markeringen av 70-års-jubileet til Kirkenes verdensråd (KV). Det unike besøket er en sterk bekreftelse på pave Frans’ prioritering av kirkelig enhetsarbeid og på den nære relasjonen som nå har utviklet seg mellom Den romersk-katolske kirke og KV.

Paven var krystallklar i sin tale: Gud har gitt hele sin kirke i oppdrag å fremme evangeliet om fred og forsoning. Kirkens enhet er Guds gave til oss, og vi er satt til å synliggjøre fellesskapet mellom kristne søsken – i tjeneste for hverandre og for alle mennesker. Den verdensvide kirken må derfor stå sammen i møte med en truet og sårbar verden. En samlet kirke må bringe håp til mennesker som lider og som kjemper for fred, rettferdighet og skaperverket.

Klar brodd.

Paven minnet oss om at vi vandrer i kraften av Den hellige Ånd, og at bønn er økumenikkens oksygen. Han etterlyste et sterkere økumenisk samarbeid om evangelisering og misjon, og han kom med klare diakonale utfordringer i møte med en ødelagt verden. Pave Frans var radikal og konkret da han snakket om diakoni. Han utfordret oss blant annet til å ta imot så mange flyktninger vi er i stand til – fordi de er våre medmennesker. Han hadde også en klar brodd mot grådighet materialisme og ødeleggelse av skaperverket.

Paven Frans’ agenda er gjenkjennelig for alle som har fulgt KVs arbeid gjennom 70 år. Når paven snakker om klimaengasjement og menneskerettigheter – i et språk KV har brukt i tiår – vekker det internasjonal oppmerksomhet. Det viser paveembetets gjennomslagskraft, men handler også om pave Frans’ personlige engasjement og utstråling. At pave Frans nå forplikter sin kirke til et tettere samarbeid med KV, er ikke overraskende, men likevel svært gledelig.

Felles pilegrimsreise. 

«Vi bør gjøre sammen det vi kan gjøre sammen», sa KVs generalsekretær, Olav Fykse Tveit, i sin tale under pavebesøket. Selv om kirkene er ulike både i teologi og tradisjon, er vi «forsonet i vårt mangfold» og står sammen om det viktigste. I dag ser vi en tendens til at økumenisk samarbeid fokuserer på hva vi er enige om og kan gjøre sammen, heller enn på det vi er uenige om. Smerten over det vi fremdeles ikke kan dele, som felles nattverd, er der selvsagt fortsatt, men mens tiden arbeider langsomt for dogmatiske tilnærminger, er det svært mye vi kan gjøre sammen.

KVs siste generalforsamling i Sør-Korea i 2013 lanserte «Pilgrimage of Justice and Peace» som visjon for KVs arbeid i årene framover. Pave Frans har sagt at denne pilegrimsreisen vil han også være med på. Sammen med hele Guds kirke på jord – og alle mennesker av god vilje, uavhengig av tro – vil vi stå sammen i arbeidet for en fredeligere og mer rettferdig verden, i respekt for hverandre og for skaperverket. Temaet for pavebesøket i Genève 21. juni var nettopp Økumenisk pilegrimsreise – vi går, ber og arbeider sammen.

Bildet av pave Frans som slår armene ut og smiler strålende idet han får øye på KVs generalsekretær, Olav Fykse Tveit, ved ankomsten til det økumeniske senteret i Genève, forteller at økumenikk handler om vennskap og mellommenneskelige relasjoner.

Miriam Spies er en ung prest som sitter i rullestol. Som medlem av KVs sentralkomite var hun tilstede under pavens besøk. «Paven stoppet opp og hilste på meg og ba meg be for ham. Vanligvis sier kirkeledere at de skal be for meg», fortalte Spies.

Disse møtene er eksempler på pave Frans’ inderlige tilstedeværelse. Paven møtte manges blikk i løpet av de timene han var i Genève, korte møter som bekreftet fellesskap. De over 400 journalistene som dekket møtet fikk mange flotte bilder av en smilende pave i samtale med ulike mennesker i løpet av dagen. Paven møtte også studentene på det økumeniske studiestedet Bossey, og en gruppe kristne fra Sør- og Nord-Korea.

Berøres av hverandre. 

Dogmatiske læredokumenter og fellesuttalelser er gode og nødvendige redskap i økumenikken, men livet leves mellom mennesker som berøres av hverandre. Den personlige relasjonen mellom paven og KVs lederskap er utvilsomt avgjørende for at samarbeidet nå er så nært og godt. Å bygge gode personlige relasjoner er en måte å virkeliggjøre enheten i økumenisk arbeid.

«Dette var en dag for unike møter. Når en person møter en annen og kjenner at møtet gjør en glad, beveges alltid hjertet». Pave Frans var tydelig rørt da han oppsummerte i Genève for journalistene under flyturen tilbake til Roma. «Dette var ingen formell høflighetsvisitt», fortsatte paven, «men møter mellom mennesker.»

Generalsekretær i KV, Olav Fykse Tveit, kaller årets pavebesøk en historisk milepæl i forholdet mellom KV og Den romersk-katolske kirke. Med sine 350 medlemskirker, i 110 land representerer KV over en halv milliard kristne, mens Den romersk-katolske kirke har 1,2 milliarder medlemmer.

Bare to ganger tidligere har Den romersk-katolske kirkes overhode besøkt KVs ledelse i Genève, Paul VI i 1969 og Johannes Paul II i 1984, men i år var første gangen paven møtte KVs valgte lederskap, sentralkomiteen. Det har vært offisiell kontakt mellom KV og Den romersk-katolske kirke siden 2. Vatikankonsil på 1960-tallet. Siden 1968 har det vært katolsk representasjon i «Faith and Order»- kommisjonen.

I dag deltar katolikkene også som medlem av Kommisjonen for misjon og evangelisering, og deltar i en rekke av KVs ulike utvalg og arbeidsgrupper. Studiestedet Bossey har også en katolsk professor. Relasjonene mellom Vatikanet og KV har svingt opp igjennom årene, for 10-20 år siden blåste det en «økumenisk vinter», men nå snakkes det om en «økumenisk vår».

Tegn til håp. 

Paven nikket gjenkjennende da KVs generalsekretær snakket om retten til å håpe i sin tale. Kirkens budskap må gi mennesker håp om et bedre liv og troen på at forandring faktisk er mulig, sa Olav Fykse Tveit. Dette står vi sammen om, responderte paven. «Pavens besøk er et håpstegn for alle som lengter etter enhet, fred og rettferdighet i en polarisert og urolig verden» ifølge KVs generalsekretær. Vi opplevde en økumenisk vårdag.

Trykket i Vårt Land 29. juni 2018