Verdidebatt

Sannhet til besvær

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Hva er sannhet» ( Pontius Pilatus, Joh.18:38)

I en kommentar til en anmeldelse av boken «Tro for en tid som denne» tar forfatteren av boka Kjell Tveter til orde for et korrespondansebegrep om sannhet og hevder at det er et slikt sannhetsbegrep vi finner i Bibelen (VL 19.06.2018) At sannhet innebærer korrespondanse mellom en påstand og et faktum er for de fleste av oss så selvsagt at vi vanskelig kan tenke oss at sannhet kan bety noe annet, men som Tveter skriver, det fins alternativer. Vi kan velge å benekte at det fins sannhet i det hele tatt, at alt er relativt og derfor like sant, et synspunkt Tveter tilskriver postmodernismen. Vi kan også velge et pragmatisk sannhetsbegrep, da holder vi for sant det som til enhver tid er mest komfortabelt, noe som oftest innebærer å ukritisk godta de rådende oppfatninger. Jeg er fullstendig enig med Tveter i at de to sistnevnte, i alle fall slik de her er presentert er uakseptable. Jeg er derimot langt fra like sikker på at sannhet som korrespondanse er bibelens eneste sannhetsbegrep.

At sannhet betyr korrespondanse mellom en påstand og et faktum er en ide som for alvor fester seg   med den vitenskapelige revolusjonen. Innenfor en naturvitenskaplig kontekst gir dette sannhetsbegrepet god mening. All empirisk vitenskapvitenskap handler i aller enkleste forstand om å teste hypoteser mot observasjoner som vi for enkelthets skyld her også kan kalle fakta. Spørsmålet er om det er slik testing vi også holder på med når vi leser Bibelen. Hva slags faktum skulle det eventuelt korrespondere med når Jesus i Johannes 14:6-7sier «Jeg er veien, sannheten og livet» ?

Det greske ordet for sannhet , aletheia som er det ordet Platon og Aristotle så vel som  nytestamentets greske forfattere benytter har i utgangspunktet lite med korrespondanse å gjøre. Snarere betegner aletheia en grunnleggende erfaring av at noe kommer til syne, åpenbarer seg mens noe annet forblir skjult. All tilsynekomst av sannhet innebærer slik en indre spenning mellom lys og mørke, et spill mellom det åpenbarte og det skjulte.  Heidegger, som var den filosofen som gjenoppdaget dette begrepet i moderne tid brukte det senere til å forklare hvordan et kunstverk alltid viser oss noe samtidig som at det lar noe annet forbli skjult. Ville ikke dette i mange sammenhenger være et mer hensiktsmessig språk for bibelsk sannhet enn korrespondanse begrepet vi har overtatt fra naturvitenskapene ?

Vitenskap handler om en møysommelig bevisføringsprosess der teorier stadig må etterprøves og hvor nye og forhåpentligvis bedre teorier erstatter de gamle. Å tro på Gud er derimot noe mennesket alltid har vært nødt til å gjøre uten bevis. Å tro på Darwins evolusjonsteori er derfor noe helt annet enn å tro på Jesus når han sier jeg er veien, sannheten og livet. Mht det første etterstreber vi sikkerhet og søker bevis, mht det andre er vi i vår tid, like mye som på Jesu egen tid bedt om å foreta et sprang inn i det risikable og ukjente. Når Thomas vil ha bevis på at det virkelig er Jesus som står foran han får han til svar:  «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror» (Joh.20:»29-30).

Vi kan utforske og konstruere teorier om hvordan livet har oppstått på jorda. En gang vil vi ut fra denne kunnskapen kanskje også selv bli i stand til å skape kunstig liv. Noe slikt vil likevel aldri føre oss nærmere et svar på hvordan inkarnasjonen eller Jesu oppstandelse var mulig. Naturen, inkludert oss selv kan fint være objekter for naturvitenskaplig forskning, Gud kan aldri bli det. Der animale rationale driver med vitenskap forholder homo religioso seg til mysteriet. Forholdet mellom de to er som de siste femhundre årene har vist oss lang fra harmonisk men de er heller ikke alltid uforenlige. Platon og Aristoteles så på undringen som opphavet til all filosofi og vitenskap. Litt på samme måte tenkte relativitetsteoriens opphavsmann, fysikeren Albert Einstein når han skriver om det mysteriøse; «The most beautiful things we can experience is the mysterious.  It is the source of all true art and science. He to whom this emotion is a stranger, who can no longer pause to wonder and stand wrapt in awe, is as good as dead».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt