Fra München til Singapore

Et av disse kom fra redaktøren i den kristne avisa Dagen, som i en panegyrisk lederartikkel mente å kunne slå fast at Trump «fortjener fredsprisen» - for en møte som på det tidspunkt ennå ikke var blitt holdt.

Nå er møtet holdt. Det har vært handshake og man har skrevet under på en relativt uforpliktende erklæring. Mer skal det ikke til for at man bør tildeles Nobels Fredspris, kan det virke som.
De to Frp-representantene Tybring-Gjedde og Amundsen har da også nominert ham. Nå gikk nominasjonsfristen ut for snart et halvt år siden, men skrives det historie, så skrives det historie.

Historie
 Apropos historie: I september 1938 ble det holdt et møte i München som har mange paralleller til møtet som har vært i Singapore. Der var det også handshake og underskrifter.
Aktørene var den britiske statsministeren Neville Chamberline og den tyske diktatoren Adolf Hitler. «Avtalen» de to skrev under på var uforpliktende og meningsløs, men de panegyriske reaksjonene var på plass. Og selvfølgelig kravet om at Chamberline måtte få Nobels Fredspris. 
            Winston Churchill sa det som burde sies om den avtalen med følgende hilsen til statsministeren: - Du hadde valget mellom vanære og krig. Du valgte vanære og du får krig.
            Om dette også vil bli oppsummeringen av Singapore-avtalen står igjen å se. Skulle den, mot formodning, vise seg å være kimen til en fredeligere verden, burde vel prisen deles mellom begge de to som har skrevet under på den.
Men er det noe Nobels Fredspris ikke trenger, er det enda en prisvinner som vil bli stående som en av de pinlige tildelingene som aldri burde ha skjedd.