Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
9    0

En bokser hviler ut

Hvor er det blitt av bildene som minner oss om hva vi streber etter?

Publisert: 22. jun 2018 / 532 visninger.

Jeg vet ikke hva folk tenker omkring kropp, og det er nettopp noe av poenget. At vi ser og vurderer kropp på så mange ulike vis. Og det er sannelig nok å ta av. Noen er unge og andre er gamle. Noen er vakre og andre er, om ikke stygge akkurat, så i det minste mindre tiltalende. Noen er veltrente og velpleide, andre er bare nedslitte og ustelte. 

Sånn er vi vant til å forholde oss til omgivelsene. Å se på dem med et prøvende, granskende observerende blikk. 

Som øyenslyst

Men om jeg spør: Hva skjer med meg når jeg ser på en kropp, da er det noe annet. Da kan tankene gå i så mange andre retninger. En kan tenke kropp som arbeidskraft, en kan tenke kropp som øyenslyst, en kan tenke på sex eller på det som skjuler seg bakenfor fasaden. 

Jeg ble opptatt av kropp på denne litt annerledes måten etter å ha sett et britisk tv-program. Der spurte de: Hvorfor laget grekerne alle disse skulpturene av nakne kropper? Det var et spørsmål som var litt nytt for meg. For det førte interessen bort fra selve objektet, den tekniske og kunstneriske ferdigheten som skulpturene forutsatte, og over på betrakterens opplevelse av det han så. 

I programmet sa de om lag det samme som Leonardo da Vinci må ha tenkt da han plasserte en mannskropp inn i en sirkel og et kvadrat. Det dreier seg begge steder om en organisk form som i alle henseender er harmonisk. Poenget med betraktningen er ikke forherligelse av den velformede kroppen, men at jeg som ser, påvirkes av det jeg ser. Poenget er at jeg skal bli harmonisk av å se på det perfekte. 

Balanse og orden. 

Det er i seg selv en viktig iakttakelse. For det betyr at kroppen ikke trenger å være så viktig i seg selv. Og det betyr slett ikke at vakre kropper har vakre sinn. Men det kan bety at det vakre og harmoniske har en positiv påvirkningskraft. Det kan gjøre meg til et bedre menneske. Gjøre meg opptatt av å finne fram til balanse, orden og harmoni i meg selv. 

Nå stoppet ikke grekernes tanker her. For de sa også: Interessen for den harmoniske, velproporsjonerte kroppen oppfatter vi som et sivilisasjonstrekk. Det skiller oss fra barbarene. For vi oppfatter orden, likevekt og struktur som målet for vår måte å organisere hele vår tilværelse på. Hele vår samfunnsorden. Når vi tenker slik, da er vi også i pakt med naturen. For kosmos er jo ordnet. Vår oppgave på jord er altså å sørge for at vi kan finne vår rettmessige plass innenfor de rammene vi tilhører. Det gjør vi ved å se på kropper, sa grekerne. 

Poenget mitt i fortsettelsen kunne godt ha vært: Den seksualiserte vestlige kroppen er et kulturprodukt som avslører en væremåte som er veldig annerledes. Men i stedet skal jeg si: Hvor er våre bilder som sier hva vi som sivilisasjon streber etter? Hvordan sørger vi for at våre sinn stadig blir minnet om at vi ønsker å være i balanse med oss selv og med omgivelsene våre? For vi er vel ikke så annerledes enn grekerne. Og vi ønsker oss vel alle en slags orden i tilværelsen. Eller? 

Med brukket nese. 

En bronseskulptur fra antikken skiller seg ut fra alle andre. Den befinner seg i Palazzo Massimo alle Terme i Roma og er laget knappe hundre år før vår tidsregning. Den viser en bokser som hviler ut etter kampen. Han er selvsagt atletisk som alle de andre. Men samtidig er det slik at all boksingen har vansiret ham. Med brukket nese, ødelagte ører og flust av sårskader sitter han der, utmattet og ettertenksom. Jeg tror han i første omgang vil minne sine betraktere om hvor krevende det er å kjempe for at verden skal være på stell. 

Det er veldig betagende å se på den utslitte bokseren. For han vitner også om en kulturell ettertenksomhet som går ut over det forventede. Skulptøren må ha skjønt noe som vi – tusener av år etterpå – bare kan ane som et flyktig streif, et vindpust som vi må anstrenge oss for i det hele tatt å komme i berøring av. Jeg fornemmer at bokseren ser for seg at den seieren han nettopp har vunnet, trolig er hans aller siste. 

Hva slags tanker som måtte dukke opp i forlengelsen, overlater han til oss.

Trykket i Vårt Land 22. juni 2018

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20280 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Geir Tryggve Hellemo. Gå til den siterte teksten.

Jeg ble opptatt av kropp på denne litt annerledes måten etter å ha sett et britisk tv-program. Der spurte de: Hvorfor laget grekerne alle disse skulpturene av nakne kropper? Det var et spørsmål som var litt nytt for meg. For det førte interessen bort fra selve objektet, den tekniske og kunstneriske ferdigheten som skulpturene forutsatte, og over på betrakterens opplevelse av det han så. 

I programmet sa de om lag det samme som Leonardo da Vinci må ha tenkt da han plasserte en mannskropp inn i en sirkel og et kvadrat. Det dreier seg begge steder om en organisk form som i alle henseender er harmonisk. Poenget med betraktningen er ikke forherligelse av den velformede kroppen, men at jeg som ser, påvirkes av det jeg ser. Poenget er at jeg skal bli harmonisk av å se på det perfekte. 

Balanse og orden. 

Det er i seg selv en viktig iakttakelse. For det betyr at kroppen ikke trenger å være så viktig i seg selv. Og det betyr slett ikke at vakre kropper har vakre sinn. Men det kan bety at det vakre og harmoniske har en positiv påvirkningskraft. Det kan gjøre meg til et bedre menneske. Gjøre meg opptatt av å finne fram til balanse, orden og harmoni i meg selv. 

Leonardos figur er først og fremst en studie i kroppens funksjonalitet. Han fant et grunnleggende tankesett han mente måtte ligge bak proporsjonene og lemmenes funksjonsmåte. De ulike linjene viser de sentrale funksjonene i legemet. Hans figur er ganske avsjelet i den forstand at han bare tar for seg det praktiske ved kroppen. 

Jeg har ikke allverdens kunnskap om grekerne, men blir ikke deres tenkning da et motstykke til Leonardo ved at de engasjerte seg mer i kroppen og dens attributter, ikke minst med en sexuell undertone? Av de ting grekerne er kjent for fremheves ofte deres blanding av unge og gamle hvor den unge skulle lære forplantningens kunst av den eldre gjennom praktiske øvelser. Jeg mistenker at noe av mytologien er bygget opp rundt nettopp dette, at når man har adgang til alle kropper skaper man en passende logikk som gjør det akseptabelt. 

Man trenger ikke være vakker for å være en dyktig arbeider. For arbeideren er dyktigheten først og fremst knyttet til gjennomføringsevnen i oppgaven hen trenger for å tjene til livets opprettholdelse. Om hen under marsjen utvikler en god fysikk må denne ansees som nyttig og funksjonell for det videre arbeidet, men om man ser en ekstra skjønnhet i den forsterker det muligheten for artens overlevelse siden øyenslyst alltid er en medvirkende faktor. Et vakkert sinn følger kanskje ikke med, men en dreven arbeider antas å ha en mer fullkommen balanse når han oppnår et høyt nivå på sine ferdigheter. 

Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 344 visninger
13 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 211 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 821 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 690 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 16 timer siden / 585 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 16 timer siden / 159 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 344 visninger
13 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 211 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 821 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 690 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 16 timer siden / 585 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 16 timer siden / 159 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Elise Skarsaune kommenterte på
Kall til samling
2 minutter siden / 221 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
17 minutter siden / 585 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
17 minutter siden / 2261 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
17 minutter siden / 1705 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
18 minutter siden / 344 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
42 minutter siden / 344 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 344 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 1 time siden / 1705 visninger
Dag LIEUNGH DAG Lieungh kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Les flere