Helga Haugland Byfuglien

10

Helbredelse av det hele mennesket

Min frykt er at et usunt fokus på kroppslig helbredelse kan redusere evangeliet til å bli et budskap om et liv uten lyte og lidelse, og slik også forvrenge hele det kristne menneskesynet.

Publisert: 25. jun 2018

VGs dekning av såkalte helbredelsespredikanter har den siste uken fått stor oppmerksomhet. Debatten har blitt fulgt opp også i Vårt Land. Praksisen med å ta betalt for forbønn er svært problematisk, men også sider ved et overdrevent fokus på legemlig helbredelse er vanskelig i en kristen forståelse av livet og Guds skaperverk. 

Ble firt ned. 

Fra Markusevangeliets kapittel to kjenner vi fortellingen om den lamme mannen som ble firt ned gjennom taket. I møte med mannen er ikke Jesu første handling å helbrede bena, men å helbrede Guds-relasjonen. Når den blinde Bartimeus roper til Jesus i Jeriko, viser Jesus først omsorg ved å spørre mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Mark 10,51). Paulus skriver til menigheten i Tessaloniki, og ber om at deres «ånd, sjel og kropp blir bevart uskadet» (Tess 5,23). Det ligger i Bibelen en omsorg for det hele mennesket, ikke bare kroppens fysiske førlighet. Jesu omgang med spedalske viser også nettopp hvordan han løfter opp menneskets verdi på tross av sykdom. 

Min frykt er at et usunt fokus på kroppslig helbredelse kan redusere evangeliet til å bli et budskap om et liv uten lyte og lidelse, og slik også forvrenge hele det kristne menneskesynet. 

Kirken bekjenner en tro på en skapende, frelsende og livgivende Gud, en Gud som tar aktivt del i vårt liv. Vi tror på en Gud som har helbredet og som helbreder. Det er viktig å hele tiden ha in mente at det er Gud som helbreder, ikke vår bønn til ham. Bønnespråket er et hjertespråk, et tillitsforhold mellom oss og Gud, hvor vi kommer til ham med våre liv, våre gleder og våre bekymringer. Dette er en kontinuerlig prosess, og bønnen er nærmest det kristne livets pulsslag. 

I det skjulte. 

I dette svarer Gud, noen ganger i det åpne, andre ganger i det skjulte. Mange opplever ikke svar i det hele tatt. Men at mange ikke hører noe svar, betyr ikke at Gud ikke virker. Vi skal frimodig forholde oss til en Gud vi tror kan helbrede også i dag. Men vi må ikke forvente det som en refleks av vår bønn. Som formidlere av Guds ord må vi heller ikke la andre forvente det. Ideen om at en bønn gir umiddelbart svar fra Gud i form av helbredelse kan være skadelig på mange vis. Det kan føre til skuffelse og fortvilelse fra den som ønsker å bli frisk, det kan lede mennesker bort fra troen, fordi troen blir fremstilt som noe man kan vinne på. Når vinningen uteblir, forsvinner også fundamentet for troen. 

Mange prester og diakoner samt andre ansatte og frivillige i Den norske kirke ber for syke. Det er verdifullt! Men vi må ikke bare be om kroppslig helbredelse, men også om at Gud må bevare et menneske i den situasjonen det er i, selv om den er preget av sykdom og lidelse. Vi må også våge å be om Guds nåde i møte med tvil og anfektelser. 

Slike bønner må bes i en situasjon hvor det er en tillit og trygghet mellom den som ber og den som blir bedt for. En slik tillit skapes sjelden over telefon eller i store forsamlinger. Det skjer oftere i det stille. 

Å gjøre slik bønn til en forestilling eller show er stikk i strid med Jesu praksis. Jesus sendte den spedalske mannen bort med streng beskjed om ikke å fortelle videre hva han hadde opplevd (Mark 1,40-45). 

I Jobs bok møter vi Job som blir utsatt for ulike lidelser. Han mistet det mest, og ble rammet av sykdom og plager. Det er en fortelling som minner oss om livets lidelser. Den minner oss om at det ikke er mulig å forstå Gud fullt ut. Vi kommer ikke utenom at sykdom og lidelse hører til våre livsvilkår som mennesker. Det betyr imidlertid ikke at vi skal være observatører til lidelsen og regne den som Guds plan. Heller skal vi være Guds hender i møte med mennesker i nød. Dette gjør vi gjennom handlinger av omsorg, trøst og nærhet, og også gjennom forbønn. 

Å være kristen er å være et helt menneske med både glede og lidelse. Det er å bekjenne troen på en Gud som omslutter hele sitt skaperverk og hele oss. Den praksisen med bønn om helbredelse som har vært omtalt de siste dagene fremstår som om den verken tar det hele mennesket eller den allmektige Gud på alvor.

Trykket i Vårt Land 23. juni 2018

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Godt innlegg!

Publisert rundt 1 år siden

Ef. 4, 11-12:

"Han (Gud) er det som GAV noen til apostler...profeter...evangelister...hyrder og lærere… for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning til oppbyggelse av Kristi legeme."

Her skriver Paulus "gav" i fortid. Jeg forstår dette som at det da er slutt med det Paulus her ramser opp. Hvis ikke skulle vi tro han ville skrive "Han er den som GIR noen til..." Dette må da også etter mitt syn inkludere det å helbrede. 

Vi har fått alle de apostler, profeter, evangelister m.fl. som trengs gjennom NT. I dag er oppgaven å undervise og forkynne det som står skrevet i Guds ord.

 

Ef. 3, 20:

"Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter!"

Så visst kan vi be for syke, slik Helga Haugland Byfuglien her skriver i innlegget. 

1 liker  
Kommentar #2

Gjermund Eikli

6 innlegg  3 kommentarer

Ja, Gud vil helbrede hele mennesket!

Publisert rundt 1 år siden

 Oases kall til å forkynne Åndsfylde og praktisk bruk av nådegavene gjør oss i Oase spesielt engasjerte når slikt som bønn for syke og helbredelse debatteres.  Slike debatter kan gi et  smalt fokus. 

Vi deler fullt og helt det videre fokuset som Helga Byfuglien trekker fram i innlegget.  At helbredelse er en del av et større under, er et nødvendig og korrigerende perspektiv. Fortellingen om den lamme som ble firt ned foran Jesus er et godt eksempel. Jesus tilgav mannens synder og gjenopprettet relasjonen til Gud. Dernest helbredet han den syke. Rekkefølgen er ikke uvesentlig selv om Guds mangfoldige suverenitet  ikke lar oss gjøre rekkefølgen til en lov. Denne helheten er viktig: Gud gjenoppretter først og fremst relasjonen til sine barn. Vi som har fått et slikt gjenopprettet forhold vet at dette er det største underet. Så vet vi at han også ønsker også å gjenopprette både kropp og sinn. Det er uttrykk for Guds omsorg for alle sider ved oss – og det peker på den fullkomne gjenopprettingen som skal komme en dag. 

Guds nåde og omsorg for hele mennesket får oftest ikke plass i diskusjonene om helbredelsens teletorg.  Derfor takker vi Helga Byfuglien for innlegget.

Gjermund Eikli
Styreleder i Oase

3 liker  
Kommentar #3

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

"Den kommende verdens krefter."

Publisert rundt 1 år siden
Helga Haugland Byfuglien. Gå til den siterte teksten.
I Jobs bok møter vi Job som blir utsatt for ulike lidelser. Han mistet det mest, og ble rammet av sykdom og plager. Det er en fortelling som minner oss om livets lidelser.

Interessant nok er Jobs bok gså en bok om djevelens gjerninger i verden. Djevelen som utfordret Gud, samt fikk et visst handlingsrom en viss tid - analogt med det som Jesus sa til Peter at: djevelen krevde "å få sikte dem som hvete". Det er et forunderlig perspektiv, men kanskje relevant om man tanker ulike tidsfaser.  F.eks var miraklene i Azusastreetvekkelsen i 3,5 år. En pussighet til ettertanke. Er det ulike tidsfaser også i dag i menneskers liv eller et samfunns liv/valg?

De fleste helbredelser handler om at mennesket trenger å få sitt liv mest mulig i tråd med Bibelens Gud og Hans liv og lære. Legedom av hjerte og sjel, samt kropp. Frihet til det 3-foldige, samspillende liv ånd, sjel og kropp.  Samtidig er det et hav av ytre samfunnsfaktorer som skaper sykdom for mennesker.  Derfor har staten/ folket et stort egetansvar også. Om å skape et sunt samfunn.

Det er et dilemma å leve i prinsipielt sett et "allerede og ennå ikke".  (John Wimbers grunnsetning.)  Viktig at man forkynner klokt om helheten.  Til tro og håp, men også grunnplattformen av tillit til Guds kjærlighet og tilstedeværelse uansett.  Samt det levende håp om en himmelsk forløsning en gang. Erfaring av "den kommende verdens krefter".

Kommentar #4

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Azusa Street - Den moderne pinsebevegelsens startsted

Publisert rundt 1 år siden

Dokumentar; historisk bakgrunn og vekkelsen.
https://www.youtube.com/watch?v=VPm980ATPa4

Intervju med noen som selv erfarte  Azusa Street.
https://www.youtube.com/watch?v=Q8Kjc6Qdtko


Kommentar #5

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Sozo

Publisert rundt 1 år siden
Helga Haugland Byfuglien. Gå til den siterte teksten.
Min frykt er at et usunt fokus på kroppslig helbredelse kan redusere evangeliet til å bli et budskap om et liv uten lyte og lidelse, og slik også forvrenge hele det kristne menneskesynet

Viktighet av sozo;  - helbredelse ved vår Gud til både ånd, sjel og kropp.

Kommentar #6

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Gud vil gjenopprette kropp?

Publisert rundt 1 år siden

Joh. 9 1 ff:

Her helbreder Jesus en mann som var født blind. Da spurte disiplene Jesus hvem av dem som hadde syndet, foreldrene eller den blinde. Jesus svarte at ingen av dem hadde syndet, "men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham."

At Jesus tilga synder gjaldt ikke bare de han helbredet, men alle som trodde på ham.

 

Det jeg vet er at vi alle skal bli til jord igjen. Mener du det er gjenoppretting av kroppen? For Gud skapte jo Adam av "jordens støv".

Paulus sier jo at de troende skal stå opp igjen i et herlighetslegeme. Men et slik herlighetslegeme har vel ikke noen hatt før og kan vel derfor ikke kalles gjenoppretting? Kan dette herlighetslegeme av kropp og sinn være når Jesus setter sine føtter på Oljeberget igjen og hele Israel skal bli frelst og 1000-årsriket skal bli opprettet? Det står jo at de skal "forvandles i ett nu"? Da kan vi kanskje tro at både kropp og sinn er forvandlet, for i dette riket skal de også kunne holde Guds lov (sier profetiene), det er vel mer enn vi klarer i dag?

 

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere