Verdidebatt

Fra Røst til Bamako og Kinshasa

Vi må bruke bistanden der den gjør størst forskjell og kritisk vurdere best nytte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norske historiebøker er fulle av historier om modige sanitetskvinner, utålmodig fagbevegelser og religiøse bevegelser med mye nestekjærlighet og solidaritet. På ulikt vis formet de samfunnet vårt til det bedre. Mange enkeltmennesker møtte nettopp fremveksten av den moderne velferden gjennom disse aktørene. Det var ikke Helsedepartementet som stod på døra på de forblåste øyene langs kysten. Det var sivilt samfunn.

Det er langt fra Norge rundt år 1900 til utviklingslandene i 2018. Da er det jo også lett å anta at de ikke kan sammenlignes, men jeg tror ikke det stemmer. For på landsbygda i fattige afrikanske land er det fortsatt ikke mulig å stole på at staten sikrer dine rettigheter. De vil og skal alltid ha ansvaret, men det hjelper ikke dem som står uten skoleplass. Da trengs sivilt samfunn og de er ofte dem de fattigste møter først.

Norad lanserer nå nye prinsipper for sivilt samfunn. Prinsippene fra 2009 er utdatert og det sier også noe om den omskiftende tiden vi lever i. Løsningene fra årtusenskiftet er ikke svaret mot 2030. Vi må tenke nytt og vi gjør nettopp det hver dag.

Prinsippene vi har valgt er bærekraft, inkludering, partnerskap, legitimitet, ansvarlighet, kostnadseffektivitet og kontekstsensitivitet. Disse må tilpasses ulike land og ulike situasjoner. I en tid der mange opplever at deres rom til å operere fritt begrenses, blir det ekstra viktig å være kloke. Særlig ser vi at sivilsamfunnets rolle i å være vaktbikkje overfor myndighetene stadig innsnevres gjennom ulik grad av illegitime metoder.

Mange rapporter viser at sivilt samfunn er et sikkert kort dersom bistanden skal nå de fattigste. Og det skal den ifølge bærekraftsmålene og målsettingen om at «ingen skal utelates». Den når ofte de fattigste fordi de har gode og lokale partnere som kjenner situasjonen der de jobber, det være seg fagbevegelse, kirker eller andre aktører med sterk legitimitet i landet. Norsk bistand velger i disse dager nye partnerland for bistanden. Selv om sivilt samfunn er unntatt geografisk konsentrasjon, er den ikke unntatt for kvalitetskrav.

Vi halverer nå antall standarder i våre kvalitetssystemer. Vi forenkler der det lar seg gjøre og vi sikrer langsiktige avtaler. De beste vil fortsatt få mest og de svakeste vil få mindre. Dette gjør vi utelukkende for å sikre best mulig resultater. At vi når lengst ut i kampen mot fattigdom og brudd på menneskerettighetene.

Som alle andre aktører må også sivilt samfunn endre seg. Dette legger prinsippene stor vekt på. Gårsdagens suksess er ingen garanti for fremtidens løsning. Vi må bruke bistanden der den gjør størst forskjell og kritisk vurdere best nytte.

Norske bistandsorganisasjoner leverer svært god bistand. Det vil de fortsette å gjøre og Norad håper at de nye prinsippene vil bidra til å gjøre den enda bedre enn i dag. Vi kan ikke kompromisse dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt