Er flyktninger trygge i Norge?

Jeg er sjokkert over nyheten om at norske myndigheter forsøker på nytt å inngå avtale med Etiopia om å sende flyktninger med innvilget asyl ut av landet. Dette har vi gjort før. I 2012 inngikk Norge en returavtale med Etiopia. Det førte ikke til det resultatet norske myndigheter ønsket seg. Underveis og i ettertid har det kommet flere rapporter og evalueringer som bekreftet at slike avtaler ikke bærer frukt. Nesten seks år har gått siden de inngikk forrige avtale uten at mange etiopiske asylsøkere har blitt returnert. Det som er nytt nå er at det henvises til forbedring av de politiske forholdene i Etiopia.

Ja, det skjer store politiske endringer i Etiopia nå. Endringene har kommet på grunn av flere faktorer. Den fremste faktoren er det etiopiske folket, særlig ungdommene, har kjempet mot det brutale regimet i Etiopia. Ja, landet befinner seg i et uavklart, men optimistisk politisk klima. Partiet som regjerer har fått ny leder og statsminister som forsøker å få landet ut av en varig ustabilitet og dårlig styresett. Det loves reformer i ulike sektorer: sikkerhet og forsvar, juss, politikk, media, og økonomi.  Den nye statsminstereren Abiy Ahmed har skapt stor begeistring i hele landet og blant etiopiere i diaspora.

Det må likevel også understrekes at landet er langt ifra fritt og trygt. Det er fortsatt mange politiske fanger, det pågår konflikter i ulike steder i landet, og det kommer blandede signaler om dialog og forsoning. Landet kan best beskrives om at det har begynt å vende i riktig retning etter 28 år med dårlig styresett. Mange som har sittet med makten er fortsatt uberørt, eller har bare blitt flyttet fra et ansvarsområde til et annet. Situasjonen er langt ifra å være i vesentlig og varig endring eller forbedring. Med en slik uavklart situasjon, er det derfor trist at norske myndigheter haster med å kjøpe seg en avtale for å returnere flyktninger med innvilget asyl. Dette skaper uro og skremsel i blant etiopiere i Norge og reiser prinsipielle spørsmål om flyktninger i Norge. Når kan flyktninger være trygge? Bør de bekymre seg for at kanskje en dag kommer norske myndigheter for å sende dem ut av landet når de anser forholdene i hjemlandet som bedre? Gjennom tidene har ulike regjeringer kommet med utspill om opphør av flyktningstatus uten å lykkes med å gjennomføre dette.

Det er selvfølgelig i tråd med flyktningkonvensjonen (§ 1c 1951 og utlendingsloven §37) om at det kan komme situasjoner med opphør av flyktningstatus. Dette skjer når to avgjørende vilkår oppfylles. Det første er når flyktningen selv ønsker det. Det andre tilfellet er når det har skjedd vesentlig og varige forbedringer i landet de har flyktet fra. Erfaringene mange steder stemmer med dette. Det finnes mange eksempler på flyktninger som vender hjem til sitt opprinnelsesland på egenhånd eller i samarbeid med FN-organer. Det har blant annet skjedd med etiopiere som befant seg i Somalia etter krigen eller eritreere i Etiopia.

Men det at norske myndigheter haster med å undertegne avtaler og få returnere etiopiske flyktninger med innvilget status, henger ikke sammen med opphørsklausulen i konvensjonen. At de politiske forholdene i Etiopia har blitt bedre betyr ikke at alt er bra for alle. Mange av flyktningene i Norge befinner seg fortsatt i fare når man ikke vet utfallet av disse endringene. Dersom dette var ment for å skremme flyktninger med statsmakt, så har de lykkes med det. Dette tar motet, livslysten og drømmene fra mange mennesker. Det meningsløse utspillet om opphør av flyktningstatus for etiopiske asylsøkere i de siste årene glemmer mange av dem som fikk innvilget asyl etter forliket om asylbarna. Dette frykter jeg er begynnelsen på nok en kamp etiopierne må tåle. Men jeg tror ikke det blir lettere å frata innvilget status uten individuell vurdering og rettssak. Jeg har tro på at etiopiske myndigheter ikke kommer til å undertegne en avtale om tvungen retur. Til syvende og sist, har jeg vansker med å forstå at norske myndigheter bruker penger og makt for å være det første landet i verden til å deportere etiopiere mot sin vilje, og dermed undergrave flyktningkonvensjonen.

(Artikkelen trykkt i dagens klassekampen. 18.juni 2018)