Lederartikkel Vårt Land

Dataspel som diagnose

Speletid åleine avgjer ikkje om spelinga utgjer eit problem

Publisert: 21. jun 2018 / 290 visninger.

Verdas helseorganisasjon (WHO) har nyleg sett avhengnad av dataspel på ei liste over psykiske lidingar. Spelavhengnad blir dermed å rekne som ein psykisk diagnose, dersom vedtaket går igjennom på den årlege helsekonferansen World Health Assembly neste mai. 

Det er positivt at WHO ønskjer å ta grep om eit samfunnsproblem som går ut over folkehelsa. Spelavhengnad kan få negative konsekvensar både for sosialt samvær, daglege aktivitetar, personleg helse, utdanning og jobbkarriere. Samfunnet er ikkje tent med å lukke auga for denne problematikken. 

Samtidig er det viktig å understreke at avhengnad ikkje er det same som å bruke mykje tid på dataspel. I så tilfelle kunne WHO vore farleg nær å diagnostisere store delar av ein heil ungdomsgenerasjon som psykisk sjuke. Ifølgje Barn og medier-undersøkinga 2018, utført av Medietilsynet, er dataspel ein aktivitet som 96 prosent av gutane og 63 av jentene i alderen 9 til 18 år brukar tid på. Nesten halvparten av alle 15-årige gutar spelar to timar eller meir per dag. 

Medietilsynet gjekk i går ut og åtvara om at vi ikkje må stigmatisere barn og unge som følgje av WHOs klassifisering. Det er berre visse former for spelavhengnad som skal reknast som psykisk sjukdom, og dei aller fleste spelande er ikkje i nærleiken av ein diagnose. Eit viktig poeng er at speletid åleine ikkje avgjer om spelinga utgjer eit problem. 

Somme personar kan ha eit lidenskapeleg forhold til dataspel, og til dømes spele Fortnite i fleire timar dagleg, utan at det treng å gå ut over verken helse eller livskvalitet. Problema oppstår der spelarane sluttar med andre aktivitetar, kuttar sosialt samvær med vener og familie, og skulkar skulen på dagtid mens dei sit oppe og spelar om natta. 

Medietilsynet og Lotteritilsynet, som står sentralt i å utarbeide ein ny handlingsplan mot spelproblem, sette i februar i gang kampanjen «Snakk om spill». Der peikar dei på kor viktig det er at familien snakkar saman om dataspel, og at vaksne lagar gode rammer og avtalar for spelinga. 

Dataspel kan gi glede, spenning og kunnskap. Der spelinga tek overhand, må spelarane få hjelp. 

Trykket i Vårt land 21. juni 2018

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

19 innlegg  372 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Dataspel kan gi glede, spenning og kunnskap. Der spelinga tek overhand, må spelarane få hjelp. 

Takk for denne viktige selvfølgeligheten fra Vårt Land.

Svar
Kommentar #2

Martin Sandstad

18 innlegg  644 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Jeg har spilt MYE dataspill. 


Fra jeg var sikkert 13 og den første MMORPGen kom nemlig Everquest, senere ble det world of warcraft. (Jeg og en venn var til og med i aftenposten AFTEN - oslo versjonen, som var før. https://www.aftenposten.no/kultur/i/kErvQ/Fanget-i-et-dataeventyr) I dag er det mange flere spill og vi ringer ikke opp modemet lenger (jeg begynte å spille på modem)


Det dabbet litt av i universitetstiden. Men jeg kom tilbake. Man kommer alltid tilbake. hehe. Det er nok mange likheter med avhengighet ja. Men det er sosialt også. En venn droppet ut av studiene. Dataspill var nok en komponent, for han spillte mye.


I dag har man twitch.tv også hvor mange henger og er sosiale. Også vi litt eldre har våre steder vi kan være sammen på de samme platformene. Mens de yngre gjerne har sine "helter", og kanaler de henger på. Jeg har fulgt litt med på f.eks  Sodapoppin, Swifty, Forsen, savijz, thijsNL, amaz mm.


En positiv ting er at spill kan stimulere til kreativitet og andre ting. Spillprodusentene er eksperter på å lage selvtillit og mestringsfølelse gjennom gode mestringskurver som gir mestringsfølelse, her er de nesten på vitenskaplig nivå av å forstå hvordan menneskes nysgjerrighet virker. Noen spill kan man f.eks lage tilleggsprogrammer til spillet. Så man kan kombinere med å lære seg programmering og lage ting til spillet. Jeg har også fulgt en kanal på twitch.tv som kombinerer spilling med programmering på hobby basis, "guardsmanbob". Spilling lærer også ungdom engelsk, her er jeg ganske overbevist. Mange fantasy spill, som jeg har spillt mest, er også gode måter å fortelle historier på. Hvor du på en måte kan delta i en fortelling som spiller seg ut, sammen med en forteller på PCen. Det er et kraftfult verktøy som stimulerer det kognitive på mange måter.


En annen ting er at det kan være sosialt på mange vis. Jeg var f.eks på pub på grønnland med folk i "klanen" min på World of warcraft" og en venn fikk en kjæreste gjennom spillet.


Det jeg tenker er at barna vet alt selv. Eller de skjønner lett selv at det er positive og negative mekanismer. Man trenger ikke gjøre det mer mystisk enn det er.


Det er faktisk bare å spørre dem.  Det burde uansett være obligatorisk å følge litt nøyere opp med hva ungdommen gjør. Jeg ble kanskje ikke fulgt opp så mye som jeg burde ha blitt. Men foreldre synes det nok er litt ekkelt å blande seg. Man får bare benytte anledningen hvis den byr seg. 


En god ide er f.eks å lure de litt utpå når de er hos besteforeldre eller i familieselskap. Å presse de litt til å forklare hva interessene deres er. Da kan det hende de svetter litt med å stå til ansvar for tiden de bruker på PC spill. Og det er bra at de selv må stå litt til ansvar for hva de har som interesser og reflektere over hva de bruker tiden på.. Jeg har selv svettet litt hos besteforeldre når mamma sa: kan du ikke forklare mormor hva du gjør på fritiden... hehe smart moves. Man kan sikkert ta en mer positiv vinkel til spill interessen til ungdommen. Her har vel vær familie sin stil.


I dag spiller jeg ikke for jeg er ikke frisk nok til å sitte lenge foran en PC, men jeg hadde sikkert spilt hvis jeg kunne. I dag kan man fint være 30, 40 og 70 år og spille PC. Jeg tror mange av mine gamle venner fortsatt spiller. Litt ihvertfall. Hvis man får seg kjæreste er det kanskje verre?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Martin Sandstad

18 innlegg  644 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Han som droppet ut av studiene pga spill har en Master i Ingeniørstudier fra NTNU i dag. Så det går som regel bra.

Svar
Kommentar #4

Martin Sandstad

18 innlegg  644 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Jeg vil faktisk påstå at dataspill kan brukes til å komme ut av depresjon.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
31 minutter siden / 10839 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10839 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10839 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 2 timer siden / 784 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 784 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 10839 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 310 visninger
Eirik Elin Stillingen kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 3 timer siden / 192 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 3 timer siden / 1746 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 3 timer siden / 516 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 3 timer siden / 192 visninger
Les flere