Frps Venstre-skeptiske fløy

I toppen av Frp er det glede over at Venstre er kommet inn i regjering. Partileder og finansminister Siv Jensen er den fremste eksponenten for denne måten å tenke. Etter mange år i regjering vet hun hvor viktig det er å kunne avgjøre saker i dialog mellom regjeringspartier. Venstres inntreden bidrar dessuten til å normalisere Frp ytterligere som et samarbeidsparti.

Flertallet i Frp

Jensens linje representerer i dag majoriteten blant Frps sentrale tillitsvalgte, regjeringsmannskap og stortingsgruppe. Disse ønsker også at KrF kommer inn i regjering. Regjeringspartiene da ville sitte med et rent flertall i Stortinget. Det vil kunne skape en langt større sikkerhet for at de blir sittende ut denne perioden. Kanskje også etter valget i 2021.

Men det finnes et mindretall blant Frps sentrale og en ikke ubetydelig del av Frp landet rundt, som ikke er like samarbeidsorienterte. Dette er det mest populistiske eller innvandringskritiske segmentene i Frp. De har noen fellestrekk i samarbeidsspørsmålet: De er kritiske til at Frp sitter i regjering. De er ikke særlig glad for at Venstre kom inn. Og de frykter at også KrF kommer inn i regjeringen.

Dårlige målinger

Flere av dem mener at Venstres inntreden i regjeringen har mye av skylda for at Frp gjør det dårligere på målingene utover våren i år. Selv om Frp fikk seg en boost på meningsmålingene etter at Sylvi Listhaug måtte gå fra sin ministerpost, er Frps generelle trend nedadgående.

Det er ikke uten grunn at det er de mest populistiske i Frp som er skeptisk til Venstre. Venstres inntreden i regjering har betydd en styrking av de mer liberale eller liberalistiske kreftene både i Høyre og Frp. Krefter som er langt mindre innvandringskritiske og langt mer globalt orienterte. Disse gruppene beveger regjeringen i en mer tradisjonell politisk retning, og bort fra populistisk tankegods.

Populistisk bølge

Dermed frykter en del at Frp skal miste muligheten til å vokse på den populistiske bølgen som feier over både USA og store deler av Europa. Høyrepopulistene i en rekke europeiske land er betydelig styrket, som Italia, Tyskland, Ungarn og Frankrike. Disse ligger betydelig lenger til høyre enn Frp.

I Norge tyder meningsmålinger på at Frp ikke har et mobiliseringspotensial som er betydelig større enn i dag. Likevel drømmer en del i Frp om å voksne mye, dersom partiet hadde stått utenfor regjering, og kunne komme med hardt kritikk mot det etablerte.

Lite tyder imidlertid på at de Venstre-kritiske i Frp vil få flertall i nærmeste framtid. Likevel kan deres skepsis få konsekvenser. Ikke minst dersom KrF skulle ønske å tre inn i regjeringen. Særlig i innvandrings- og bistandspolitiken er forskjellene store, og regjeringens tyngdepunkt ville blitt forsterket mot sentrum.

Lage bråk 

Da kan populistene lage bråk og voksne internt. Noen av dem mener KrF-leder Knut Arild Hareide står for en kristen-snillisme. Andre mener KrF ikke er til å stole på.

Om denne fløyen vil styrke seg eller miste kraft i tiden som kommer vil bety mye for Frps engasjement og vilje til å fortsette som regjeringsparti. Det mest interessante er hvilken linje denne gruppen vil legge seg på i det offentlige ordskiftet.

Mange av dem er sterke tilhengere av Sylvi Listhaug. Hennes regjeringsvilje betyr mye for dem. Så lenge Listhaug sier ja til å sitte i regjering vil også mange følge henne.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 23. juni 2018

Foto: