Kravløst og nakent

Som en av initiativtakerne til å prøve ut konseptet drop in-dåp i Den norske kirke, vil jeg få kommentere innlegget fra prester og kateketer i Hinna og Gauset menigheter (Vårt Land 19. juni).

Jeg er glad for deres betenkeligheter og ønsker velkommen en fornyet debatt om vår dåpspraksis. Flere menigheter har nå gjort erfaringer med drop in-dåp og mitt inntrykk er at de har vært til glede og berikelse både for de lokale medarbeiderne og de døpte. Likevel, da vi startet opp hadde jeg nok forventet litt mer skepsis og betenkinger, for dette er nytt og annerledes.

Tradisjoner er viktige. 

Barnedåp knyttet til gudstjenesten på søndager har til nå vært den vanlige måten å gjennomføre dåp på i kirken. Vi døper av tradisjon, og tradisjoner er viktige. I forkant av dåpen har vi en dåpssamtale eller et dåpskurs hvor mye handler om å skape gode relasjoner, gjennomgå liturgi og si litt om innholdet i dåpen og tilbud i menighetene. Opplæringen er knyttet til oppfølging i menighet og hjemmet. Trosopplæringsplanen er jo nettopp tenkt inn i dette konseptet. Døpe og lære.

Likevel, det vi ser nå er at flere og flere velger ikke å døpe sine barn. Det gjelder også de barna hvor foresatte er medlemmer av kirken. Årsakene kan være mange, men jeg tror at flere og flere spør seg: Hvorfor skal vi nå egentlig døpe? Hvorfor er dåp så viktig? Er det ikke nok med å tro? Her trengs det et bedre svar enn bare å si at dåpen gir medlemskap. Og vi kan ikke lenger lene oss på tradisjon, men vi må begrunne og formidle dåpens innhold på en ny og bedre måte. Finne andre ord og kanskje også ta en runde med vår dåpsteologi, slik at mennesker kjenner at jo dette vil jeg også ha del i!

Endring i dåpspraksis. 

Kirken ønsker å komme mennesker i møte. I mange menigheter har det derfor skjedd en endring i dåpspraksis. Det er blitt vanligere med egne dåpsgudstjenester for både barn og unge.

Etter hvert som flere og flere i vårt samfunn ikke blir døpt som barn, trenger vi på nytt å diskutere en endring i vår praksis. Hvem og hvordan inviterer vi til dåp? Hva er det mennesker går glipp av når de ikke blir døpt? Hva er det som er så fint med dåp? Det er her at drop indåp har åpnet et nytt rom.

Mine erfaringer gjennom disse tre årene vi har praktisert det i Lademoen er at mennesker som ikke ville ha søkt kirken nå banker på kirkens dør for første gang og ønsker dåp. Dette er familier med større barn, ungdom, studenter og voksne. Noen har gått lenge og tenkt, men det har aldri passet seg slik. «Jeg ville ikke forstyrre kirken» var det en eldre dame som sa til meg, da hun ble døpt 73 år gammel.

Det pastorale skjønn. 

Det er også dåpssamtale ved drop indåp. Den har jeg ofte hatt med både mor og far, søsken, faddere og besteforeldre. Og etter dåpen er det også selvsagt at den døpte får kontakt med sin lokale menighet, og videre del i det som finnes av barneaktiviteter og trosopplæringstiltak.

Vi vet jo aldri hvem som kommer når vi åpner for drop indåp. Jeg var redd for at dette kunne bli for useriøst og overfladisk, men til nå har dette ikke skjedd. Det har bare vært mange flotte og hellige øyeblikk. Likevel kan det vel skje en eller annen gang at det oppstår en situasjon. Jeg har da tiltro til at her klarer den enkelte menighet selv å sette gode grenser.

Det må overlates til den enkelte prests «pastorale skjønn» å vurdere når en må utsette dåpen og be om flere samtaler.

Høy terskel. 

I kirkens historie har tersklen inn til dåpen vært svært høy noen ganger. Dåpen har vært et sted både for å drive kirketukt, stille tydelige krav til tro og bekjennelse og et sted for å vise frem sin sosiale posisjon.

Vi har en tung arv som er knyttet til vår dåpspraksis. Drop in-dåp må aldri bli normalen i vår kirke, men det har åpnet seg et nytt sted og rom. Sårbare og usikre, troende og tvilende har banket på kirkedøra, blitt ønsket velkommen inn og tatt på alvor og døpt. Gjennom drop in-dåp er selve dåpssakramentet satt i fokus, kravløst og nakent. Et hellig øyeblikk i tiden.

Men, drop in-dåp-konseptet utfordrer oss og vi trenger å snakke om våre erfaringer med dette. Derfor ønsker jeg velkommen alle de som også stiller kritiske spørsmål, slik at dåpspraksisen møter nye tider og utfordringer.

Trykket i Vårt Land 21. juni 2018.