Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Uro og globalisering gir Sp drahjelp

Flere har spådd at Sps gode målinger snart vil ta slutt. Men effekten av globaliseringen, som bidrar til partiets høye oppslutning, går ikke over med det første.

Publisert: 13. jun 2018 / 1047 visninger.

Det var to svært optimistiske Sp-topper som møtte pressen på Stortinget, da partiet oppsummerte den politiske våren. Når de er fornøyde handler det ikke om realpolitiske gjennomslag. For selv om de presenterte en tolvpunkts skryteliste, er partiets faktiske gjennomslag beskjedne under Solberg-regjeringens styre. Derimot skyldes gleden i Sp svært gode målinger. Et slikt nivå over lang tid har vært sjelden vare for Sp gjennom hele etterkrigstiden.

Fra 1945 og fremover har partiet for det meste ligget godt under 10 prosent i oppslutning. Men det er to viktige unntak: Perioden rundt EF-avstemningen i 1972 og EU-avstemningen i 1994. Året før den siste avstemningen, i 1993, gjorde partiet sitt beste valg noen gang. De fikk hele 16,7 prosent.

Det siste året har flere spurt seg hvorfor Sp igjen krabber oppover målingene, helt uten at Norges forhold til EU står på dagsorden.

To forklaringer 

I hovedsak finnes det to forklaringsmodeller på partiets framgang. Den som brukes mest internt i Sp, er at Erna Solbergs regjering står for en sentraliserende politikk. Her framstår Sp som tydelig motpol. Det blir pekt på regjeringens regionspolitikk, kommunesammenslåing, sykehussentralisering, politireform, forsvarspolitikk og andre større og mindre saker som oppleves sentraliserende i store deler av bygde-Norge. Trolig har Sps ledelse rett i at disse bidrar til å mobilisere velgere.

Globalisering 

Men en minst like viktig faktor i Sps framgang er paradoksalt nok tunge og store internasjonale trender. Enkelt fortalt kan disse beskrives som «globalisering». Gjennom en internasjonalisert handelspolitikk, flyt av arbeidskraft og framveksten av større og tyngre multinasjonale selskaper, har nasjonalstatene fått stadig mindre innflytelse. Selv om Norge står utenfor EU, er vi en del av denne globaliseringen. Både internt i Europa, men også i verdenssamfunnet.

Flyt av varer og arbeidskraft er slik trend. Importen til Vesten kommer fra lavlønnsland. Dette fører til at noen yrkesgrupper må konkurrere med mot importen. Særlig yrkesgrupper med lav utdanning. Disse gruppene får dermed lavere lønnsvekst enn ellers. For de med høy utdanning gir importen lavere priser og dermed høyere kjøpekraft. Det gir økte forskjeller. I flere vestlige land, som USA, er dette blitt særlig synlig. Men det har en viss effekt i Norge. Også her øker forskjellene.

Globaliseringen betyr dessuten at en viktig del av makten som tidligere lå i regjering og storting er flyttet til internasjonale selskaper: Internasjonale størrelser uten ansikt, som det er umulig å stille til ansvar.

Maktesløshet

Globaliseringen har ført til uro og maktesløshet i flere vestlige land. USA og Storbritannia er to av eksemplene. Men det har også bidratt til framvekst av høyrepopulistiske partier over hele Europa. Noe som forsterker polariseringen og uroen i mange land. Også denne uroen påvirker oss.

Mange i Norge opplever Sp som en motmakt mot globalisering og uro: Det partiet som i størst grad vil trygge nasjonalstaten og ta vår nasjonale arv på alvor.

Det er også verdt å merke seg at Sps sentrale folk ikke spiller på innvandringsfrykt. Denne strategi har partiets ledelse ført over lang tid. De populistiske utspillene fra Sp, som handler om eliten - versus folk flest - kommer nesten utelukkende i spørsmål som handler om interessekonflikter mellom by og bygd. Sp støter dermed ikke bort sin mer radikale fløy med harde innvandringsutspill.

Selv om Sps egne politikere legger størst vekt på motsetningen til den blå regjeringens sentraliseringsvilje, er det ikke sikkert det er dette som totalt sett er viktigst for partiet på lang sikt. Internasjonal uro og effektene av globaliseringen kommer derimot til å vare i lang tid fremover. Nettopp det kan bety at Sp ikke mister oppslutning så fort som enkelte har spådd.



Saken sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 14. juni 2018

Foto: NTB-Scanpix

1 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

150 innlegg  20654 kommentarer

Nja, skeptisk...

Publisert 6 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

To forklaringer 

I hovedsak finnes det to forklaringsmodeller på partiets framgang. Den som brukes mest internt i Sp, er at Erna Solbergs regjering står for en sentraliserende politikk. Her framstår Sp som tydelig motpol. Det blir pekt på regjeringens regionspolitikk, kommunesammenslåing, sykehussentralisering, politireform, forsvarspolitikk og andre større og mindre saker som oppleves sentraliserende i store deler av bygde-Norge. Trolig har Sps ledelse rett i at disse bidrar til å mobilisere velgere.

Globalisering 

Men en minst like viktig faktor i Sps framgang er paradoksalt nok tunge og store internasjonale trender. Enkelt fortalt kan disse beskrives som «globalisering». Gjennom en internasjonalisert handelspolitikk, flyt av arbeidskraft og framveksten av større og tyngre multinasjonale selskaper, har nasjonalstatene fått stadig mindre innflytelse. Selv om Norge står utenfor EU, er vi en del av denne globaliseringen. Både internt i Europa, men også i verdenssamfunnet.

Flyt av varer og arbeidskraft er slik trend. Importen til Vesten kommer fra lavlønnsland. Dette fører til at noen yrkesgrupper må konkurrere med mot importen. Særlig yrkesgrupper med lav utdanning. Disse gruppene får dermed lavere lønnsvekst enn ellers. For de med høy utdanning gir importen lavere priser og dermed høyere kjøpekraft. Det gir økte forskjeller. I flere vestlige land, som USA, er dette blitt særlig synlig. Men det har en viss effekt i Norge. Også her øker forskjellene.

Globaliseringen betyr dessuten at en viktig del av makten som tidligere lå i regjering og storting er flyttet til internasjonale selskaper: Internasjonale størrelser uten ansikt, som det er umulig å stille til ansvar.

Maktesløshet

Globaliseringen har ført til uro og maktesløshet i flere vestlige land. USA og Storbritannia er to av eksemplene. Men det har også bidratt til framvekst av høyrepopulistiske partier over hele Europa. Noe som forsterker polariseringen og uroen i mange land. Også denne uroen påvirker oss.

Etterhvert som den konservative regjeringen går lenger og lenger inn i deep state, vil man kollidere mer med Sp's kjerneverdier. Det vil bli mer konservatisme og liberalisme, på bekostning av agrar- og sosialdemokrati. Da regjeringen fikk muligheten til å fortsette kunne den gå videre med å gjennomføre sin politikk slik de lovet. Sp har ingen sterk alternativ politikk men en habil retoriker på toppen, selv om han er utfordret av en trøndermafia fra tid til annen. De fleste kan arrestere Slagsvold  Vedums retorikk, siden den slett ikke er dyptpløyende. Da han klaget over for lite norsk gjennomslag i EU ble han svar skyldig siden han ble minnet på at han er en del av årsaken til at gjennomslaget nødvendigvis må bli begrenset. Han sitter ikke på mange bærekraftige svar, særlig etter at regjeringen ordnet landbruksoppgjøret i år uten å måtte gå til Stortinget. Regjeringen har utmanøvrert ham. Det er ikke tung matte å forstå at dette må irritere. 

Globaliseringen går egentlig sin gang men det er skjær i sjøen. I den siste uken har vi sett hvordan globaliseringens motstykke nasjonalismen har fått virke. Det lykkes ikke G7 å bli enige om tollsatsene, og hele politikken som disse fører med seg. Her fikk vi en forestilling i hvor mislykket nasjonalismen er fordi den står i strid med de verdier som har vært internasjonalt rådende siden 1945. Den vestlige verden ønsker egentlig ikke dette, og viste det under møtet i Canada. Nasjonalismen river ned det internasjonale byggverket og vil skape forhold som vi har jobbet oss bort fra. Jeg tror ikke dette vil være populært hos særlig mange når virkningene begynner å slå inn, fx for norsk aluminium. 

Regjeringsdannelsen i Italia gikk lenge under radaren i mediene i Norge. Først de siste rundene ble stoff for nordmenn, men resultatet er ikke noe som vil gavne Italia særlig lenge. Løsningene kan la vente på seg eller bli relativt stygge. Vil folk like at italiensk politi går gatelangs og anholder flyktninger for å deportere dem? En slik handling har noe i seg som jeg tror vi strengt tatt vil ta avstand fra. Flyktningsituasjonen i Syria er ikke bedret det siste året. Færre er på vandring til Europa, men det er fortsatt like store bevegelser av mennesker som i 2015. Siden de ikke kommer til Norge hører vi ikke om dem. Under dekke av at mange er fra Afrika og er bekvemmelighetsflyktninger skapes inntrykket av at de ikke fortjener opphold, men det er ikke afrikanerne som er Italias problem, men allerede ankomne syrere, irakere eller afghanere. Det er disse som skal deporteres ved pågripelse. Er dette bra for Europas humanitære røtter? Nasjonalismen vil sannsynligvis vise seg å tape her også. 

Et annet frontavsnitt hvor det også foregår nasjonalistiske konflikter i Europa er på grensen mellom Hellas og Tyrkia. Det foregår en praktisk talt uerklært krig de to landene mellom. Her forrige dagen måtte statsminister Tsipras helikopter få flystøtte hjemmefra da det kom for nær Tyrkia. Tyrkia sendte jagerfly for å skyte ham ned. Her er det gamle og dype uenigheter hvor man trenger mer globalisme, mer internasjonalt samarbeide for å løse konflikter. 

Jeg tror det er sneversynt å satse på Sp for å bekjempe vanskelige konflikter ute i Europa og resten av verden. Som representant for nasjonalismen, sammen Frp, har de ikke løsningene som kan endre utviklingen, eller skape de forholdene som skal til for å bygge verden mindre. Dette er fortsatt trenden, men Sp liker den ikke. Samtidig er det vanskelig å se at de er fornøyd med oppbyggingen av tollbarrierer i verden, men pipen vil få en annen låt når det blir lagt toll på landbruksprodukter. Det har bare ikke skjedd enda, men kommer det, vil Sp gråte over de nasjonalistiske trender de selv har støttet. 

Kommentar #2

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Senterpartiets grønne kamuflasje

Publisert 6 måneder siden

Senterpartiet hovedoppgave er å arbeide for at graset til bøndene er grønt. Glemt er de andre 'grønne' partienes og organisasjonenes arbeid for å bevare norsk rovdyrfauna og verning av 'urskog'.

Glemt er snaubeiting, gjødselavrenning, snauhogst, snøscooter -og traktorkjøring i utmark....

Det gjelder å holde seg der graset er grønnest

Kommentar #3

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Nasjonale saker er viktigst, når det gjelder årsaker til Sp's vekst. Kommune- og regionreformene er i en klasse for seg. Nr 2 er landbrukspoltikken som med de økte konsesjonsgrenser har medført en massiv overproduksjon og ditto intektstap. Deretter rovdyrsakene, som totalt har umyndiggjort grunneiere, næringsdrivende og bygdefolk generelt. Videre i mer tilfeldig rekkefølge politireformen, forsvarspolitikken (stikkord: Andøya), fiskeripolitikken, helseregionene, avgiftspolitikken, energipolitikken generelt og ACER spesielt. Sistnevnte har sannsynligvis splittet forholdet Ap/Sp i overskuelig fremtid. Dessuten har saken aktualisert spørsmålet om Støre er aristokrat eller (sosial)demokrat, og den har tydeliggjort de mer grunnleggende ideologiske forhold som skiller Sp fra regjeringspartiene og Ap, samt økt motstanden mot EØS ytterligere. Arbeidsinnvandringen er jo ikke hva den var, men har i dag fått en langt mer profesjonalisert form f eks i transportsektoren, der man ser utenlandske firma optimalisere sine profittmuligheter innen kabotasje (forøvrig i selskap med statseide Bring Slovakia). Slikt blir ganske dårlig mottatt lokalt i Norge, hvor godstransport har vært en viktig næring. Det samme gjelder persontransporten, der regjeringspartienes mildt sagt uklare forhold til f eks Uber har vakt mektig irratasjon og gjort Sp til selve det norske taxipartiet, både i by og land. Globalisering er så sin sak, man ser jo en rekke f eks kinesiske oppkjøp i Norge, og gleder seg ikke til fortsettelsen. Mange flere saker er også av betydning, men disse nevnte er de viktigste sett fra en  lokallagleders side. Man kunne selvsagt også nevnt hvordan det daglig merkes at sosialdemokrati er "ut" i Norge som i Europa forøvrig, og betydningen av dette ser man i de dypere valganalyser; flest nye Sp-velgere kommer fra nettopp Ap.

2 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

150 innlegg  20654 kommentarer

@Hans Ingvald Røed

Publisert 6 måneder siden

Her var det mye interessant. Jeg tar inn hele teksten din for å kommentere den bit for bit. Først la meg si at jeg tror det nære og lokalpolitiske er det aller viktigste for Sp, men ikke bare, og skrekken for EU er en sterk drivkraft. 

Nasjonale saker er viktigst, når det gjelder årsaker til Sp's vekst. Kommune- og regionreformene er i en klasse for seg. 

Jeg tror strengt tatt ikke at Sp vil konservere kommunestrukturen så til de grader at ressursene går med til å fø en kommunal overklasse. Dette er realiteten i stadig flere små kommuner. Hele kommunen stivner og blir mindre i stand til å yte de tjenestene de er pålagt, og alle vil pålegge kommunene oppgaver for at de skal være spydspisser for sin politikk. Argumentet blir derfor litt hult. Her har Slagsvold Vedum virkelig grassert med sin tomme retorikk og har lykkes i å fiske stemmer. 

Nr 2 er landbrukspolitikken som med de økte konsesjonsgrenser har medført en massiv overproduksjon og ditto intektstap.

Hvorfor klarer ikke bøndene å markedstilpasse seg? Hvorfor er det for mye lam det ene året, mangel på smør det andre og for mye svin (som er holdt under kritikkverdige forhold)? Hvorfor har vi slike basale problemer innen landbruket? 

Deretter rovdyrsakene, som totalt har umyndiggjort grunneiere, næringsdrivende og bygdefolk generelt.

Hvis man mener noe med vern av naturen hører rovdyrene hjemme der. De er en del av balansen i naturen og dermed miljø- og naturvern. Rart at man ikke kan tilpasse seg naturen. Er det kravet om å få bo i elgvald og ulvesoner som står i veien for logikken?

Videre i mer tilfeldig rekkefølge politireformen

Hva er det landbefolkningen gjør som betinger at det sitter en lensmann i hver bygd uten at det er behov for dem? Det er ikke nok kriminalitet i bygdene til at det forsvarer tilstedeværelse slik det var før. Da er det bedre å bruke ressursene der de trengs. Det gjør da også bønder? 

forsvarspolitikken (stikkord: Andøya)

Forsvarspolitikken er i endring. Trusselen er under endring. I dag trengs det storsatsning på cyberforsvar. Man kan ikke møte fremtidens utfordringer med bare heimevernssoldater som har vært på rep tre ganger. Det må mer kraftfulle midler til. Forsvarsstudien gir svar på dette. Distriktspolitikk er ikke nødvendigvis forsvarspolitikk lenger. Vi skal ha bærekraftige samfunn i grisgrendte strøk, men ikke ved å opprettholde militærleirer uten at de er basert på forsvarsoppgaver. 

fiskeripolitikken, helseregionene

Bedre å samle sykehusene og deres ekspertise slik at operasjoner og behandling generelt blir tryggere fremfor at en lokallege skjærer og lapper på pasientene uten å ha den nødvendige erfaring. 

avgiftspolitikken, energipolitikken generelt og ACER spesielt. Sistnevnte har sannsynligvis splittet forholdet Ap/Sp i overskuelig fremtid.

Det var i spørsmålet om Acer Slagsvold Vedum klaget til Barth-Eide på at Norge hadde for liten innflydelse i Europa og ble satt på plass med det manglende medlemskapet i EU. Da ble selv odelsbonden taus, De. Hans tomme retorikk var avslørt. 

Dessuten har saken aktualisert spørsmålet om Støre er aristokrat eller (sosial)demokrat,

Bønder kan være rike og beherske kniv og gaffel. Hvorfor er det feil at en formann i Ap er rik og dannet?

og den har tydeliggjort de mer grunnleggende ideologiske forhold som skiller Sp fra regjeringspartiene og Ap, samt økt motstanden mot EØS ytterligere. 

Hvordan gir den økte EØS-motstanden seg utslag? Organiserer dere et arbeide for å eksportere norske landbruksprodukter til områder som ligger bortenfor EU og har lavere økonomisk bærekraft enn landene i vår egen krets? Hvor mye vil Sp at bøndene skal gi avkall på for å stå utenfor EØS? Skal resten av folket betale mer for å huse folk på bygdene, slik som i Finnmark?

Arbeidsinnvandringen er jo ikke hva den var

Er det ikke lenger polakker som tar fjøsstellet? 

Globalisering er så sin sak, man ser jo en rekke f eks kinesiske oppkjøp i Norge, og gleder seg ikke til fortsettelsen. 

Før Nord-Trøndelag ble Trøndelag nektet man et kinesisk selskap å bygge bro over Beitstadfjorden. Etter mange krumspring får kineserne nå adgang til å bygge en bro 40 mio billigere enn neste anbyder. Norge og norske foretak så vel som europeiske må lære seg å utvikle strukturer som kan møte konkurransen, akkurat slik man gjør på landsbygden i utallige andre sammenhenger. Det er ingen prinsipiell forskjell, bortsett fra noen nuller før kommaet. 

Mange flere saker er også av betydning, men disse nevnte er de viktigste sett fra en  lokallagleders side. Man kunne selvsagt også nevnt hvordan det daglig merkes at sosialdemokrati er "ut" i Norge som i Europa forøvrig, og betydningen av dette ser man i de dypere valganalyser; flest nye Sp-velgere kommer fra nettopp Ap.

De nordiske sosialdemokratiene har vært skånet for tap i oppslutning slik de har opplevet i andre europeiske land. Litt forsinket skjer dette nå. Vinnerne ser ut til å være populistene og de nasjonalistiske radikalerne. I Frankrike fikk sosialdemokratene under 10% oppslutning i siste valg. Storbritannia er et unntak for tiden, men mye pga topartisystemet. I Sverige raser SD sammen nettopp til fordel for tradisjonell totalitarisme av mer rå og usminket type fra mindre kontrollerbare krefter. Neppe et drømmescenario for noen Sp-velger. Jeg tror Sp er i en prematur eufori over Aps reduksjon. Det kan fort bli som å tisse i Felleskjøpkjeledressen. 

Kommentar #5

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Njål Kristiansen

Publisert 6 måneder siden

Man kan sikkert more seg med å karikere Sp som et bakstreversk bondeparti, som snart vil falle til jorden som en potetsekk.. Faktum er derimot at vi var valgets vinner i 2017, og har fortsatt fremgangen på meningsmålinger senere. Til din orientering fikk man drøyt 300.000 stemmer. Norge har ca 40.000 bønder. Så NOEN andre stemmer også Senterpartiet.

1 liker  

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 99 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 81 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 60 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 48 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 42 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 4 timer siden / 27 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 98 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 262 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76977 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43287 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34721 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19982 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18983 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 98 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 71 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 81 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 74 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 85 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 166 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 344 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 160 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 99 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 81 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 60 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 48 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 42 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 4 timer siden / 27 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 98 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 262 visninger
Les flere