Ernas Trump-problem

Vi har sett bildet av Angela Merkel som lener seg fram i konfrontasjon med en sittende Donald Trump. Hva som egentlig foregikk da bildet ble tatt, vet vi ikke. Men vi forstår det gjerne ut fra det som er realiteten: Merkel og Trump står for totalt forskjellige verdenssyn og holdninger til politikk.
Erna Solberg kunne stått på bildet i Merkels sted. Hun og Merkel står for det samme, i opposisjon til det Trump står for. Men så langt virker det som ingen våger å ta inn over seg hvor alvorlig denne konflikten kan bli for Norge.
Nyordningen. Forrige uke ble det klart at Donald Trump mener alvor med at han vil nyordne verden. I stedet for samarbeid og internasjonale avtaler vil han ha en verden der statene ordner opp seg imellom, og der USA satser på å vinne fram med egen styrke heller enn ved å ha allierte.
Denne uka ble det klart at Donald Trump trives best sammen med autoritære statsledere. Han skjelte ut Canadas Justin Trudeau på det groveste fordi Trudeau hadde våget å si fra at Canada vil komme med mottiltak mot Trumps nye tollkrav. Deretter lot han Kim Jong-un klappe seg på ryggen og sa det var en ære å treffe ham. Og da han fikk sjansen til å gi et budskap til det nordkoreanske folket gjennom Voice of America, fortalte han nordkoreanerne hvilken dyktig og omsorgsfull leder de har.
Tidligere amerikanske presidenter har oppnådd atskillig mer konkrete resultater i forhandlinger med nordkoreanerne enn den vage erklæringen som kom fra Singapore. Men Trump tror at den gode relasjonen han har fått til Kim i seg selv er garanti for at denne erklæringen vil bli fulgt opp av konkret handling. Han tror på forståelsen mellom sterke menn heller enn internasjonale avtaler.
Norge og USA. Kim Jong-un føyer seg til listen over statsledere som Donald Trump synes godt om: Russlands Putin, Kinas Xi, Filippinenes Duterte, Saudi-Arabias kronprins Muhammad. Sant nok har han også hatt godord om Erna Solberg. Det kan skyldes at han ikke er klar over hva Solberg står for, og at hun er en hyggelig dame. Det kan også skyldes at han vet at Norge er viktig for USA.
Norge er medlem av Nato. Men vårt Nato-medlemsskap er i realiteten en ramme for vårt tosidige forhold til USA. Helt siden 50-tallet har Norges forsvar vært basert på amerikansk hjelp.
De siste årene er det blitt enda tydeligere. Denne uka kom det fram at den amerikanske marinestyrken som til enhver tid er stasjonert i Norge skal fordobles og samtidig flyttes nordover nærmere den russiske grensen. Og at amerikanske overvåkingsfly ut fra Andøya har overtatt det meste av overvåkingen av våre nordområder.
Handelskrig. Når vi er så avhengige av USA for vårt forsvar, er det alvorlig at det er i ferd med å bryte ut handelskrig mellom USA og de landene vi handler mest med i Europa. Nå kan man tenke at militære og handel er to forskjellige kriger, for å si det slik. Men Donald Trump har eksplisitt knyttet dem sammen, og sagt at det skal bli slutt på at USA må betale for Europas forsvar samtidig som USA har det han oppfatter som ufordelaktige handelsordninger.
Solberg har fått ros fra Trump for vår satsing på forsvaret, til tross for at også vi er langt unna å nå to-prosentmålet som Nato har forpliktet seg på og som Trump har gjort til målestokk for hvem som fortjener å bli forsvart.
Men Norge er også viktig for USA. Vi er i realiteten en framskutt etterretningsbase mot Russland. Slik har det vært helt siden 50-tallet. Norske installasjoner er også helt sentrale for den amerikanske ubåtflåten i Nordishavet, og dermed for den amerikanske atomavskrekkingen mot Russland. På 90-tallet måtte norske politikere jobbe hardt for å få USA til å interessere seg for våre områder, men med Putins mer offensive politikk har det forandret seg.
To leirer. Norge er likevel langt fra så viktig for USA som USA er for Norge. Dersom kløften mellom USA og våre viktigste samarbeidspartnere i Europa utvides, er det mer alvorlig for Norge enn for de fleste andre land. Det kan bli stadig vanskeligere for oss å unngå å velge side, samtidig som det er nesten umulig for oss å legge oss ut med USA.
Verden er i ferd med å bli delt i en Trump-leir og en anti-Trump-leir. Det merkes også i Norge. Og særlig merkes det på høyresiden. Medlemmer av et av regjeringspartiene nominerer Trump til Nobels fredspris samtidig som Erna Solberg sier at hun forstår de sterke reaksjonene mot Trump på G7-møtet.
Det er i ferd med å utvikle seg en splittelse på høyresiden mellom de som deler Donald Trumps verdenssyn og de som avskyr det.
Velge side. Lenge var det mange som mente at Trumps politiske utsagn var valgkampretorikk, at systemet ville holde ham på plass, at han var for uvitende til å få noe gjennom. Nå ser vi at han mente alvor, at han har et konsistent verdenssyn og at han evner å gjennomføre det.
Det kommer Erna Solberg til å merke. Det kan splitte hennes koalisjon, det kan skape nye konstellasjoner. Men først og fremst utfordrer det henne som statsminister i et land som særlig er utsatt for følgene av en ny internasjonal orden.