Magrethe Rud

7    30

Hva skal vi med De ti bud i 2018?

Publisert: 18. jun 2018 / 551 visninger.

Ifølge bibelhistorien ble De ti bud skrevet av Gud selv på to steintavler, som så ble overrakt Moses på Sinai-fjellet. Millioner av troende har opp gjennom tidene ansett De ti bud som Guds egen lov, en lov som har en helt spesiell plass blant alle lover i verden.

Som menneske har det likevel ikke vært lett å vite hvordan man skal forholde seg til denne loven. Noen har ment den skulle etterleves til punkt og prikke, kanskje geledet av ekstra påbud og forbud. Andre har ment den ble foreldet ved Jesu død på korset.

I USA har steintavler og skulpturer med De ti bud ført til protester og rettsaker. Hva symboliserer egentlig de to tavlene? For noen er de det synlige uttrykk for Guds plass i nasjonen. For andre er det et historisk vitne om nasjonens kultur. Og for atter andre er det et spørsmål om religionsfrihet, eller om frihet fra religion: Steintavlene er et sterkt symbol på den judeokristne arven, og siden USA er en sekulær stat, har de ingenting å gjøre i det offentlige rom.

Men har det noen gang vært et passende rom for De ti bud?

Jeg blir fristet til å stille et spørsmål jeg sjelden stiller: Hva skulle israelittene med De ti bud på Mose tid? Som kristen vil jeg naturlig nok vende meg til Bibelen for å finne et svar. Var jeg ikke troende, ville spørsmålet neppe engasjert meg.

I Salomos ordspråk står det at «budet er en lampe, og loven er et lys» (Ord. 6, 23). Bildet er enkelt. I et mørkt rom er det umulig å se noe med mindre man tenner en lampe. Slik gjør også De ti bud det mulig å se klart hva som er rett og hva som er galt. I Romerbrevet skriver Paulus:

«Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.» (Rom. 7, 7).

Når budskapet er at «syndens lønn er døden» (Rom. 6, 23), er det også nødvendig å vite hva som er synd. Hvordan skal man som menneske ellers vite hva man skal gjøre eller ei?

«Jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære...»

Salme 119 er Bibelens lengste salme. Ikke sjelden blir korte utdrag fra den sitert av kristne i dag, slik som f.eks. vers 105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» Men kanskje er ikke alle kristne klar over at denne salmen inneholder en rekke lovprisninger av Guds lov? Salmen innledes med å vise hvordan loven fungerer som nettopp et lys på stien, som noe som viser vandringsmannen hvor han skal gå:

«Salige er de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov. Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte. De gjør ikke urett. De vandrer på Hans veier.» (Sal. 119, 1-3).

Israelittene trengte rettledning. De trengte å lære hvordan de skulle vandre for å være Guds folk. Men det var ikke meningen at loven skulle henge som en steintavle på veggen eller bindes rundt pannen med lærreimer. Esek. 36, 26-28 viser at Gud hadde en større planer for sin lov:

«Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem. Da skal dere bo i det landet Jeg gav deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.»

Dette innlegget har ikke til hensikt å diskutere utvelgelsen, løftelandet eller jødenes plass i dag. Det handler om lovens plass og formål. I Jer. 31, 31-34 snakker Gud om den første pakt med sitt folk som ble mislykket. Israelittene brøt den idet de brød Guds lover. Gud ville derfor innføre en ny pakt, og denne beskriver han slik:

«Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk.» (Jer. 31, 33).

Som et lys og en lampe skulle loven virke på innsiden. Kanskje blir det i denne sammenheng ikke så dumt å tenke på Jesu beskrivelse av de troende som verdens lys:

«Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle som er i huset. På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i himmelen.» (Matt. 5, 15-16).

Det hjelper lite å ha loven hengende på rådhusveggen eller inkorporert i landets lover. Dersom den ikke blir en del av livet – blir «skrevet i hjertet» – vil man ikke kunne være «verdens lys». Uten loven skrevet i hjertet, vil man ikke kunne leve slik at andre vil gi ære til Gud, han som er i himmelen.

Så hva skulle israelittene med De ti bud på Mose tid? Ifølge Moses var det nettopp dette som var Guds hensikt med dem:

«Se, jeg har lært dere lover og forskrifter, slik Herren min Gud befalte meg, for at dere skulle holde dem i det landet dere kommer inn i for å ta i eie. Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder dem. For nettopp dette er deres visdom og forstand fremfor øynene på de folkeslagene som kommer til å høre alle disse lovene, og som vil si: ‘Sannelig, dett store folket er et vist og forstandig folk.’» (5. Mos. 4, 5-6).

Loven skulle lære israelittene hva som var rett og galt; den skulle vise dem hvor og hvordan de skulle vandre; og som et levende prinsipp skulle den gjennom dem vise andre folkeslag hvem Gud var. De skulle se deres gode gjerninger og gi ære til Gud, han som er i himmelen. Slik skulle de være «verdens lys».

Hva så med vår egen tid? Hva vi skal med De ti bud i 2018? Jeg tror svaret er det samme. Vi trenger loven for å se hva som er rett og galt, slik at vi kan velge den rette vei. Men heller ikke vi har noen nytte av å ha loven på utsiden. Den må bli en del av hjertet. Hvis ikke blir vår kristne bekjennelse som en lampe under et kar.

«Ikke alle som sier til Meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?’ Men da skal Jeg bekjenne for dem: ‘Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.’» (Matt. 7, 21-23).

Loven har kanskje ingen plass i det offentlige rom. Men den trenger hjerterom, og det er der vi trenger den.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

De 10 bud til oss og gyldig for oss i dag?

Publisert 4 måneder siden

 

2. Mos. 19, 3 og 5-6: Så skal du (Moses) si til JAKOBS HUS og ISRAELS BARN....Dersom dere vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folkeslag - for hele jorden er min. 6 Dere skal være et KONGERIKE AV PRESTER for meg og et hellig folk.

I kap. 20 gir Herren dem budene. 

 

Salme 147, 19-20: Han kunngjorde for JAKOB sitt ord, for ISRAEL sine BUD og sine LOVER. Slik har han IKKE gjort for noe HEDNINGEFOLK. Halleluja!"

 

Rom. 2, 14:  For  når HEDNINGER, SOM IKKE HAR LOVEN..."

 

2.  Kor. 15, 56: Dødens brodd er synden, og SYNDENS KRAFT ER LOVEN."

 

Ef. 2, 14- 15:  For han er vår fred, han som gjorde de to (jøde og hedning) til ett og BRØT NED GJERDET (loven?) som skilte dem, fiendskapet,   da han ved sitt kjød AVSKAFFET den lov som kom med bud og forskrifter.

 

Kol. 2, 14: Han UTSLETTET  SKYLDBREVET, DET SOM VAR SKREVET MED BUD, det som gikk oss imot. Det tok han BORT da han NAGLET DET TIL KORSET.

 

Jer. 31, 31 vil gå i oppfyllelse når dette kongeriket (2. Mos. 19, 6, se ovenfor) blir opprettet slik Jesus sier i Bergprekenen: Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN (Fredsriket=1000-årsriket som jødene fikk løfte om i GT).  Paulus sier også at Abrhams barn skal arve VERDEN, Rom. 4, 13. 

Vi troende i dag "har vårt hjemland i HIMMELEN", Fil. 3, 20, og Gud "satte oss i HIMMELEN med ham (Kristus)" Ef. 2, 6.

Svar
Kommentar #2

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Bud til velsignelse

Publisert 4 måneder siden

Flott innlegg Magrethe. det var godt å lese det. Takk Gud for Hans bud. Han gav dem for vår skyld, til vårt beste. Han elsker oss og vil oss det beste. Ved å holde dem vandrer vi klokt og reddes fra mye vanskeligheter og anger. Og gir velsignelse og helliggjørelse.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Budene en velsigelse for oss i dag, 2018?

Publisert 4 måneder siden


HVORDAN kan loven og budene, som er "AVSKAFFET" Ef. 2, 15 og "UTSLETTET, TATT BORT og NAGLET TIL KORSET" (Kol. 2, 14) være til velsignelse for oss i dag?

Og HVORDAN kan budene være en rettesnor for våre liv i dag når det er avskaffet, utslettet, tatt bort og naglet til korset?

Skal vi ikke tro det som står i Guds ord i Ef. 2, 15 og Kol. 2, 14?????????????????


I TROEN på Jesus Kristus og ham korsfestet er vi ikke bare rettferdiggjort, men OGSÅ HELLIGGJORT, sier Paulus. 

HVORDAN kan vi HELLIGGJØRE OSS SELV? Bare Gud kan helliggjøre oss, for bare han er hellig. Og det er i GUDS HELLIGGJØRELSE vi får vandre i troen her på jord, vi er "HANS VERK" Ef. 2, 10.  DEFOR innleder Paulus Efeserbrevet med å skrive:
"Til de HELLIGE i Efesus", de VAR altså hellige, ikke ved sin egen helliggjørelse, men ved Guds helliggjørelse. 


SAMVITTIGHETEN

Vi hedninger har fått SAMVITTIGHETEN....derfor er vi en lov i oss selv, les Rom. 2, 14 …."15 De (hedningene, oss) viser at den GJERNING (ikke loven!) loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres SAMVITTIGHET og deres TANKER, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem - på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium."


Ingen av oss må dø fordi vi har brutt loven, men fordi Adam syndet, "men likevel hersket døden fra Adam til Moses (som fikk loven), også over dem som IKKE HADDE SYNDET VED ET LOVBRUDD, slik som Adam...." Rom. 5, 13-14.


"JEG LEVDE EN GANG UTEN LOV" skriver Paulus, "men da BUDET KOM, våknet synden til live." Rom. 7, 9.    I vers 8: "Men synden benyttet seg av BUDET og VAKTE ALL SLAGS BEGJÆR i meg."


Vi troende i dag har Paulus sine formaninger i Ef.brevet og Kol.brevet å forholde oss til, de er IKKE BUD, men formaninger. På korset gjordet Kristus opp for hele verdens synd EN GAG FOR ALLE!

Det var jødene som måtte angre, vi lever ikke under loven, men under nåden, frihetens lov. Lov fører lett til loviskhet, og syndens kraft er loven, sier Paulus. 

Det er Guds nåde som oppdrar oss (Tit. 2, 11 ff), ikke vi selv. Og det er "Gud (ikke vi selv) som virker i oss til å ville og virket til hans gode behag" (Fil. 2, 13), for vi er "hans verk" og "helliggjort i Kristus (ikke i oss selv)". Dette får vi frelste syndere hvile og fred i.

Svar
Kommentar #4

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Ja, til velsignelse

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det var jødene som måtte angre, vi lever ikke under loven, men under nåden, frihetens lov.

Du er heldig som slipper å angre, for du sier du ikke har synd. For lovbrudd er synd, sier Bibelen. Når du sier loven ikke gjelder, kan du ikke bryte den, og er pr def syndfri. Hva sier så Paulus om slikt utsagn?

Jeg derimot, har loven, jeg faller i synd og innrømmer det. Jeg kan derfor gå med mine fall, til Jesus og be om tilgivelse, og får det. Det kan ikke du som ikke har loven. Jeg får nåde, det kan ikke du når du ikke har noe å få nåde for. For nåde er det at Gud tilgir syndere for Jesu gjernings skyld.

Jeg vet at du er dispensasjonist, derfor spør jeg: er det logisk at Gud skulle innføre sin vilje for sitt folk, for så å oppheve Sin viljes bud for senere å skrive den i hjertene på sine folk?

Svar
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg  har aldri sagt jeg ikke har synd, slik du skriver. På grunn av Adams synd, er jeg også en synder. Det var derfor Gud kledde Adam og Eva i skinn, et bilde på det lammet som en gang skulle komme og TA BORT all verdens synd en gang for alle, også min synd. Ved  Jesu Kristi  fullkomne offer på korset ser Gud meg  bare gjennom Kristus, ikke gjennom meg  selv, da ville jeg aldri blitt frelst.

Paulus sier INGEN TING om at hvis jeg bryter loven, så er jeg pr definisjon syndfri, slik du skriver, jeg har vist til hva Paulus sier i Ef. 2, 15 og Kol. 2, 14. Skal vi ikke tro på det han sier? Er det det du mener?

Du sier jeg ikke kan få nåde når jeg ikke har noe å få nåde for, det har jeg eller Paulus ALDRI sagt. 

Nei, du vet ikke at jeg er dispensajonalist!  Jeg er uenig med en del av deres argumentasjon, noe jeg må ha lov til å være, uten å fordømme dem. Og jeg er også sterkt uenig med dr. phil. Anders Skarsaune sin analyse av dispensasjonalisme. 

Hvis det er Guds vilje at vi skal holde budene, så må jo Paulus mene at Guds vilje er "avskaffet", "utslettet, tatt bort og naglet til korset", men har du noen gang sett Paulus skrive det om Guds vilje?


Budene er ikke opphevet for de jødene som ikke er troende. Og Jesus forkynte budene for jødene, han opphevet dem ikke. De fikk også budene skrevet i sine hjerter, se Apgj. 2, 16 ff med henvisning til profeten Joel. Dette var den NYE pakt i Jesu blod for dem. Men kun for de jødene som trodde på Kristus, kun et fåtall av folket. Paulus ble da utvalgt til å være hedningenes apostel, dvs. for grekere, for at jødene skulle bli "nidkjære" (misunnelige) fordi Paulus påla jødene at grekere som tok jødedommens tro på Messias, skulle slippe å omskjære seg. Da kunne han i rettferdighetens navn imøtegå deres nidkjærhet. Men det hjalp ikke. Men det var derfor Paulus sa: "Jøde FØRST, SÅ greker". Hadde da hele folket omvendt seg, ville Gud ha opprettet "riket for Israel",  de som skulle arve JORDEN (Matt. 5,5) og Abrahams ætt som skulle arve VERDEN (Rom. 4, 13). Etter at Jesus og hans apostler, inkludert Paulus hadde prøvd å få omvendt jødene i over 30 år (et nådens år, etter profetiene), avsluttet Paulus med å si i Apgj. 28 at "nå går denne frelse til hedningene, for de skal høre", les v. 25-28. Dermed lukkes og avsluttes Apostelgjerningene, ca år 60-61. Dermed ble heller ikke "riket for Israel" gjenopprettet (Apgj. 1, 5) og den NYE pakt med loven innskrevet i deres hjerter også avsluttet midlertidig, "inntil hedningenes fylde", som Paulus sier i Rom.brevet. I stedet ble nå jødene likestilt med oss hedninger og frelses inn i himmelen "der oppe". Deres løfter om et jordisk rike ble dermed utsatt, men først må de frelses, det vil HELE Israel bli etter "hedningens fylde", skriver Paulus. Da vil den NYE pakt bli gjeldene igjen, nå er den "satt på vent". Vi hedninger som ikke er "grekere", har aldri fått loven skrevet i våre hjerter.

"Jøde FØRST, og SÅ greker" gjelder for de fleste av Paulus sine brev, hvor loven ennå gjelder, men uten at grekere (proselytter) som tok imot den messianske jødedommen måtte omskjære seg. Denne messianske jødedommen finner vi i alle Paulus sine brev så lenge Apostelgjerningene varer. Men i Efeserbrevet skriver han at han har fått åpenbart "hemmeligheten", at jødene nå frelses sammen med hedningene, en hemmelighet som har vært skjult fra evige tider.

Ser man ikke alt dette, er jeg redd loven og alt Jesus sa, og apostlene hans inkludert Paulus også i hele Apostelgjerningstiden blir forkynt for oss hedninger selv i dag, uten at vi noen gang har fått den. Dette er etter mitt syn ikke rett. Alt dette er "utsatt", men vil bli gyldig igjen, se Jer. 31, 31. 

Ser vi ikke hva den NYE pakt er, blir det lett forvirring om Guds ord.

Jødene ble utvalgt og utsendt av Gud  til å være Guds redskaper for hans frelsesplan. Vi troende i dag er ikke utsendt av Gud, vi har frivillig tatt imot troen på Kristus for å forkynne om Jesus Kristus som verdens frelser som tok all vår skyld og dom på seg på korset., ikke noe "rike for Israel". 

I en kort kommentar er det umulig å redegjøre for alt dette.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

I den messianske jødedommen

Publisert 4 måneder siden

ble lovens rettferdighet oppfylt i jødene fordi Kristus oppfylte loven for dem, se Rom. 8, 5. Paulus begynner kap. 7 med å si: "Jeg taler slike som KJENNER LOVEN", altså jødene, for hedningene hadde ikke loven.

I alle brevene Paulus skrev under Apostelgjerningstiden går messias-jødedommen igjen. Vi troende i dag følger ikke mye av dette i dag. 

I Apostelgjerningene måtte messiastroende jøder selge alt de eide og gi til de fattige, og eller dele det de trengte selv. Ananias og Saffira lurte seg unna og måtte dø. "Gå bort og selg alt du eier", sa Jesus til den rike mannen.

Jødene som helt folk ville ikke omvende seg. De fikk sin straff etter profetiene i år 70, da de messiastroende menighetene ble utryddet, tempelet ødelagt og folket fordrevet ut av landet, mange solgt som slaver til Egypt. Dette skjedde ikke mange årene etter at Paulus hadde fått sin åpenbaring som han spesielt omtaler i Ef. 2 og 3, hvor både jøde og hedning skulle frelses til himmelen "der oppe", og jødenes løfte om et rike "her nede" ble stoppet midlertidig.  

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.’» (Matt. 7, 21-23).

«Se, jeg har lært dere lover og forskrifter, slik Herren min Gud befalte meg, for at dere skulle holde dem i det landet dere kommer inn i for å ta i eie. Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder dem. For nettopp dette er deres visdom og forstand fremfor øynene på de folkeslagene som kommer til å høre alle disse lovene, og som vil si: ‘Sannelig, dett store folket er et vist og forstandig folk.’» (5. Mos. 4, 5-6).

Gå ut i all verden og forkynn for alle folkeslag - idét dere døper dem (vannbadet i ordet) til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.  - Jesu ord og befaling.
Lære dem hva?  Å ikke gjøre urett, men til å ha visdom og forstand.

Ellers vil vi få høre:
Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.’» (Matt. 7, 21-23).

Svar
Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Etter mitt syn er det du siterer messiansk jødedom.

Skal vi ikke tro Paulus da, slik han sier det i Ef. 2, 15 og Kol. 2, 14, slik jeg har sitert i et par kommentarer? Mener du vi ikke kan tro på Paulus?

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Matt. 7, 21-23

Publisert 4 måneder siden

er en del av Bergprekenen, hvor Jesus innleder bl.a med følgende: "Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN." Matt. 5, 5. Altså messiansk jødedom hvor troen på Messias skulle opprette "riket for Israel" ("jorden") dersom hele Isarel hadde tatt imot Kristus som deres Messias.

De lovløse i kap. 7, 21 - 23 viser er etter mitt syn til bl.a. de messiastroende jøder som krevde at grekere som gikk over til jødedommen og trodde på Kristus, måtte omskjære seg, "de falske profeter". Disse var jo et stort problem for Paulus i mange av menighetene hans. Disse representerer etter mitt syn kanskje Sinai-pakten ved Hagar, og ikke den frie kvinnens pakt etter løftet, Sara. Se, Gal. 4, 21 ff. Disse to paktene kunne ikke gå sammen, det viser da også tydelige historien om Abraham og Sara.

Kjødets omskjærelse var altså ikke til noe gavn.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Innrømmelser jfr. lov/dom =Kors

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet.’» (Matt. 7, 21-23).

Å selv "ta opp sitt kors" som Paulus med flere omtaler som begrep, er assosierbart med å frivillig erkjenne sin synd.  Da går vi frivillig inn under 10-budsloven til frelse.  Erkjenner den som rett, sann og god.

Ofte forkludrer barnefrelsekonseptet forståelsen av den ansvarlige, myndige Bruds frivillige valg.  Bruden=Hele legemet, alle som tror på ordet/Ordet.
Det skrevne, samt Personifiserte ord.  Jesus ER Ordet. Han ER lovens Bud. Han er ikke et smutthull for å slippe unna Faderen.  Ved Ånden er disse to ett i sannhet og realitet.

Etter ved nådes dåp til omvendelse, er vi vasket rene og til ny begynnelse. Født påny.


Svar
Kommentar #11

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Så sant

Publisert 4 måneder siden
Ove K Lillemoen. Gå til den siterte teksten.
Og gir velsignelse og helliggjørelse.

To viktige aspekter som begge fortjener dype studier av alle som ønsker å "kjenne Herren".

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Skal vi ikke tro Paulus da, slik han sier det i Ef. 2, 15 og Kol. 2, 14, slik jeg har sitert i et par kommentarer? Mener du vi ikke kan tro på Paulus?

Det kan i Det nye testamentet noen ganger være vanskelig å vite hvilken lov Paulus skriver om. Det finnes mange lover i verden, og Bibelen lærer oss å være lydige mot landets lover (hvor vi enn måtte befinne oss). I bibelhistorien finner vi to lover som var spesielle. Begge ble - ifølge bibelhistorien - gitt av Gud selv, men de hadde likevel ulik funksjon og ble behandlet ulikt.

1) De ti bud (som omtalte forholdet til Gud og til andre mennesker) - - - som ble skrevet med Guds finger på to steintavler, og som ble oppbevart i Paktens Ark

2) Seremoniloven (som ga forskrifter for syndofringer, prestetjenesten osv.) - - - denne ble skrevet ned av Moses og ble oppbevart utenfor Paktens Ark

Problemet for oss som leser Paulus i ettertid, er at han omtaler begge som "loven". Hvordan skal vi kunne vite hva som er hva?

Det er ikke så lett å se, men konteksten kan si oss litt. Og andre bibelvers kan si oss mer.

Jesus sa bl.a.:

"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd.
Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket." (Matt. 5, 17-19).

En stor del av Hebreerbrevet handler om å vise at Jesus død og frelsergjerning opphevet den gamle seremoniloven. I Hebreerbrevet kan vi lese at ingen av dyreofringene kunne gjøre den som kom med dem, fullkomne etter samvittigheten - tilgivelsen kom først ved Jesu stedfortredende død. I Hebreerbrevet kan vi lese at Jesus nå er vår Yppersteprest og mellommann i den himmelske helligdom - ikke i den jordiske helligdommen som Gud ga Moses instrukser om, men som bare var et forbilde på de ekte tingene (de himmelske tingene).

Seremoniloven var en billedlig fremstilling av det Jesus skulle gjøre som menneskenes frelser, stedfortreder og mellommann. Da Jesus døde på korset, ble denne loven (seremoniloven) opphevet. Nå hadde den ikke lenger en funksjon, siden de ekte tingene hadde inntruffet. I stedet for å vende seg til prestene i den jordiske tempeltjenesten, kunne alle troende - "jøde eller greker" - nå komme direkte frem for Jesus, i den himmelske helligdom. 

Seremoniloven hadde altså en midlertidig funksjon - den hadde en jobb å gjøre fra den ble gitt via Moses til den ble avskaffet ved Jesu død på korset. I Galaterbrevet kaller Paulus loven for en tuktemester (paidagogos), en slags barnepasser som skulle holde oss i tømme frem til den rette tiden.

"Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus." (Gal. 3, 23-26).

Konteksten her er løftet til Abraham. Paulus argumenterer for at dette handlet om tro og nåde. Seremoniloven - som sa at man ville få tilgivelse hvis man ofret et lam i tempelet - kom over 400 år etter at Gud hadde gitt løftet til Abraham. Paulus diskuterer hvorvidt dette var motstridende eller ei - først gir Gud et løfte om frelse til Abraham's ætt, som baserer seg på tro og nåde... og så kommer det plutselig en lov som sier at man må følge bestemte forskrifter og utføre bestemte ofringer for å få tilgivelse og frelse... I v.17 sier Paulus at seremoniloven IKKE satte løftene ut av kraft (altså, løftene om frelse gjennom tro og nåde). 

Han spør hvorfor loven ble gitt? Og svarer med å si at den var et tillegg eller vedlegg frem til den tid Jesus skulle komme og dø. (v.19)

Han spør om loven er imot de løfter Gud allerede hadde gitt? Og svarer at det IKKE var tilfellet - og viser så til at det ikke var mulig å få tilgivelse og død ved denne loven, i så fall ville det vært tilstrekkelig bare å ha den (v.21). 

Men loven var ikke tilstrekkelig til å frelse. Kun Jesu stedfortredende død kunne gi reell tilgivelse og helliggjørelse av menneskene. Seremoniloven var kun utvendig, den var en bokstav. Men Gud ønsker å frelse menneskene ved å hellige dem fra innsiden, ved sin Ånd. Derfor vil han, som jeg skrev i hovedinnlegget, skrive loven i hjerte og sinn på dem han kaller sine barn. 

Seremoniloven er avskaffet og vi er fri fra å følge dens påbud. Men De ti bud står evig fast.

Johannes skrev: 

"Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham." (1. Joh. 2,3).

Og Jesus sa det samme: 

"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud." (Joh. 14,15)

"Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham." (Joh. 14, 21)

"Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet." (Joh. 15, 9-10)

Paulus' utsagn må tolkes i lys av helheten av det bibelske budskapet. Jesu død opphevet seremoniloven, men De ti bud står stadig ved lag - og i den nye pakt har de også en sentral plass, idet Gud skriver den i våre hjerter ved sin Ånd. At også Paulus selv hadde dette synet, kommer klart frem fra skriftene hans. 

I Romerbrevet uttrykker han sin fortvilelse over å være en synder, over at han ikke klarer å etterleve Guds lov selv om han ønsker. Så viser han til at frelsesplanen også muliggjør frelse fra synd - idet Guds evige lov kan bli oppfylt i oss gjennom hans Ånd:

"Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.  Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden." (Rom. 8, 3-4)

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Takker for din kommentar,

Publisert 4 måneder siden

og at du kommenterer på en svært  saklig måte!

Du tar opp mye her som jeg umulig klarer å svare på i en eneste kommentar, og jeg synes det du tar opp er viktig. Dessverre har jeg ikke lært meg å gjøre utklipp av andres kommentarer og lime inn i mine svar, så jeg blir nødt til å sitere deg.

Ja, dette med hva som er loven er kanskje ikke alltid så greit å vite. Og du har rett i at det er to typer lover, som du skriver. Jeg legger jo merke til at Jesus bruker ofte order "bud" eller "budene", men også "loven", også i Bergprekenen. "Jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den", sier han. De fleste av oss tenker vel på budene da, men det kan jo hende han også tenker på offerdyrene i den seremonielle loven? "Bukker og kalver ville du ikke ha", står det jo i Hebreerbrevet, det måtte et fullkomment rent offer til, Jesu blod og legeme, for å oppfylle offerets intensjoner, å ta bort synden, ikke for ett år om gangen (som ved dyreofrene i den gamle pakt), men  en gang for alltid. Kan Jesus ha ment dette da han sa han skulle oppfylle loven? (dette slo meg akkurat nå, kanskje heller tvilsomt...)

Vår vanlige oppfatning er jo at Jesus mente budene da han sa skulle oppfylle loven, han var jo syndfri og ren , jeg den forståelsen. Da må jo "loven" i dette tilfelle bety "budene" slik jeg ser det.

I Ef. 2, 14 kan man jo bli i tvil: "avskaffet den lov som kom med bud OG forskrifter". I en 1938-utgave jeg har står det "avlyste" i stedet for "avskaffet". Men så står det altså "den lov som kom med bud og forskrifter". Dette kan jo selvsagt bety den seremonielle loven, mener noen. Så her er jeg enig i at det kan være rom for tvil.

Men i Kol. 2, 14 er det ikke rom for tvil, etter mitt syn: "Han utslettet (1938: ryddet unna) skyldbrevet mot oss, det som var SKREVET MED BUD..." Dette kan ikke etter mitt syn  være noe annet enn de 10 budene. For den seremonielle loven kunne vel ikke gå imot dem?

Ja, steintavlene ble lagt opp i nådestolen, Paktens Ark, med lokk over. Det er også verdt å merke seg, mener jeg, at ypperstepresten stenket blod over lokket  på Paktens Ark, så den ble DEKKET OVER med blod. Paulus sier jo at lovens endemål er Kristus, og at" i Kristus er lovens rettferdighet oppfylt i oss (som jeg mener er jødene)", se Rom. 8, 5. Dermed har jo Kristi blod dekket over "budene", slik jeg forstår det, de er oppfylt i ham ved hans blod, og dermed oppfylt "i oss". Da skulle det etter mitt syn være unødvendig å bruke loven som en "rettesnor", når den allerede er oppfylt i oss (jødene?) i Kristus?

Den seremonielle loven  måtte jo Moses selv skrive ned i en bok, og den  ble ikke lagt opp i nådestolen. men ved siden av, kanskje fordi den skulle ta slutt? Og jeg er enig med deg, den er slutt. Noen mener jo at da forhenget inn til det aller helligste revnet ovenfra og ned ved Jesu død, er et bilde på det.

Etter mitt syn gjelder loven fortsatt bare for de jøder som ikke har tatt imot Kristus, for både Jesus og Paulus sier den ikke er opphevet, men stadfestete, ikke etter gjerningenes lov, men TROENS lov, denne stadfestingen mener jeg kommer til uttrykk i Rom. 8, 5, som sier at "lovens rettferdighet er oppfylt i Kristus i oss."

På den annen side er det jo helt klart at Paulus sine formaninger gjenspeiler mye av loven eller budene. Men loven sier "GJØR dette, og du skal leve", men troen sier: "TRO dette, og du skal leve."

Dette var bare noen tanker i forbindelse med litt av din kommentar, jeg vil gjerne få komme tilbake til mer av den, selv om vi ser ulikt på dette. Jeg er ikke utlært og synes derfor det er fint og lærerikt  å kunne få diskutere dette på saklig vis.


Svar
Kommentar #14

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hvis det er Guds vilje at vi skal holde budene, så må jo Paulus mene at Guds vilje er "avskaffet", "utslettet, tatt bort og naglet til korset", men har du noen gang sett Paulus skrive det om Guds vilje?

Jeg har store vansker med å forstå deg. Først sier du at budene gjelder kun de messianske jødene. Så sier du at Guds vilje ikke er avsatt. Budene er jo Guds vilje i følge Bibelen.

Det er rett at det var jødene som mottok Guds bud, det var for å kjenne Guds vilje. Vi har videre ved troen blitt innpodet sammen med dem i Guds oljetre. Er vi innpodet med dem har vi del i både løfter og bud. Vi er ett folk for Gud, Guds folk. Dette skjer i åndelig forstand, for Gud er ånd.

Det blir ikke to frelste grupper på den ytterste dag, en gruppe messianske jøder, og en gruppe frelste hedninger. Det finnes bare en frelsesvei beskrevet i Guds ord. Vi er alle like for Gud.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Godt og kunnskapsrikt skrevet. Jeg er helt enig i din forståelse av Bibelens budskap her.

Svar
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Hvor står det i Bibelen at Guds vilje er budene? Vis meg det.

Hva med alle som levde før loven/budene kom?

Nå er jo ikke jødene som folk ennå blitt omvendt, så hvordan kan vi da være innpodet med dem? 

Jesus snakker jo om fikentreet som visnet og ikke bar frukt? Dette må jo være Israel, etter mitt syn.

Etter mitt syn er det grekere som ble innpodet, de som Paulus forkynte den messianske jødedommen til for at jødene skulle bli nidkjære (misunnelige) for at de skulle omvende seg. Paulus er jo tydelige på at de (jødene/grekere)skulle GJØRE rettferdighet....og det kunne de for Guds Ånd ble utgytt over dem slik at de klarte det (Apg. 2, 16 med sitat fra Joel). Leser vi vers 19 og 20 her, så ser vi jo at Joel sine profetier ikke er oppfylt ennå: "Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige."

Dette har ikke skjedd ennå, men da de fikk Guds Ånd på pinsedag, ser vi at jødene holdt loven, de solgte alt de eide og folk syntes bare godt om dem, og de GJORDE rettferdighet. Tanken var at hele Israel skulle omvende seg å få denne Ånden, men de ville ikke, da ville den NYE pakt ha blitt innført for hele Israel og ALLE folkeslag ha blitt omvendt (Fredsriket). Når de ikke ville, så ble de som var omvendt, i stedet, sammen med oss vanlige hedninger, satt i himmelen (Efeserbrevet). Så jeg kan ikke se at vi er innpodet med Israel, vårt husholdning var jo en hemmelighet, sier Paulus i samme brev. Jeg tror at de som skal bli innpodet i samme oljetre, er ALLE folkeslagene som blir frelst og får samme Ånd som jødene, under Fredsriket=1000-årsriket. De skal da alle klare å holde loven, etter mitt syn er det å være født på nytt, for Paulus sier: "Se ALT er nytt, det gamle er forganget" Vi kan vel ikke si det, vi er fortsatt syndere og klarer ikke holde Guds lov. Vi har fått DHÅ som pant og innsegl, sier Paulus i Ef. 1., det er nok for oss. Troen på Kristus er nok for oss, Kristus har både rettferdiggjort oss og helliggjort oss i troen på ham.

Den NYE pakt ble innført på pinsedag og årene etter så lenge Apostgjerningene varte for dem som trodde, men ble avbrutt da jødene som folk ikke ville ta imot deres Messias. De må nå vente til "hedningenes fylde" er forbi, for å få løftet om den NYE pakt oppfylt, hvor ALLE skal holde loven for Jesu Kristi skyld, de vil da ha fått "del i guddommelig natur", slik Peter skriver i 2. brev 1, 4.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Likt evangelium for alle.

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Etter mitt syn er det grekere som ble innpodet, de som Paulus forkynte den messianske jødedommen til for at jødene skulle bli nidkjære (misunnelige)

Rom,3,28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
31 Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

Så sier Paulus at alle blir rettferdiggjort av tro uten lovgjerninger. Lovgjerninger fører ikke til frelse. Dette tror jeg vi er enige om. Men kanskje uenige i at jøder og hedninger stiller likt i frelsens evangelium.


Rom,6,14 For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
15 Hva da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?

Synd er lovbrudd sier bibelen. Brudd på Guds lov, budene, derfor trenger vi disse leveregler Gud har gitt oss. De skal være våre kjøreregler i vårt videre liv her på jorden. Uten dem vet vi jo ikke hvem vi tjener. Vi kan ikke selv sette regler for bort liv uten rettledning fra Guds bud. Det er jo Ham vi skal tjene.


Rom,11,13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede

Kan ikke se noen plass at Pauli ord om produktene gjelder grekere spesielt, derimot sier han “dere hedninger” dvs, ikkejøder.

Rom,11,30For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle

Svar
Kommentar #18

Magrethe Rud

7 innlegg  30 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men i Kol. 2, 14 er det ikke rom for tvil, etter mitt syn: "Han utslettet (1938: ryddet unna) skyldbrevet mot oss, det som var SKREVET MED BUD..." Dette kan ikke etter mitt syn  være noe annet enn de 10 budene. For den seremonielle loven kunne vel ikke gå imot dem?

Jeg sitter nå med den greske teksten (på biblos.com) og ser nærmere på det verset du nevner. Dette er viktig, så det fortjener i grunn vår tid og oppmerksomhet.

"Med bud" er her et forslag til norsk oversettelse av det aktuelle verset (Kol.2,14). Det er nok overveid, for det er alltid en kunst å oversette fremmede språk (særlig døde språk, som koiné gresk er). Men selv om det står "skrevet med bud", er det ikke sikkert at dette er en oversettelse som formidler korrekt hva teksten sier på gresk - og da kan kanskje heller ikke ordet "bud" brukes til å trekke konklusjoner relatert til andre ting vi kaller "bud" på norsk.

Du kan se hele verset på gresk her, med engelsk oversettelse under:
http://biblehub.com/interlinear/colossians/2-14.htm

Det første vi kan merke oss, er at det som i den norske teksten du siterer, er oversatt med "skyldbrevet", i den greske teksten handler om "håndskriftet" (cheirographon). Dette ordet brukes kun 1 gang i Det nye testamentet, men andre kilder (utenom bibelen) viser at ordet betegner et håndskrevet (gjerne juridisk) dokument. Sånn sett er det ikke en god betegnelse på De ti bud, men heller på Moseloven, som var håndskrevet av et menneske og inneholdt hva man skyldte for å godtgjøre sine synder (f.eks. erstatte noe man hadde ødelagt/tatt, eller døden ved visse overtredelser). 

At dette "håndskriftet" (eller "skyldbrevet" om du vil, forutsatt at det blir forstått i sin rette kontekst) ble slettet/visket ut av Jesu død på korset, er tydelig ut fra verset. Uttrykket "Jesus naglet det til korset" er nok utvetydig til når dette skjedde, dvs. det var en viktig del av frelsesplanen.

Det som i den teksten du sitere, er oversatt som "det som var skrevet med bud", er mye kortere i den greske teksten (som du vil se hvis du følger lenken over).
Den engelske teksten under den greske, viser at den norske oversettelsen er upresis og kanskje også misvisende. Den engelske (og greske) teksten sier at Jesus slettet ut "håndskriftet i forskriftene/(budene), som [var] imot oss" (the against us handwriting in the decrees).

Det som i din oversettelse var oversatt med bud, er det greske "dogma" (δόγμα), som bare brukes 5 ganger i Det nye testamentet. Det vanligste var i forbindelse med keiserens dekret/forordning - slik som i "juleevangeliet": "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling (dogma/δόγμα)fra keiser Augustus..." (Luk.2,1). 

Ut over dette, er det kun de to skriftstedene du nevner over (Kol.2,14 og Ef. 2,15). 

Det er - og det er nokså viktig - ingen iboende grunn til å konkludere med at disse to skriftstedene refererer til De ti bud. I seg selv er skriftstedene litt diffuse, i hvert fall for oss som lever 2000 år etter at det ble skrevet (i en helt annen sosiokulturell/religiopolitisk kontekst og i en helt annen diskurs). 

I seg selv gir ikke disse versene noen klar tale om hvorvidt De ti bud gjelder eller ei. For å si noe om den saken, må vi se på den språklige konteksten og den tekstuelle konteksten (dvs. hva lærer Bibelen ellers). 

Det er ingen språklige indikasjoner - i selve sitatet - som hinter om at dette gjelder De ti bud. Derimot er det langt mer nærliggende å tolke det som utsagn om Moseloven: om de forskrifter og påbud/forbud som fantes der, med påfølgende "straff" (i form av erstatning, henrettelse, ofringer osv.). 

Både Det gamle og Det nye testamentet omtaler De ti bud som gyldige både for Abrahams fysiske etterkommere og de som ikke har hans gener ("hedninger"). Kanskje tydeligst er det i Jesu utsagn om: "Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud." (Joh. 14,15). (Se igjen min forrige kommentar for flere eksempler.)

Jeg tror det også er mulig å se det hele for seg rent praktisk (tilpasset vår egen hverdag):

Hvis vi bryter Norges lover (som noen av oss kanskje fortsatt har et tykt eksemplar av i bokhylla), blir vi skyldige til den straff som står nedfelt i loven. For at rettferdigheten skal oppfylles, må vi ta den straffen vi fortjener. 

Men la oss si at det kommer en redningsmann, en som vil frigjøre oss fra den straffen. Han har mulighet til dette på to måter: 1) Han kan avskaffe hele loven (slik at vi ikke lenger blir regnet som lovbrytere); eller 2) Han kan selv ta på seg den straffen vi hadde fortjent for vårt lovbrudd.

La oss si at denne redningsmannen valgte å avskaffe loven. Dette ville frita oss fra straff - og det ville frita alle andre for straff. Der det ikke er noen lov, er det jo heller ikke noe lovbrudd. Vi ville stå fritt til å gjøre den aktuelle handlingen så mye vi bare ville. Men det ville kanskje føre til mye ulykke for samfunnet og våre medmennesker...

Vår redningsmann ønsker ikke det. Han vil ikke fjerne den loven som beskytter oss mot smerte og ulykke. Det eneste alternativet han da har for å redde oss (frelse oss) fra den straffen som står og venter på oss, er å ta den på seg selv.

Det var dette Jesus gjorde da han ble menneskenes stedfortreder. Han opphevet ikke Guds lov, De ti bud. Det var ingen grunn til å fjerne en lov som i seg selv var god. Da ville han bare gitt fritt spillerom for synden - og vi er nok alle enige i at Gud hater synd. Men så elsker han synderen. Derfor tok Jesus selv på seg straffen for vår skyld. Dermed oppfylte han rettferdighetens krav. Og det håndskriftet som vitnet imot oss - det dokumentet som sa at vi var skyldige til å bli straffet - ble slettet ut idet Jesus døde i vårt sted. Han har tatt på seg den hele og fulle skyld og straff for vår skyld, og dermed går vi fri. 

Dette er selve kjernen i frelsesbudskapet. Og vi finner det beskrevet igjen og igjen i Bibelens bøker. (Se Rom. 3, 9-31 for en av de beste beskrivelsene av dette.)

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

Takk, Margrethe Rud!

Publisert 4 måneder siden

Trodde denne tråden hadde stoppet opp og har ikke sett din kommentar til meg før nå, beklager derfor å ikke ha svart deg før nå.

Din kommentar er det beste jeg noen gang har lest. Jeg har grundet mye på dette med loven, søkt på nettet, spurt meg for, men aldri fått gode svar til avklaring, slik du kommer med i din kommentar her.

Ja, dette med oversettelser er et stor problem og kan, i verste fall,  få alvorlige konsekvense for vår forståelse av Guds ord. Og dessverre ofte ende opp med en evig krangel om hva som er rett.

 Jeg er glad for at du i forbindelse med Kol. 2, 14 skriver at "Dette er viktig, så det fortjener i grunn vår tid og oppmerksomhet". For jeg er slett ikke alene om å mene/tro at budene ikke gjelder mer. I diskusjon med de som er uenige, så blir det da bare å slå hverandre i hodet med bibelvers som vi ikke har undersøkt nøye nok angående oversettelser, en evig krangel. 

Er svært glad for din kommentar og må få tid til å se på dette nærmere, og er fullstendig åpen for at jeg kan ha tatt feil i mitt syn på loven. 

At ingen blir frelst ved lovgjerninger er vi vel alle enige i, vi er frelst av nåde ved tro, uten gjerninger. Dette frelsesprinsippet gjaldt jo i GT også, de Rom. 4, 1 ff.

 Problemet mitt har vært om vi skal bruke budene  som rettesnor for våre liv. jeg mener jo at det er Guds nåde som oppdrar oss på alle vis, vi er "hans verk". Jeg tror budene lett fører til loviskhet også angående vår vandring her på jord, noe jeg har opplevd både traumatisk og vanskelig, alt fokus blir rettet mot seg selv og om man er bra nok i Guds øyne, i stedet for å "La deres sinn være vendt mot det som er der opp, der Kristus sitter med Guds høyre hånd" (Kol. 3, 1) og at det er han, og ikke oss selv, vi må ha fokus på i all tillit og takknemlighet. Det er etter mitt syn en side ved dette med loven. Hvis ikke blir det etter mitt syn både lov og nåde, selv om man sier de ikke må blandes. 

Men, som sagt, jeg er svært takknemlig for at du tar opp dette så seriøst som du gjør. Jeg skal se på lenkene du viser til, er dessverre ikke sterk i engelsk, og min store engelske ordbok har jeg klart å rotet bort.

Selv har jeg ment at loven var for jødene, og at den er "utslettet" for de jødene som tror. For de jødene som ikke tror har jeg ment loven fortsatt er virksom og at de vil dømmes etter loven, "for Gud gjør ingen forskjell på folk, alle som har syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes etter loven...." Rom. 2, 12. Og "For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, han er blitt skyldig i dem alle."

Men nå er heldigvis ikke vi omskårne på kjødet, det var jo de som var et problem for Paulus.

Det er ikke lett.

Takker igjen for din gode kommentar og kommer sikkert til å be om ditt syn på andre bibelord som har med loven å gjøre, og kanskje andre ting, også nevnt i dine kommentarer til meg, f.esk. når du skriver at vi hedninger har "genene" til Abraham, noe i den dur. I Rom. 4, 13 står det jo at Abrahams barn skal arve VERDEN. Vårt hjemland er jo himmelen. Vi dette få noen betydning for vårt syn på loven? Er den messianske jødedom aktuell for oss?

Svar
Kommentar #20

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1733 kommentarer

biblehub.com nyttig redskap, men....m.m

Publisert 4 måneder siden

Har nå sett litt på biblehub.com, og Kol. 2, 14 stemmer jo slik du beskriver det i din kommentar. Ser jeg imidlertid på for eksempel King James Version så er det ikke helt de samme ordene som benyttes i  alle sammenhenger i den lineære versjonen.

 Det kommer heller ikke frem om den greske teksten er den opprinnelige teksten. Det er jo de som mener at sentrale ord både i GT (hebraisk) og i NT er feil oversatt, bl.a. "evig" i GT, som mange mener skal bety "tidsalderlig", så lenge tidsalderen varte, for NT nevner jo "tidligere tidsaldre" (Ef. 3, 5) i min "Bibelen  -  Den Hellige Skrift" (1988, Norsk Bibel A/S), det samme i en revidert 1938-utgave jeg har.  I tillegg mener noen at "verden" og "jorden" ikke er rett oversatt, for det kan også bety "landet" (altså Israel)….så jo, det skal ikke være lett. Sjekket litt med "verden" nå i den greske utgaven, og de stedene jeg sjekket var på engelsk oversatt med "world". Når man leser de man skulle forvente hadde den rette kunnskap,  er ikke greit for en vanlig mann å vite hva man skal tro til slutt, slik opplever jeg det. Joda, rett oversettelse er viktig, hvis jeg bare visste hva som var rett, der føler jeg meg nokså maktesløs.

MEN nå ser jeg også dette med om budene er til oss, siden det er budene som er tema i ditt innlegg, i en helt annen sammenheng:

 Paulus sier jo helt tydelig i Rom. 9, 4 at "barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene" tilhører Israel. (Her bør jo leses flere vers videre). 

i Ef. 2, 12-13 står det jo at vi på den tid var "uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte.....Men nå, i Kristus Jesus, er dere (uomskårne, se vers 11)  som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod."

De 10 bud var vel også en pakt med løfter (jmf. v. 12), nemlig at dersom "Jakobs hus Israels barn" holdt pakten/budene, skulle de bli "et kongerike av prester og et hellig folk" (2. Mos. 3-6). Et slik kongerike har de jo ikke vært ennå, men de vil bli det i det fremtidige fredsriket jødene har løfter om. Dette tolker jo mange åndelig, men det mener jeg er feil, for der dette riket er nevnt i GT med grenser og geografiske navn, og det har de heller ikke fått, populært kalt 1000-årsriket.

"Nær til" (Ef. 2, 13...se ovenfor) tolker mange som vi også har fått del i paktene med løfter (v. 12) også, men det kan jeg ikke se at det står her. For meg betyr "nær til" at vi har kommet nært til Kristus. Dette mener jeg bekreftes i kap. 3, 5-7:

"Det var ikke i tidligere tidsaldrer gjort kjent (Kristi hemmelighet, v. 4) for menneskenes barn slik som det nå er blitt åpenbart (ved Paulus, v. 3) for hans hellige apostler ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i LØFTET I KRISTUS JESUS ved evangeliet. For DETTE evangelium er jeg blitt tjener...."

"Når til" må etter mitt syn da bety "løftet i Kristus", at vi "er satt  (fortid) i himmelen med ham" (Ef, 2,5).

Jødene skal jo "arve jorden" (Matt. 5, 5) og "verden" (Rom. 4, 13), altså 1000-årsriket hvor de skal være "et kongerike av prester" og ALLE folkeslag skal frelses og  Messias skal være Kongen på jord. Lovgivningen og løftene  tilhører altså fortsatt Israel (Rom. 9, 4), "nær til" er at vi får del i løftet om Kristus og blir satt i himmelen, ikke i et jordisk rike. Men både jødene og vi skal alle få en ny jord og en ny himmel etter det. Og jødene må tro på Kristus som sin Messias for å få løftet om dette riket oppfylt, på samme måte som vi må tro på Kristus for å bli satt i himmelen. Men etter mitt syn er det viktig å skille mellom det Paulus her sier i kap, 3, 7: "For dette evangeliet (hvor vi blir satt i himmelen) er jeg blitt en tjener" , og løftet jødene fikk om "riket for Israel" (Apg. 1, 5), forkynt av Jesus (Matt. 5, 5 i Bergprekenen) og av Peter i Apostelgjerningene. 

Derfor tror ikke jeg loven/budene er gjeldene for oss i dag, for vi har ikke arvet paktene til Israel. Vi er helle ikke sanne jøder; for Paulus sier: "Vi er AV FØDSEL jøder, ikke syndere av HEDENSK ætt." Gal. 2, 15. 

Det kunne også vært sagt mye mer om dette, som jeg mener Paulus bekrefter gjennom sitt ord.

Slik ser jeg det...så langt. 

MEN om man velger å bruke loven som rettesnor, så tror jeg ikke det er noe galt i det, den sitter i ryggmargen på meg også, og det kan ikke ta fra oss frelsen, tror jeg. Men vi får forskjellig læresyn, det heller tror jeg ikke tar fra oss frelsen. Det eneste som kan gjøre det, er at vi faller fra i troen på Kristus.

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Ove K Lillemoen

17 innlegg  613 kommentarer

Betalte regningen

Publisert 4 måneder siden
Magrethe Rud. Gå til den siterte teksten.
Han har tatt på seg den hele og fulle skyld og straff for vår skyld, og dermed går vi fri. 

God og grundig forklaring Magrethe. Bra!

En gammel sang rant meg i hu.

Mitt skyldbrev er utslettet, min regning er betalt.
Han naglet det til korset den gang Han sonet alt.
0g alle mine synder som jeg har gjort mot Ham,
Ble båret ut av verden av det Guds Offerlam.
2
Jeg ser dem aldri mere de sank i glemslens hav.
0g ære halleluja de står ei opp derav.
Så langt som øst fra vesten, for alle dem som tror,
Er synden fra meg draget så sier Herrens 0rd.
3
Jeg lever nå på blodet, og bygger på Guds ord.
Jeg går til bibelordet som til et dekket bord.
0g det er særlig ordet om Jesu kjærlighet,
Som gjør det alt så herlig, og gir slik hjerte fred.
4
Det gamle er forganget, se alt er blevet nytt.
Den hjemmegjorte kledning med bryllupsdrakt er bytt.
Og jeg er bleven borger av ny- Jerusalem,
Nå går jeg her og gler meg til snart å flytte hjem.
5
For snart så kommer Jesus og henter hjem sin brud.
Ti lammets bryllups nattverd, til Paradis hos Gud.
Da skal jeg blive lik Ham og se Ham som han er.
Og takke Ham for korset og hva Han vant meg der.

Svar

Siste innlegg

Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 1 time siden / 19 visninger
0 kommentarer
Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
rundt 5 timer siden / 40 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
rundt 5 timer siden / 51 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 7 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 7 timer siden / 862 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 1 time siden / 19 visninger
0 kommentarer
Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
rundt 5 timer siden / 40 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
rundt 5 timer siden / 51 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 7 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 7 timer siden / 862 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
19 minutter siden / 633 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
35 minutter siden / 601 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2941 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 2887 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
rundt 1 time siden / 633 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 1 time siden / 601 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2941 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2941 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
rundt 2 timer siden / 633 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 3 timer siden / 2887 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 3 timer siden / 2887 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 2941 visninger
Les flere