Spaltist Hanne Linn Skogvang

Religiøse roboter

Tar det lang tid før vi begynner å skrifte til vår nærmeste robot?

Publisert: 21. jun 2018

I Bibelens skapelsesberetning skapes mennesket i Guds bilde. Når det spiser av kunnskapens tre, gjør det opprør. Forholdet mellom skaper og det skapte er også et yndet motiv i science fiction, blant annet i TV-serien Westworld. Hvordan vil teknologien påvirke våre religiøse liv? 

For noen år siden ble den kinesiske, buddhistiske robot-munken Xian’er skapt. Den lille roboten på hjul kan svare på spørsmål med utgangspunkt i buddhistiske tekster. I fjor ble den buddhistiske japanske robot-munken Pepper lansert. Pepper kan utføre bestemte rituelle oppgaver som å fremsi sutraer, og kan leies ut til private begravelser. 

Stadig mer integrert. 

Så vidt jeg vet er ikke begravelsesagenten Pepper særlig populær. Teknologien bak humanoide roboter er spektakulær, men dyr, i tillegg til at den provoserer. Mer interessant er kanskje da hverdagsteknologien. 

Aarti er et hinduistisk ritual der den som ber beveger et lys eller lampe i sirkulære, bestemte bevegelser foran en guddom. I fjor, under den indiske Ganpati-festivalen, ble utførelsen av ritualet overlatt til en gigantisk robot-arm. Intensjonen er ikke å imitere mennesket; det er den perfekte utførelsen av ritualet som står i sentrum, det instrumentelle i at ritualet utføres. 

I Norge byttes på lignende vis klokkere ut med automatiske styringsanlegg for kirkeklokker. Helt sammenlignbart er det ikke, men en interessant parallell. 

Moravecs paradoks. 

Moravecs paradoks går slik: Det som er lett for et menneske, og som vi lærer allerede i løpet av våre første leveår: å gå; snakke; komme med en adekvat respons på det noen sier, er vanskelig å lære for en maskin. 

Og omvendt: Det som er trettende og vanskelig for et menneske – repetitive oppgaver som å gjøre kompliserte regnestykker, finne raskt fram i overveldende informasjonsmengder eller utføre en oppgave nøyaktig likt mange ganger, er enkle for en robot. I teorien er derfor rituelle oppgaver ideelle for automatisering. Mange av dem handler nettopp om repetisjon, konsentrasjon, hukommelse og oversikt over tekst og tradisjon. 

Åpenbart mangler robotene viktige trekk ved tilbedelse, som tro og intensjoner. Men hvilken rolle spiller det for dem som ser på robot-armen? I dag er den et eksperiment som sikkert er ment å provosere og vekke oppmerksomhet. Samtidig er Pepper og den automatiserte klokkeren begge resultater av at religiøse institusjoner finner rimeligere løsninger. 

Drypper på klokkeren. 

Vi er vant til å se robotikk i sterile omgivelser og kalde farger; at teknologien liksom overskrider vår verden. På Ganpati-festivalen var derimot den gigantiske robotarmen dekorert med fargesprakende blomster og andre dekorasjoner – helt omsvøpt av den materielle verden og av tradisjonell, hinduistisk estetikk. 

Slik er det egentlig med mye teknologi. Når du tar den nye teknologien ut av de sterile salgsomgivelsene og med hjem, mister den sitt futuristiske preg. Den blir … hverdagslig. 

En av verdens tidlige chatboter fra 60-tallet, Eliza, skulle fungere som terapeut. De som utviklet roboten fant imidlertid fort ut at testbrukerne utviklet så sterke emosjonelle bånd til Eliza at de heller ville diskutere problemene sine med roboten enn med mennesker. Herfra kommer den såkalte Eliza-effekten – tendensen til å attribuere menneskelige egenskaper til kunstig intelligens. 

Knytter oss til. 

Det er med andre ord ikke vanskelig for oss mennesker å knytte oss til skapte objekter. I dag har mange av oss en chatbot i lomma (Apples Siri) eller i sofakroken (Amazons Alexa), og selvhjelps-chatboter er populære apper. 

Hvem vet, kanskje begynner vi en dag å bekjenne våre synder til Alexa? Og kanskje ville det være en langt ærligere bekjennelse.

Trykket i Vårt Land 21. juni 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere