Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Rødts «demokratisk revolusjon»

Rødt vil ha en demokratisk revolusjon. Men forstår alle partiets velgere hva det betyr?

Publisert: 28. jun 2018

Det var ingen grunn til å klage på stemningen blant Rødts folk, da de avholdt sin avsluttende pressekonferanse i gamlebyen i Oslo torsdag formiddag.

Både leder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen skrøt av gjennomslagene siden valget. Begge hadde store ambisjoner for både kommende valg og gjennomslag.

Ideologi

Men da journalistene slapp til, var det ikke Rødts politiske skryteliste, men partiets ideologi som sto på dagsorden.

Partiet måtte blant annet svare på spørsmål om privat eiendomsrett, sine historiske forbilder, og hvordan de tolket begrepet kommunisme.

Den journalistiske interessen for Rødts ideologiske tankegods er dramatisk endret etter at partiet har ligget i flere uker over sperregrensen. De rent ideologiske svarene fra Bjørnar Moxnes framstår som en blanding av Ap på 50-tallet og SV på 70-tallet. 

Moxnes avviste at Rødt er et kommunistisk parti. Derimot ønsker de å framstå som et moderne sosialistisk parti, med krav om økt statsstyring, et klasseløst samfunn og avvikling av kapitalismen.

Revolusjon

På direkte spørsmål fra Vårt Land om Rødt ønsker revolusjon, bekreftet Moxnes dette. Men ikke i klassisk forstand. Rødt vil ha en «demokratisk revolusjon». Men hva betyr egentlig det?

Selv avviser Moxnes at partiet ønsker å ta makten utenfor de demokratiske prosessene. Derimot skal altså Rødts revolusjon skje gjennom en fredelig overtagelse på Stortinget. Slik står det i programmet: «Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makt over alle viktige samfunnsområder».

Videre heter det at «i et sosialistisk samfunn vil det være demokratisk styre over alle viktige samfunnsfelt, også økonomien».

I følge Moxnes betyr det ikke at Rødt vil fjerne privat eiendomsrett, men begrense og skattlegge denne.

Protestparti

Trolig har Rødt fått vind i seilene fordi folk opplever at forskjellene over tid har økt. Mens rettighetene til vanlige arbeidsfolk har blitt svekket, sitter noen igjen med større del av kaka.

Men ser vi på Rødts velgere, er det langt fra sikkert at alle har full innsikt i hva partiets politikk i praksis innebærer, og hvilket samfunn Rødt egentlig ønsker.

Rødt er et protestparti. Deres vekst må leses mer i lys av motstand mot samfunnsutviklingen og en opplevelse av maktesløsheten mot globalisering, og tapte rettigheter, enn troen på den «demokratiske revolusjon».


Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 29. juni 2018. 

Foto: Berit Aalborg 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

193 innlegg  1811 kommentarer

Innsikten hos journalister og velgere er visst ujevnt fordelt

Publisert over 1 år siden

Flere av dem som i dag stemmer RØDT gjør det fordi partiets representanter ennå ikke er helt rammet av det politiske tilpasningsviruset som kjennetegner de andre partiene. Man vil endelig ha en modig klar alternativ røst inn i forsamlingen; folk som står for de samme prinsippene både før som etter valget. Disse velgerne bryr seg ikke nevneverdig om hva en hypotetisk flertallsregjering av RØDT innebærer; det er ikke derfor de stemmer på dem. Og ellers hva gjelder AP: Noen mener kanskje at det er Høyre og FrP som er best på høyrepolitikk? AP spriker i for mange ikke alltid forenlige retninger; de er i dag ofre for egne grep, eller mangel på sådanne. 

Noen stemmer på SV, og dette partiet har f.eks. gått inn i den rødgrønne regjeringen og har der måttet forvalte en politikk som går på tvers av deres egen politiske identitet. Langt de fleste SV-velgerne vet også her hvilket samfunn SV egentlig (!) ønsker om partiet skulle få flertall alene. F.eks hva gjelder NATO og monarkiet m.m. Det samme poenget gjelder andre småpartier; også KrF har måttet legge bort standpunkter for å komme i maktposisjon. Men de små partiene får som oftest ikke stemmer fordi så mange vil ha det ene eller andre partiet alene inn i flertallsregjering. Mange vil altså ha representanter inn i stortinget for å få inn alternative stemmer og i beste fall justere en kurs noe.

Folk flest vil en og annen gang ha visse reformer her og der, ikke en demokratisk revolusjon. Selv Bjørnar Moxnes vet selvsagt dette. Småpartienes velgere kan altså for all del ha full innsikt i hva de enkelte partiers politikk innebærer om partiet pussig nok en gang skulle få solid flertall: Men dette bryr man seg lite om; de velges som nevnt av flere fordi de er alternative stemmer i den grå massen. Ethvert parti som kommer over en viss størrelse vil møte samme protestfenomen: Noen stemmer på de andre mindre partiene fordi de ønsker alternative stemmer og pågående kursjustering: Vaktbikkjer som sier ifra. Der alle tenker likt, tenker som kjent få plagsomt mye.

Ja, Rødts vekst må leses mer i lys av rimelig bevisst motstand mot samfunnsutviklingen og en opplevelse av maktesløsheten mot globalisering, og tapte rettigheter, enn troen på den «demokratiske revolusjon». Folk flest vet ofte hva de gjør og hvorfor: De har kanskje mer innsikt enn det noen journalister ser ut til å tro?

5 liker  
Kommentar #2

J.K. Baltzersen

23 innlegg  36 kommentarer

Oppfølging i eget innlegg

Publisert over 1 år siden

Jeg har kommentert debatten her, der jeg siterer Berit Aalborg.

Kommentar #3

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Rødt er et protestparti. Deres vekst må leses mer i lys av motstand mot samfunnsutviklingen og en opplevelse av maktesløsheten mot globalisering, og tapte rettigheter, enn troen på den «demokratiske revolusjon».

Rødt har stått for en forutsigbarhet i politikken svært lenge selv om det ikke har gitt noen stor uttelling før nå. Det ligger noen helt klare overbevisninger til grunn. Det er urimelig å kalle dem et protestparti. 

Jeg tror Nyhagen er inne på noe vesentlig når han skriver at noen velgere gjerne ser et parti som mener det samme før som etter valget. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere