Verdidebatt

Vil du se mennesker bli frelst? Da må det skje uten nevneverdige mirakler og tegn.

Paulus er vår tids teolog. Han nevner helbredelse kun to ganger i alle sine brev.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vil du være bibelsk?                                                                                            Enten du er forkynner, taler, teolog eller pastor ønsker du sikkert å ha frimodighet og djervhet i måten du formidler evangeliet på. Du ønsker ikke å stå frem å preke noe som ikke er vanntett og bærekraftig. Du vil bli trodd og anerkjent som tilliten verdig, og slik stå frem med ditt budskap.

Om budskapet ditt er preget av fokus på helbredelser og mirakler, vil Gud ikke stadfeste budskapet ditt med vekkelse, frelse og fremgang for Guds rike. Ganske enkelt fordi det ikke er bibelsk. Jeg tror Gud både helbreder mennesker og velsigner mennesker med fremgang, seier og glede. Men etter Paulus brever å dømme, har ikke dette noen sentral plass i forkynnelsen i vår tid. Jeg vil bare peke på noen indisier som beviser dette.

Paulus er all villfarelse sin refser.                                                                                 Martin Luther slet med frelsesvisshet i alle år han levde som katolsk munk. Luther fikk sitt åndelige gjennombrudd, når har leste romerbrevet av Paulus, - «den rettferdige, av tro skal han leve» Først da følte han seg frelst og født på ny.

Også vår tids teologer Ludvig Hope, Carl Fredrik Wisløff, Øyvind Andersen og Ole Hallesby kom frem til erkjennelsen om at Paulus sin teologi blir den riktige å formidle, i misjonen og forkynnelsen idag.

Moderne teologer i dag roter med teologien. De tar bibelvers ut av sin sammenheng og samtid, til stor forvirring og villfarelse for forsamlingene og menighetene. Vi har en mengde light-teologer, og teologer som befinner seg på yttervingene og som bygger sin lære, enten på bibelskoleutdanning, eller liberal-teologi fra menighetsfakultetet.

Alle Gudsord er gyldige og innblåst av Gud, men kun i rette tid og kontekst.                                                                                                                 Ingen teolog eller pastor ville i dag finne på å sitere Moses og dermed ville innføre Moselovens regler og moralbud i våre menigheter i dag. Fordi vi alle vet, at dette lovsystemet gjaldt for Jødefolket i den gamle pakt, og frem til Jesu død. Ingen teolog vil heller sitere Abraham, David eller en tilfeldig profet i GT, og hevde at dette gjelder i dag. Det merkelige er, at straks vi kommer til Jesus, jo, - da gjelder alt han sa, også for oss som lever i dag. Omtrent samtlige pastorer og prester i Norge bruker evangeliene og alle Jesu-ord, som noe som gjelder konsekvent for meg og deg. Dette er en stor vranglære og villfarelse.

Til hvem snakket Jesus, og hvilket ord gjelder/er relevante for oss i dag?                                                                                                                                         Alle ord i evangeliene er relevante og skal leses og leves etter. Fordi etikken gjelder, og er alltid gyldig. Likevel vet vi at ingen kristne kan etterleve Bergprekenen i praksis. Vi trenger ikke prøve engang. Er det noen kristne som deler ut skjorter til nesten sin? Deler lønnen sin i to? Er det noen som gir alt de eier til de fattige? Noen som kastrerer seg selv, når de kjenner på synd? Noen som går en ekstra mil? Nei, det gjør vi ikke, og da vet vi at dette er etikk som gir Gud rett, og burde etterstrebes, men kan likevel ikke realiseres. Bergprekenen er derfor helt klart lovens evangelium. (Luther og Rosenius)

Når Jesus kommer, så fødes han under loven, lever under loven, stadfester loven og oppfyller loven. Jesus oppfyller loven ved å bevise at han er Guds sønn, den lovede messias, Kongen av Guds rike og Israels frelser, og sjelens frelser. Han er dødens overmann og herre på korset og i dødsriket. Alt dette beviser Jesus for jødene og apostlene med tegn, under, mirakler og oppstandelsen.

Og ikke nok med det, men han gir apostlene mye av den samme autoritet som han selv hadde, til å gjøre tegn, drive ut onde ånder og helbrede, og til å vekke opp døde. Johannes døperen fikk ikke denne gaven, fordi han var fremdeles under lovens tidshusholdning. Apostlene fikk samme oppdrag og befaling som Jesus - forkynne for jødene at Guds rike var kommet. Johannes døperen skulle bare peke på Jesus, - «bakfra», - disiplene skulle fullføre Jesu gjerning, forkynne for jødene og gjøre tegn og mirakler. Spørsmålet er da: Gjelder disse løftene om mirakler for vår tid? Da må vi spørre Paulus.

Hva ville Paulus sagt til nåtidens evangelisering?                                      Majoriteten av frimenighetene i Norge praktiserer forbønn med forventninger om øyeblikkelige helbredelser, og kristne forventer bønnesvar, på nær sagt alt mellom himmel og jord, økonomisk velsignelse og et langt liv. Mange går skuffet hjem, og mange går syke til sin grav, i stedet for å få bønnesvar. Hvorfor er det slik? Bibelen selv og Paulus gir svaret: Mange forsamlinger, prester og predikanter liker å tro at alt som Jesus sa og gjorde, gjelder som mønster og oppskrift på vår misjon i dag. Mange kristne tenker at Gud gjør mirakler i dag, - som han gjorde i gammeltestamentlig tid eller på apostlenes tid. Det er fantasi.

Dersom vi er ærlige kristne, så erkjenner vi at mirakler, slik som vi kjenner dem fra evangeliene og apostelgjerningene, ikke finner sted i stor grad i dag, noe sted i verden: Vi ser ikke at noen går på vannet, eller at noen gjør vann til vin, at noen drikker dødelig gift eller tar slanger i hendene, og det skader dem ikke. Evangelister «rykkes ikke opp», slik Filip «ble funnet i Ashdod» og forkynte evangeliet der. Engler kommer ikke inn i fengsler og åpner dørene, slik at fangevokterne besvimer. Forkynnere vekker ikke folk opp fra det døde, slik som han som falt tre etasjer ned, og som Paulus lappet sammen igjen. Korrupte og pengekjære kirkegjengere dør ikke foran pastorenes føtter, slik Ananias og Saffira gjorde.

Jesus og apostlene gjorde tegn og mirakler til jødene som er helt hinsides det vi kan observere i dag.                                                                                 Peter gikk på vannet, Lasarus ble vekket opp, skyggen av Peter helbredet syke og alle ble helbredet. Ingen ble halvveis helbredet, eller gikk skuffet hjem. Det var ingen svikt eller svakhet i apostlenes tjeneste - alle ble helbredet. Under og tegn skjedde på samlebånd den gang. Dersom denne autoriteten var gitt menigheten i dag, da kunne vi gått rett inn på sykehusene og helbredet folk, men slik er det ikke.

Det vi ser av slikt i dag - er en vond tå, en vond nakke, slakke knær, migrene som leges «overnaturlig», angst og frykt som «forsvinner». Når noen reiser seg fra en rullestol, har samme bruker funnet tilbake til rullestolen eller rullatoren noen timer senere, når brusen fra vekkelsesmøtet har lagt seg. Hvorfor helbreder ikke Gud amputerte lemmer, for korte fingre og tær? Hvorfor strekker Gud bare ut hofter og ben som er 1-2 cm for korte, slik at det ikke er målbart engang? (Todd White sin praksis)

Jeg må derfor advare mot å tenke at mirakler og tegn er noe som skal praktiseres i misjon og forkynnelse. Du må gjerne prøve, men da vil du bli skuffet. Når du ser på TV, verdens mest berømte predikanter som ber for hundrevis av mennesker foran prekestolen, så ser du hvor magert resultatet er: Lamme som går, viser seg å kunne gå fra før. Rullestolbrukere var ikke virkelige lamme likevel. Såkalte blinde, viste seg bare være litt svaksynte. Døve var ikke helt døve. Likevel forsøkes helbredelsene sminkes opp til å være reelle. Keiserens nye klær kalles dette. Alle applauderer men keiseren var naken.

Hvorfor er det slik at Gud ikke gjør det som han tidligere gjorde?        Kort sagt fordi, med Paulus sitt oppdrag, så skulle korset forkynnes. Peter og Johannes hadde ikke et ferdig evangelium å preke, siden Jesus enda ikke var død. Deres forkynnelse var et omvendelsesbudskap til Jødene: «Jesus er kommet, - Guds rike er her, - se miraklene vi gjør».Miraklene i evangeliene og apostelgjerningene var altså ment for en epoke som nå er forbi, og det som er gjort, skal ikke gjøres igjen.         Når Paulus sier, at vi i dag bygger på «profetenes og apostlenes grunnvoll», så betyr ikke det at vi skal gjøre det samme som dem. Vi skal ikke sende dette mirakelprogrammet i reprise. Vi har nemlig et større kall, Paulus sitt kall, forkynnelsen om Korset, forkynnelsen om frelsen.                      Jesus og disiplene sitt virke og kall var tiltenkt i hovedsak for jødene, og Jesus var ikke engang død på korset ennå. Vi bygger i dag på apostlenes grunnvoll, ja, men vi skal ikke demonstrere tegn for jøder og hedninger i dag.

Paulus er den som viser oss hva vi skal gjøre:

Han sier at:

«Jeg skammer meg ikke over evangeliet (dvs. korset, ikke miraklene), for det er en Guds kraft til frelse» (Rom.1.16)

«Ordet om korset, er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det er en Guds kraft» (1 kor.1.18)

Når Paulus snakker om evangeliet, snakker han om korset og kraften. Korset er kraften i evangeliet for Paulus. Korsets budskap frelser. Når Jesus blir født, sier profeten Sakarias om han: at «i Hans navn (Jesus) skal syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag». Det samsvarer med Paulus sitt evangelium: Syndenes forlatelse er hva menneskene trenger. Forlatelsen skjer på Korset.

Jesus sitt evangelium var selvsagt det samme, men i en jødisk kontekst: «Se - Guds rike er kommet, det er meg som er Han, Messias, se på tegnene og underne jeg gjør, jeg er Guds mellommann, født av en jomfru, Jeg er tempelets grunnstein, forhenget skal revne, jeg er Israels frelser osv.

Paulus snakker altså om de samme ting som Jesus, men IKKE i en jødisk kontekst. Paulus snakker om korset, for nå er Jesus både død og oppstått. Paulus fortsetter der hvor Jesus døde: «Det er fullbrakt»- teologien.

Jesus, apostlene og Paulus sin forkynnelse smelter sammen til en sannhet og ett evangelium.

Likevel er ikke konteksten den samme, fordi Jesus sitt virke var basert på tegn og mirakler. Paulus gjorde også mirakler, men de avtok med årene. Disiplene sine tegn avtok også med jødenes nei til evangeliet, og jødene endte sine liv som hjelpeløse martyrer og led skjenselsfull død. Kristenforfølgelsen var nå et faktum og det gikk ikke mange ti-årene før alle kristne måtte gå i skjul, under jorden og katakombene. Apostlenes gjerninger var for alltid over. Tegn og under og miraklenes tid var over. Som Predikeren sier: Alt har sin tid. En tid for legedom, en tid for sykdom.

Paulus trøster oss og han sier: «Guds kraft, den fullendes og virker i svakhet og skrøpelighet» (forsterket oversettelse) Guds rike vil seire, på tross av at tegnene forsvinner. Vi har nemlig det evige seierstegnet, Jonas-tegnet, Jesus død, korset.

Om du leser Paulus sine brever, så ser du at han nedtoner tegn, under og mirakler, alle tegn som jødene krevde. Paulus aviser alt som er lovisk, og han snakker ikke engang om tiende og andre jødiske lovgjerninger. Paulus forkynner det rene evangelium, fritt for loviskhet, krav og bud, men frelse i en person, Jesus, med syndenes forlatelse som hovedfokus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt