Spaltist Didrik Søderlind

Rådgiver i Human-Etisk Forbund

Humanismens hellige skrifter

Som humanist får jeg titt og ofte spørsmål om hva som er vårt svar på Bibelen og Koranen. Hva har vi i stedet for disse hellige skriftene? Har vi noe Skrift?

Publisert: 27. jun 2018  /  3968 visninger.

Dypest sett er det ikke uttrykk for annet enn menneskers tilbøyelighet til å projisere det de kjenner over på det de ikke kjenner så godt. Så siden folk flest kjenner kristendommen og islam tålelig godt, tenker de på oss i Human-Etisk Forbund på lignende måter. Og da må vi jo ha en tekst som vi forholder oss til, eller hva? (Denne projiseringen er forresten også historien om religionsvitenskapen, grunnlagt av menn som projiserte sin egen kristendom over på verdens religiøse mangfold). 

Så, har vi humanister noe Skrift, noe som tilsvarer Bibelen eller Koranen? Det enkle svaret er nei. Så her kan du egentlig stanse å lese, om du vil. Men det fins også et mer komplisert svar. 

Den samme støpeskjeen. 

For en del år siden ble jeg spurt om å bidra til en foredragsserie i Kristiansand om religionenes hellige tekster. Opplegget var også en bra illustrasjon på hva som ofte skjer i slike sammenhenger, der vi bruker «religion» og «religiøse» som mal – og så prøver å presse humanister ned i den samme støpeskjeen. 

Men det er jo fint at vi gudløse blir inkludert i det gode selskap, så jeg tok det hele med godt humør. Jeg tok den også helt ut: Så vidt jeg husker kalte jeg mitt foredrag «Humanismens hellige tekster». Og hvilke tekster snakket jeg om? Vel, jeg valgte meg FNs menneskerettighetserklæring og Darwins Artenes opprinnelse. 

Menneskerettserklæringen valgte jeg fordi den er viktig for oss humanister, vi ser gjerne på dem som gode, rasjonelt begrunnede kjøreregler (selv om vi kan ha et litt selektivt forhold til den, noe som vel ikke er helt ukjent fra religionens verden heller). 

Unio mystica. 

Darwin valgte jeg fordi jeg er gammel forskningsjournalist med sans for vitenskap. For meg kan evolusjonsprosessen ses som en slags verdslig «unio mystica» med naturen, og Darwin var en viktig premissleverandør for livssyn uten tro på en skapende Gud. Andre humanister ville kanskje valgt seg ut en annen bok. 

Samtidig lot jeg det skinne gjennom at disse tekstene ikke er sammenlignbare med Bibelen, Koranen eller andre hellige tekster. 

En viktig forskjell er at de ikke gir seg ut for å være guddommelig inspirert eller diktert. Dette gjør at de ikke er hevet over kritikk heller. 

Produkt av sin tid. 

Darwins Artenes opprinnelse er et produkt av sin tid, et solid bidrag til skapelsen av en ny vitenskap. Men den samme vitenskapen har siden utviklet seg så mye at Artenes opprinnelse ikke lenger er noe man leser som en lærebok, men som en historisk tekst. 

Det vi norske humanister har som kommer nærmest å være en slags skrift med stor S er nok Nordisk Humanistmanifest 2016: En kort, sober tekst som seks nordiske humanistorganisasjoner sammen har utarbeidet og tilsluttet seg. 

Men vi vil helst ikke at dette oppfattes som noe Skrift. Så min kollega Arnfinn Pettersen, som var krumtappen i arbeidet med det, slår i en ledsagende tekst fast at manifestet verken er «humanismens hellige skrift» eller «en trosbekjennelse», og at teksten ikke er vedtatt av HumanEtisk Forbunds øverste organ for å unngå at forbundet «vedtar én gang for alle hva humanismen er». 

Noen minutter. 

Men vil du vite mer om hva vi humanister tror på, kan jeg anbefale å bruke noen minutter på å bli kjent med dette manifestet. Jeg har flere ganger spøkt med at jeg er så enig med denne teksten at jeg lurer på om jeg er blitt fundamentalist. Men velger heller å skrive det på kontoen for at det er en veldig god tekst. 

Skjønt det er kanskje det fundamentalister forteller seg selv også?

Trykket i Vårt Land 27. juni 2018 i spalten Livssyn. 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Som humanist får jeg titt og ofte spørsmål om hva som er vårt svar på Bibelen og Koranen. Hva har vi i stedet for disse hellige skriftene? Har vi noe Skrift?

Først - takk for dine mange treffende og gode kommentarer, og uansett livsanskuelse eller våre prioriteringer er vi alle mennesker som har mye felles.

Bortsett fra det består ditt , og andre humanetikeres livsvalg i, å mer eller mindre bevisst velge vekk troen på frelseren Jesus Kristus. 

Han som døde på et kors for Didrik`s og Dan`s synder, men som også ba oss om å elske vår neste , le med de leende og gråte med de gråtende.

Din avvisning av Jesus Kristus, frelseren, gjør meg selvsagt trist, men er samtidig et uttrykk for menneskets frie vilje.

I den samme livsgaten hvor vi "baler" med mange av de samme utfordringene og grunnleggende ganske sikker deler en rekke "verdier", og i fellesskap trolig hyller både landet vi bor i , og demokratiet hvor vi alle kan stige opp på vår egen bruskasse, og ytre budskapet om gud - nei takk ! - eller som i mitt tilfelle - Jesus Kristus er vår frelser , og samtidg vite at dette ikke er mulig for noen av oss - i  stadig flere av verdens nasjoner, gir grunn til refleksjon.

Min livsanskuelse innebærer selvsagt også at jeg ønsker både Søderlind og alle andre gode mennesker en felles fremtid i guds evige favn.

Men formålet, og la det være klart, uansett om det finnes noen humanismens hellige skrifter eller ikke - Didrik`s prosjekt, direkte eller indirekte, er å tildekke budskapet om Jesus Kristus og hans frelse fra evig fortapelse - mitt formål er det motsatte.

Bare så det er sagt. Såpass ærlige bør vi være. 

Men, om Didrik har noen gode tips om bilpolering eller fornuftige tips om pensjonssparing tar jeg imot med glede.

5 liker  
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Ikke krenket, men overrasket!

Publisert nesten 2 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Bortsett fra det består ditt , og andre humanetikeres livsvalg i, å mer eller mindre bevisst velge vekk troen på frelseren Jesus Kristus. 

Han som døde på et kors for Didrik`s og Dan`s synder, men som også ba oss om å elske vår neste , le med de leende og gråte med de gråtende.

Din avvisning av Jesus Kristus, frelseren, gjør meg selvsagt trist, men er samtidig et uttrykk for menneskets frie vilje.

Som en som i en periode over flere år prøvde å tro på Jesus som Guds sønn, føles det merkelig å lese så uvitende og ufølsomme kommentarer som det siterte.

Just sayin'

1 liker  
Kommentar #3

Stefan Bonkowski

4 innlegg  728 kommentarer

Hvorfor

Publisert nesten 2 år siden

en ikke tror kan skyldes mye.For min gikk jeg fra en form for troende til ikke å være overbevist nok,til å tro.Er dette virkelig sant? var spørsmålet jeg stillet meg selv.Resultatet ble "tvilsomt"

Det er ingen avvisning, men en mangel på tro.

Kommentar #4

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Darwin og religion

Publisert nesten 2 år siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Darwin valgte jeg fordi jeg er gammel forskningsjournalist med sans for vitenskap. For meg kan evolusjonsprosessen ses som en slags verdslig «unio mystica» med naturen, og Darwin var en viktig premissleverandør for livssyn uten tro på en skapende Gud. Andre humanister ville kanskje valgt seg ut en annen bok. 

Siterer fra engelsk Wilkipedia:

Though he thought of religion as a tribal survival strategy, Darwin was reluctant to give up the idea of God as an ultimate lawgiver. He was increasingly troubled by the problem of evil.[186][187]

Darwin remained close friends with the vicar of Downe, John Brodie Innes, and continued to play a leading part in the parish work of the church,[188] but from around 1849 would go for a walk on Sundays while his family attended church.[183] He considered it "absurd to doubt that a man might be an ardent theist and an evolutionist"[189][190] and, though reticent about his religious views, in 1879 he wrote that "I have never been an atheist in the sense of denying the existence of a God. – I think that generally ... an agnostic would be the most correct description of my state of mind".[95][189]

Kommentar #5

Didrik Søderlind

59 innlegg  323 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Siterer fra engelsk Wilkipedia:

Dette handler selvfølgelig ikke om Darwins private livssynsmessige betraktninger, men om at hans vitenskapelige evolusjonsteori gjør det lettere å ha et livssyn uten Gud(er).

Kommentar #6

Didrik Søderlind

59 innlegg  323 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Didrik`s prosjekt, direkte eller indirekte, er å tildekke budskapet om Jesus Kristus og hans frelse fra evig fortapelse

Dette er jo en snodig anklage all den tid et av mine prosjekter som journalist og forfatter har vært å utbre kunnskap om kristendommen.

1 liker  
Kommentar #7

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Dette er jo en snodig anklage all den tid et av mine prosjekter som journalist og forfatter har vært å utbre kunnskap om kristendommen.

Flott - jeg vet åpenbart ikke alt om deg - slik du heller ikke vet alt om meg.

Men, det er heller ikke  min oppfatning at du ikke er undrende til livets mange mysterier, og kunnskap om kristen tro og lære - i sin mest grunnleggende form.

"Evangelisering" , uansett livsanskuelse, her på VD, er sansynligvis heller ingen god løsning eller egnet forum - men min oppfatning av konsekvensene av våre livsvalg - sett fra mitt utgangspunkt om bibelens advarsler om følgene av å ikke akseptere Kristus som vår frelser - dvs evig liv eller fortapelse, kan selvsagt ikkes stå uimotsagt når du i praksis forsøker å tildekke dette. 

Om jeg er overbevist om dette (tror) , er det ikke nødvendigvis like lett å ha et avslappet forhold til alle som formidler det motsatte, selv om jeg strengt tatt forsøker å lytte til mesterens gode råd om å elske min neste som meg selv, og kanskje heller burde granske mitt eget liv og mine egne disposisjoner før jeg foretar dypdykk i andres valg og intensjoner.

Men, trolig er våre motiver de aller beste, og jeg ønsker selvsagt alle medlemmer av Human Etisk Forbund som reisefeller på veien mot himmelen - det gjelder bare å løse gyldig billett.

Så, om du har informert rett om kristendommen i dine prosjekter som journalist og forfatter - finnes forhåpentligvis svaret der.

 

1 liker  
Kommentar #8

Robin Tande

25 innlegg  3738 kommentarer

En litt annen variant HEF medlem kanskje?

Publisert nesten 2 år siden

Som relevant her klipper og limer jeg fra slikt jeg har skrevet før, her på Vd eller i Fri Tanke. Beklager at struktureringen ikke blir så bra.

I sin tid kunne jeg slutte meg til de formuleringene som er gitt i "Det rasjonale element" og "Det agnostiske element", som forbundet la til grunn for sitt livssyn. Etter hvert er det blitt spedd på med litt av hvert. Og "Livssynet fremstår mer som en romslig ramme der man er enige om noen hovedspørsmål, og der hver og en står fritt til å utforme sin egen personlige livsfilosofi".  Dette har jeg forståelse for; som grunnlag for pragmatiske leveregler.

Mitt personlige livssyn, som tidlig ga seg selv, har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås.

Det eneste vi kan legge til grunn for en forståelse, er det som kan kontrolleres gjennom vitenskapelig forskning og det som kan trekkes ut av vel begrunnede vitenskapelige teorier. Vi må derfor se en oversanselig eller åndelig virkelighet, og immateriell bevissthet, som ikke eksisterende.

Mennesket er en del av naturen - den mest avanserte arten i dyreverden - og et biologisk produkt av arv, og - i den grad genetiske anlegg tillater - mer eller mindre formet av miljø. For forståelse av hva dette mer detaljert betyr, må en kartlegge dets biologiske utvikling, driftene, instinktene, og sosiale forhold. Alle etiske oppfatninger er styrt av gener og miljø. Vi har ingen kunnskaper som indikerer noe annet.

Våre handlinger kan ikke sees som frie valg - nettopp fordi: når et barn er født, er det utstyrt med et bestemt sett av arveanlegg. Og så begynner omverden å påvirke det, på godt og vondt. Personligheten, med evner og mangler, er til enhver tid resultatet av dette samspillet mellom arv og miljø. Og individets handlinger er dets reaksjon på de situasjoner det stilles overfor. Reaksjonene springer ut av de kunnskaper, følelser, forståelser og evner, det er gitt - og selvfølgelig ikke selv har skapt. I den grad det på noe tidspunkt kan påvirke seg selv, er det i kraft av nettopp et slikt determinert menneske - et produkt; av det som har gått forut. Og dermed er vi like langt. Dersom arv og miljø har vært sparsomme med samvittighetsfølelse og empati, intelligens og forståelse etc., blir følgelig muligheten for positivt korrigerende selvpåvirkning deretter.

Hvis det for eksempel, kan bevises at hjerneskade, under fødselen eller senere, har ødelagt samvittighets- og empatisentret i voldsforbryterens hjerne, vil kanskje de aller fleste forstå det straffeproblemet vi står overfor. Men hva er forskjellen dersom ødeleggelsen har rammet det genetiske, lenge før fødselen? Noe må være ødelagt når et menneske kan begå en grusom voldshandling. Det er ingenting som tilsier at det kan spørres og resoneres annerledes når det dreier seg om mindre dramatiske variasjoner i våre egenskaper, mangler og drifter, som vipper våre valg i den ene eller andre retningen.

Dette menneskesynet betyr ikke at samfunnet kan eller bør avstå fra straffereaksjoner. Frykt for konsekvenser må vi håpe og tro gir negativ motivering til lovlydighet, når det positive ikke strekker til. I fellesskap, og i gjennomsnitt må vi kunne tro at vi har positivt korrigerende samfunnsmessig/miljømessig påvirkning - på hverandre, og på samfunnet.

Bør man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn - for ikke å bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke å tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forståelsen - i god tro på at jeg er blitt et bra produkt av arv og miljø. Og jeg bidrar med meninger, som jeg håper kan være gode - selv om jeg ser meg som determinert til å ha kommet fram til akkurat disse meningene.

Hvordan formulere et annet - indeterministisk - menneskesyn, med et rasjonalt grunnlag i de nyeste forskningsresultater innen de aktuelle vitenskaper - ikke minst hjerneforskningen?

For snart 20 år siden meldte jeg meg inn i Human-Etisk Forbund, som for meg er en interesseorganisasjon. Men det var forbausende å støte på det halvreligiøse menneskesynet hos mange sentrale HEF medlemmer; Hvor Corliss Lamonts indeterministiske element hos mennesket skulle komme fra, har ingen i HEF kunnet fortelle meg. Jeg er i tvil om humanister som nå er på jakt etter et humanistisk menneskeverd, fremdeles ser på mennesket som noe med den høyest mulige verdi? Dette mener Dakin (ifølge Finngeir Hjorth) er en rest av de kristnes tro på et udødelig liv. Jeg mener at også troen på indeterminisme og en fri vilje, er en slik rest. Men menneskeverd, eller likeverd som noen fornuftig bytter det ut med, må menneskene selv bestemme seg for å legge til grunn for sin lovgivning og adferd. Det er da også hva FN forsøker å gjøre. Hvis humanister har et forklaringsproblem her, må det være hvor vår motivasjon til å vedta et likeverdsprinsipp kommer fra? Altså er spørsmålet en del av samvittighets- empati- og altruismeproblematikken.

Kommentar #9

Robin Tande

25 innlegg  3738 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Om jeg er overbevist om dette (tror) , er det ikke nødvendigvis like lett å ha et avslappet forhold til alle som formidler det motsatte, selv om jeg strengt tatt forsøker å lytte til mesterens gode råd om å elske min neste som meg selv, og kanskje heller burde granske mitt eget liv og mine egne disposisjoner før jeg foretar dypdykk i andres valg og intensjoner.

Min nettopp publiserte kommentar er som du sikkert forstår, ingen forkynning. Det er kun informasjon om hvordan det forholder seg i min tankeverden.  Du står helt fritt til å sable det ned om du skulle føle for det. Vi ateister, de jeg kjenner i hvert fall,  er ikke sårbare i så måte. Vi har faktisk intet å forsvare, vi bare lever så godt vi kan. Kritikk av gudstro må kunne finne sted når vi ser tydelige skadelige følger, men er ikke motivert til å forstyrre andre i sin tro og livsfilosofi. God sameksistens er hva jeg forsøker, sikkert med vekslende hell, å etterleve.

God sommer!

1 liker  
Kommentar #10

Didrik Søderlind

59 innlegg  323 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
når du i praksis forsøker å tildekke dette.

Milde himmel. Jeg er, i likhet med den overveldende majoritet av verdens mennesker, ikke kristen (av tro; av kultur er en annen diskusjon). Tror du virkelig at jeg får mer lyst til å høre om Jesus om du holder på sånn?

2 liker  

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere