Kommentar

De stjålne barna

Å ta det mest dyrebare fra et menneske er en effektiv form for undertrykking. Et av de mørkeste kapitler i spansk historie kommer endelig til rettssalen.

Tirsdag denne uka i juni 2018 begynte en historisk rettssak i Spania. Den 85 år gamle barnelegen Eduardo Vela er tiltalt for å ha tatt et nyfødt barn fra moren og gi henne til en annen kvinne i 1969. Under Franco-regimet jobbet Vela ved San Ramon-sykehuset i ­Madrid, som var et av stedene denne formen for menneskehandel foregikk. Ingen vet hvor mange barn som er tatt fra foreldrene sine, tallet varierer fra 30.000 til 300.000.

De tapte, stjålne barna er et åpent sår fra general Francisco­ Francos diktatur, han styrte landet fra 1939 til 1975. Tusener av babyer som skulle fødes inn i «uønskede» familier ble adoptert bort til regimevennlige familier. Det begynte som ideologi, men utviklet seg til business.

Sykdom.

Ideologien baserte­ seg på at marxismen var en sykdom, et smittsomt virus, som ikke måtte spres. I 1938 skrev general Franco: «Jeg gir herved autorisasjon til å etablere en psykologisk forskningsgruppe som skal granske de biopsykologiske røttene til marxismen».

Denne gruppen ble ledet av den nazi-inspirerte militærpsykologen Antonio Vallejo Nágera. I et dekret to år senere het det at myndighetene kunne ta barna fra foreldrene dersom deres «moralske forming» var i fare. Regime-lojale leger, sykepleiere, nonner og prester tok barn, først fra republikanske kvinner som satt fengslet. De ble gitt til familier eller sendt på barnehjem.

Etter hvert kunne barn som ble født utenfor ekteskap, barn fra fattige familier, fra enslige mødre som ikke hadde mulighet til å protestere, bli stjålet. ­Babyene ble gitt, men det var ofte penger involvert, til gifte par som var vennlig innstilt til Franco-styret. Foreldrene fikk vite at barna døde.

Adoptivmor.

Jenta som legen Eduardo Vela skal ha stjålet i 1969, er Inés Madrigal (49). Adoptivmora Inés Pérez har tidligere fortalt at hun fikk en fødsels-­attest som sa at Inés var hennes biologiske barn.

Rettsaken er den første i sitt slag i Spania, selv om fortellingene og anklagene om de stjålne barna har vært en del av spansk offentlighet i mange år. Imidlertid varte rettssaken bare en dag – foreløpig – før den ble utsatt. Vela ble lagt inn på sykehus. Det er ennå ikke klart når den kommer opp igjen.

Det er takket være Madrigal og hennes nå avdøde adoptivmor at denne saken endelig kom til retten. Påtalemyndighetene har mottatt over 2.000 lignende­ ­saker. Legen Velas navn, som nekter straffeskyld, har i mange­ år vært knyttet til de stjålne barna, sammen med den avdøde nonnen Maria Gomez Valbuena.

Madrigal vet hun deler skjebne med titusener andre. Og er et ekko av en annen generals herjinger: Under ­militærdiktaturet (1976-83) i Argentina forsvant minst 30.000 ­opposisjonelle, de ble dopet ned og kastet levende ut av militærfly, skutt og drept i fengsel eller dyttet ned i dype brønner. Men de 500 barna som ble født i fangenskap under «den skitne krigen», ble adoptert bort til venner av regimet eller barnløse offiserer.

Kontroll.

Det er mørke fortellinger om å ta det mest sårbare og det viktigste i et menneskes liv: Barnet. Det følger en forskrudd, men logisk tankerekke: Tar man barnet fra noen, har man all makt. Også til å forme framtida. Historiene fra Spania og Argentina er brutale eksempler på diktatorers makt. Å behandle barn som vare, eller «noe» som kan formes og utnyttes, er ikke noe som hører fjern fortid til, heller ikke bare langt unna.

Her i Norge er fornorskingen av samer og behandlingen av taterne fremdeles åpne sår. Så sent som i 1963 sa bestyreren på Svanviken arbeidskoloni for tatere at målet er «å utrydde et folks egenart, deres språk, deres livsform. Vi prøver å løsrive dem fra forbindelsen med slekten som de tidligere har følt seg knyttet til med sterke bånd».

Dette er utsagn vi i dag ikke kan forstå. Et menneskesyn hvor noen er bedre enn andre kommer i mange former.

Før vi blar over til neste side i historien, må vi lese den sida vi er på nå, skriver den spanske avisa El Pais på lederplass. Spania er ennå ikke ferdig med den vidstrakte og skamfulle praksisen med å stjele barn fra noen man mente var undermåls, enten ideologisk eller moralsk. Det vil ha stor symbolsk betydning at denne saken får en avslutning i retten.

Inés Madrigal selv er ikke så opptatt av om legen Eduardo Vela skal sone en eventuell straff i fengsel eller ikke. Det viktigste er at han blir dømt.

– Jeg vil at han skal fortelle sannheten, sa hun i retten, slik at mødrene kan få fortalt barna sine at de ikke forlot dem.

Og for at barna skal vite at de ikke ble forlatt.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 29.juni

Oppdatert 8.oktober 2018: Dommen falt, og den 85-årige legen Eduardo Vela ble funnet skyldig, men straffes ikke på grunn av foreldelse. Les mer om saken her. Flere saker i den spanske avisa El País

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar